Brattberget under Skansgården: Forskjell mellom sideversjoner

| type = [[Husmannsplass]]

|sokn=Vinger|bnr=Umatrikulert|bilde=Brattberget gnr. 6 Kongsvinger 1976.jpg|bildetekst=Husmannsplassen Brattberget på Vinger Finnskog.{{Byline|[[Rudolf Bråten]]|1976}}|altnavn=Bratberget, Villandtorpet}}

'''[[Brattberget under Skansgården|Brattberget]]''' er ikke av de eldste [[Husmannsplasser|husmannsplassene]] under [[Skansgarden|Skansgården]] på [[Vinger Finnskog]] i tidligere [[Vinger kommune|Vinger kommune.]] Den er nevnt i 1767 da Johan Mattisen og Berte Olsdatter hadde datteren Olea til dåpen. Siden nevnes ikke Brattberget før i 1792 da Erik Eriksen og Marie Mattisdatter bod­de her.

Anders Olsen fra Ingelsrud som var gift med Berte Bergersdatter fra [[Volden under Skansgården|Volden]] var her noe senere. I 1820-årene kom Gustav Pedersen fra [[Bendikstorpet under Skansgården|Bendikstorpet]] (1792 – 1858) til Brattberget, og denne familien har vært her siden.

Gustav giftet seg i 1824 med Lisbet Hansdatter født 1792 fra Brandval. Hun døde ung, 40 år gammel, og Gustav giftet seg på nytt i 1833 med Ingeborg Torgalsdatter født 1801 fra [[Tekstebakken under Skinnarbøl|Tekstebakken]]. Hun ble mor til de fire yngste av av Gustavs ni barn. Sønnene, Ole født 1835 og Halvor Gustavsen (1838 – 1923), var begge med hver sin familie brukere av Brattberget under folketellingene fra 1865 til 1891.  

Ole var gift med Gunhild Eriksdatter født 1836 fra Vasta­berget og fikk åtte barn i årene 1860 til 1876. Halvors kone var Anne Andersdatter (1833 – 1920) fra [[Sør-Odal]] og hadde fire barn.  

I 1865 sådde hver av de to brødrene ¼ [[Leksikon:Tønne|tønne]] bygg, ½ tønne blandingskorn og satt 3 tønner poteter. Mens Ole fødde 3 kyr, 7 sauer og 1 geit, fødde Halvor 3 kyr og 6 får. Det var åtte beboere på Brattberget dette året, og begge brødrene er oppgitt å være husmenn med jord. Moren, Ingeborg, bor sammen med dem som føderådskone.

Mye tyder på at brødrene delte plassen likt mellom seg, for 10 år senere kunne begge så 3 skjepper bygg, 3 skjepper havre, 1/4 tønne blandkorn og sette 3 tønner poteter. Begge hadde også 2 kyr og et lite antall sauer. Moren var gått bort før 1875, men ungeflokken hadde økt slik at det da var 13 personer under samme tak - det var kun ett bebodd hus i Brattberget i 1875.

Men ved folketellingen for 1891 ser det ut til at de to familiene bodde adskilt da bostedet for brødrene var henholdsvis 040 og 041 Bratberget.

Ole Gustavsens familie flyttet fra Brattberget før 1900, mens Halvor fortsatt var ''[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]]'' på plassen både i 1900 og 1910.  

Halvors andrefødte, Albert Halvorsen (1869 – 1963) ble bruker av Brattberget etter faren. Han ble i årene 1914 til 1925 far til fem barn. Ved folketellingen i 1900 bodde Albert, ugift sønn og tømmerhogger, i Brattberget sammen med sine foreldre, noe han fortsatt gjorde 10 år senere. Han hadde da steget i gradene og var i 1910 ''"skogsfuldmægtig"'' hos Westye Egeberg som eide Skansgårdskogen.

På Brattberget var det innlosjert ni menn under folketellingen torsdag 1. desember dette året.  Disse hadde midlertidig tilhold på Brattbakken og var alle skogsarbeidere og gårdbrukere,[[Fil:Brattberget under Skansgården Kongsvinger tømmerstue.jpg|miniatyr|350x350pk|''"Ned for veien er det et tømmerhus gjemt i skogen."'' {{Byline|Per Tore Broen|2020}}|alt=]] så det må ha pågått tømmerdrift i området i nærheten av plassen.

[[Rudolf Bråten]] skrev dette etter å ha besøkt Brattberget i 1976: {{sitat|En gjenvokst plass, noe åpent ved husene. Ved stua står et epletre slik som på mange forlatte bruk. Låven som har stått i selve bratta er nedrevet og materialene er fraktet vekk. Den har vært av nyere dato. Stue og fjøs oppe på flata. Veien kommer ned for låven, gjennom det som en gang har vært jordet. Den går ikke lenger enn til stua. Ned for veien er det et tømmerhus gjemt i skogen.

På kart fra 1800 finnes ikke plassen Brattberget. Oppe på en høyde i ber­get, Brattberget, lå den gang Skansgard sæter, straks ovenfor nåværende plassen, Brattberget. En annen plass lå der på de gamle kart, Villandstor­pet, som synes ligge der nåværende plassen Brattberget ligger. Ei myr lig­ger det der, Velandsmyra, som antagelig har navnet etter Villandstorpet. Myra går like til nåværende Masterudveien.|Rudolf Bråten}}

== Kilder og litteratur ==

* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1), side 154''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=157}}

* Bråten, Rudolf: ''Brandval Finnskog bosetting''. Utg. Solør-Värmland finnkulturforening. 1992. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012071908158|side=63}}.

* {{Folketelling|pf01058240000231|Erik Eriksen, Schandsgaarden|1801|Vinger prestegjeld|}}

* {{Folketelling|bf01038039003814|Bratberget|1865|Vinger prestegjeld|}}

* {{Folketelling|bf01052067000777|Bratberget|1875|Vinger prestegjeld|}}

* {{Folketelling|pf01052733001854|Ole Gustafs., Bratberget|1891|Vinger herred|}}

* {{Folketelling|pf01052733001861|Halvor Gustafs., Bratberget|1891|Vinger herred|}}

* {{Folketelling|pf01037058002829|Halvor Gustavsen Bratberget|1900|Vinger herred|}}

* {{Folketelling|pf01036405003635|Halvor Gustavsen, Bratberget|1910|Vinger herred|}}

{{Artikkelkoord|60.1668263|N|12.2361749|Ø}}