Brannkommune

Brannkommune var navnet på en kommunal enhet eller særkommune som var opprettet for å ta seg av brannvernet i et tettbygd distrikt utenfor en kjøpstad. Den alminnelige brannforordningen av 18. august 1767 fastslo at hver enkelt kjøpstad skulle organisere et brannvesen. Lov av 26. august 1854 «om tillegg til og endringer i lovgivningen om brannvesenet» (ofte kalt brannloven av 1854) bestemte at det også ble organisert et brannvesen i ladesteder eller husansamlinger på landet som ikke utgjorde en egen kommune. Fogden fikk ansvar for gjennomføringen av ordningen. Det skulle velges fem mann som fikk i oppdrag å representere huseierne på stedet. Disse skulle forestå utligningen av fellesutgifter. Dersom det var opprettet bygningskommune, ble det senere åpnet for at denne kunne ta seg av funksjonene som brannkommune.

Brannkommuner: Et svar på industrialisering og urbanisering

Ordningen med egne brannkommuner for tettbygde strøk utenfor kjøpstedene var et uttrykk for den sterke industrialiseringen og urbaniseringen på 1800-tallet, som gjorde at den gamle byoppfatningen –som forutsatte at byer var nærmest statiske størrelser – ble utfordret og gradvis endret. Endringene kom enda sterkere til uttrykk i brannloven av 1908, som avløste forordningen av 1767 med tilleggslov av 1854. Loven av 1908 omfattet primært alle landets byer med eget bystyre, men den kunne også gjøres gjeldende for byer uten eget bystyre og for landdistrikter utenom byggebeltet og forstedene. Ansvaret for brannvesenet eller brannforretningene skulle i disse tilfellene ligge hos herredsstyret, men Kongen kunne også bestemme at det skulle opprettes en egen brannkommune for området. Hvis dette ble besluttet, skulle bygningskommunestyret overta ansvaret for brannvesenet fra herredsstyret. I hovedtrekk fortsatte denne ordningen helt fram til ordningen med brannkommuner ble avskaffet ved lov i 1970. Da var allerede ordningen i praksis nærmest avskaffet. Ifølge Bergen byarkiv ble landets siste brannkommune, Ytre Arna brannkommune, avskaffet i 1970.[1]

Litteratur

  • Hovland, Edgar: «Grotid og glanstid. 1837-1920» i Næss, Hans Eyvind, Edgar Hovland, Tore Grønlie, Harald Baldersheim og Rolf Danielsen: Folkestyre i by og bygd. Norsk kommuner gjennom 150 år. Universitetsforlaget 1987.
  • Mykland, Liv og Kjell Olav Masdalen: Administrasjonshistorie og arkivkunnskap. Kommunene, Universitetsforlaget 1987.

Referanser