Bråtan (Bærum gnr 67/9): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(formatert) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Bråtan (Bærum gnr 67/9)|Bråtan]] ''' (gnr. 67/9 i [[Bærum | '''[[Bråtan (Bærum gnr 67/9)|Bråtan]] ''' (gnr. 67/9 i [[Bærum kommune|Bærum]] var opprinnelig en [[finneplass]], så en [[leilending]]splass under [[Bærums Verk]], som først i 1919 ble solgt fra Bærums Verk til brukeren. Bråtan var da på ca. 70 mål innmark og ca 200 mål skog. I 1939 var Bråtan på 350 dekar, hvorav 70 dekar var jordbruksareal og 60 dekar barskog. Besetningen var på 3 hester, 3 kalver, 4 unge okser, 5 kuer, 2 fetesvin, 10 sauer, 6 lam og 22 høns. Bonden Søren Bråtan dyrket 3 dekar havre, 10 dekar grønnfôr, 1 dekar poteter og 0,5 dekar nepe. Etter [[andre verdenskrig|krigen]] har Bråtan drevet servering til skiturister. I dag er det ingen gårdsdrift på Bråtan. | ||
[[Kategori:Bærum kommune]] | [[Kategori:Bærum kommune]] | ||
Sideversjonen fra 21. jun. 2017 kl. 07:02
Bråtan (gnr. 67/9 i Bærum var opprinnelig en finneplass, så en leilendingsplass under Bærums Verk, som først i 1919 ble solgt fra Bærums Verk til brukeren. Bråtan var da på ca. 70 mål innmark og ca 200 mål skog. I 1939 var Bråtan på 350 dekar, hvorav 70 dekar var jordbruksareal og 60 dekar barskog. Besetningen var på 3 hester, 3 kalver, 4 unge okser, 5 kuer, 2 fetesvin, 10 sauer, 6 lam og 22 høns. Bonden Søren Bråtan dyrket 3 dekar havre, 10 dekar grønnfôr, 1 dekar poteter og 0,5 dekar nepe. Etter krigen har Bråtan drevet servering til skiturister. I dag er det ingen gårdsdrift på Bråtan.
|
Bråtan (Bærum gnr 67/9) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |