Bråtebruket på Toten: Forskjell mellom sideversjoner

referansar
(referansar)
Linje 13: Linje 13:
I 16- og 1700-talskjelder frå Toten er nemningane bråte og sve brukte om einannan. Rettssaka frå 1648, som vi har skrivi om ovanfor, handlar om «en Rueg Suee», medan vi i rettssaka frå 1658 høyrer at dei «nedergroff den Roug i Brotten». I matrikkelen frå 1669 er uttrykka Braatteland og Suæland brukte side om side. I 1767 vart det haldi grensegangssak mellom Prestmarka og Jutulrud på Eina. Presten, Peder Heuch, skreiv om saka i kallsboka for Toten. Også han bruker uttrykka bråte og sve om einannan når han skriv om «en gammel Braate eller Sve kaldet Monse Sveen» og «paa dette Sted var Braate paa begge Sider af Deelestrækningen […] Jonas Sønstebye udviiste paa den Østre Siide af disse Sveer […]».  
I 16- og 1700-talskjelder frå Toten er nemningane bråte og sve brukte om einannan. Rettssaka frå 1648, som vi har skrivi om ovanfor, handlar om «en Rueg Suee», medan vi i rettssaka frå 1658 høyrer at dei «nedergroff den Roug i Brotten». I matrikkelen frå 1669 er uttrykka Braatteland og Suæland brukte side om side. I 1767 vart det haldi grensegangssak mellom Prestmarka og Jutulrud på Eina. Presten, Peder Heuch, skreiv om saka i kallsboka for Toten. Også han bruker uttrykka bråte og sve om einannan når han skriv om «en gammel Braate eller Sve kaldet Monse Sveen» og «paa dette Sted var Braate paa begge Sider af Deelestrækningen […] Jonas Sønstebye udviiste paa den Østre Siide af disse Sveer […]».  


Slik uttrykka bråte og sve og bråtebruk og svedjebruk er brukte, går det ikkje an å skilje mellom dei. Dei betyr det same, brenning av skog der dyrking av jordbruksvekstar er hovudformålet. I 1722 skreiv tidlegare amtmann i Lister og Mandals amt, Povel Juel: «Braader, eller Svee, det er en Ager som giøres i Skover». Trea, «som i gemeen ere Gran eller Fure-Træer» blir hogne om våren og ligg til neste vår, da blir dei brende.<ref>Juel, 1722, s. 34.</ref>. «Bråtån brente dom tel rugsveer», fortel Even Lundby frå Furnes (Lundby, 1947, s. 255). Her bruker han uttrykka bråte og sve slik dei er definerte under oppslagsordet sve i Nynorskordboka: «Stykke i skogen som er rydda og kultivert med brotebrenning». Ivar Aasen har to definisjonar av ein bråte: «1) en Hob af nedbrudte el. nedhuggede Træer» og «2) et Stykke Mark, som ryddes ved Afbrændning og derefter tilsaaes». Definisjon 2 av bråte hos Aasen samsvarar med definisjonen av sve i Nynorskordboka. (Nynorskordboka, 1989, s. 711; Aasen, 1918, s. 83). Det spelar heller ikkje noka rolle for namnebruken om bråten eller svea er brend i barskog eller lauvskog.
Slik uttrykka bråte og sve og bråtebruk og svedjebruk er brukte, går det ikkje an å skilje mellom dei. Dei betyr det same, brenning av skog der dyrking av jordbruksvekstar er hovudformålet. I 1722 skreiv tidlegare amtmann i Lister og Mandals amt, Povel Juel: «Braader, eller Svee, det er en Ager som giøres i Skover». Trea, «som i gemeen ere Gran eller Fure-Træer» blir hogne om våren og ligg til neste vår, da blir dei brende.<ref>Juel, 1722, s. 34.</ref> «Bråtån brente dom tel rugsveer», fortel Even Lundby frå Furnes.<ref>Lundby 1947, s. 255</ref> Her bruker han uttrykka bråte og sve slik dei er definerte under oppslagsordet sve i Nynorskordboka: «Stykke i skogen som er rydda og kultivert med brotebrenning». [[Ivar Aasen]] har to definisjonar av ein bråte: «1) en Hob af nedbrudte el. nedhuggede Træer» og «2) et Stykke Mark, som ryddes ved Afbrændning og derefter tilsaaes». Definisjon 2 av bråte hos Aasen samsvarar med definisjonen av sve i Nynorskordboka.<ref>Nynorskordboka 1989, s. 711; Aasen 1918, s. 83</ref> Det spelar heller ikkje noka rolle for namnebruken om bråten eller svea er brend i barskog eller lauvskog.


== Finnar, totningar og bråterugen ==
== Finnar, totningar og bråterugen ==
Veiledere, Administratorer
173 321

redigeringer