Skribenter
21 197
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
Halvors andrefødte, Albert Halvorsen (1869 – 1963) ble bruker av Brattberget etter faren. Han ble i årene 1914 til 1925 far til fem barn. Ved folketellingen i 1900 bodde Albert, ugift sønn og tømmerhogger, i Brattberget sammen med sine foreldre, noe han fortsatt gjorde 10 år senere. Han hadde da steget i gradene og var i 1910 ''"skogsfuldmægtig"'' hos Westye Egeberg som eide Skansgårdskogen. | Halvors andrefødte, Albert Halvorsen (1869 – 1963) ble bruker av Brattberget etter faren. Han ble i årene 1914 til 1925 far til fem barn. Ved folketellingen i 1900 bodde Albert, ugift sønn og tømmerhogger, i Brattberget sammen med sine foreldre, noe han fortsatt gjorde 10 år senere. Han hadde da steget i gradene og var i 1910 ''"skogsfuldmægtig"'' hos Westye Egeberg som eide Skansgårdskogen. | ||
På Brattberget var det innlosjert ni menn under folketellingen torsdag 1. desember dette året. Disse hadde midlertidig tilhold på Brattbakken og var alle skogsarbeidere og gårdbrukere,[[Fil:Brattberget under Skansgården Kongsvinger tømmerstue.jpg|miniatyr|350x350pk|''Ned for veien er det et tømmerhus gjemt i skogen.'' {{Byline|Per Tore Broen|2020}}|alt=]] så det må ha pågått tømmerdrift i området i nærheten av plassen. | På Brattberget var det innlosjert ni menn under folketellingen torsdag 1. desember dette året. Disse hadde midlertidig tilhold på Brattbakken og var alle skogsarbeidere og gårdbrukere,[[Fil:Brattberget under Skansgården Kongsvinger tømmerstue.jpg|miniatyr|350x350pk|''"Ned for veien er det et tømmerhus gjemt i skogen."'' {{Byline|Per Tore Broen|2020}}|alt=]] så det må ha pågått tømmerdrift i området i nærheten av plassen. | ||
[[Rudolf Bråten]] skrev dette etter å ha besøkt Brattberget i 1976: {{sitat|En gjenvokst plass, noe åpent ved husene. Ved stua står et epletre slik som på mange forlatte bruk. Låven som har stått i selve bratta er nedrevet og materialene er fraktet vekk. Den har vært av nyere dato. Stue og fjøs oppe på flata. Veien kommer ned for låven, gjennom det som en gang har vært jordet. Den går ikke lenger enn til stua. Ned for veien er det et tømmerhus gjemt i skogen. | [[Rudolf Bråten]] skrev dette etter å ha besøkt Brattberget i 1976: {{sitat|En gjenvokst plass, noe åpent ved husene. Ved stua står et epletre slik som på mange forlatte bruk. Låven som har stått i selve bratta er nedrevet og materialene er fraktet vekk. Den har vært av nyere dato. Stue og fjøs oppe på flata. Veien kommer ned for låven, gjennom det som en gang har vært jordet. Den går ikke lenger enn til stua. Ned for veien er det et tømmerhus gjemt i skogen. | ||