Brudleruta: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
1 685 byte lagt til ,  16. apr. 2018
{{bm}}
({{bm}})
(12 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 22: Linje 22:
==Kulturminner og severdigheter langs ruta==
==Kulturminner og severdigheter langs ruta==
{{thumb | Johan Sunde1949.jpg | Johan og Annemor Sunde ved brudlene på Josdalshei i 1949. Johan forteller at de gikk i beksømstøvler, og at det hadde fått nye fiskestenger som skulle brukes til matauk.}}
{{thumb | Johan Sunde1949.jpg | Johan og Annemor Sunde ved brudlene på Josdalshei i 1949. Johan forteller at de gikk i beksømstøvler, og at det hadde fått nye fiskestenger som skulle brukes til matauk.}}
Langs hele brudleruta finnes det flere kulturminner som viser hvordan naturressursene har blitt utnyttet gjennom en lang tidsperiode. Det er flere fangstanlegg langs Brudledruta. I nærheten av det store feltet med brudler  på Josdalheii er det funnet deler av et ledegjerde som har vært en del av et større anlegg. Slike tørrmurte konstruksjoner er vanlige mange steder i snaufjellet. I tilknytning til ledegjerde kan man også finne bogasteller hvor jegerne har sittet og ventet med pil og bue for å skyte dyrene. Her er også minner som viser at vegfarende hadde fantasien i orden, som de store steinene som har fått navnene ''Løven'' og ''Prinsen''. Det er også flere støler langs ruta, men i dag er det ingen aktiv stølsdrift på noen av disse.
Langs hele brudleruta finnes det flere kulturminner som viser hvordan naturressursene har blitt utnyttet gjennom en lang tidsperiode. Det er flere fangstanlegg langs Brudledruta. I nærheten av det store feltet med brudler  på Josdalheii er det funnet deler av et ledegjerde som har vært en del av et større anlegg. Slike tørrmurte konstruksjoner er vanlige mange steder i snaufjellet. I tilknytning til ledegjerde kan man også finne bogasteller hvor jegerne har sittet og ventet med pil og bue for å skyte dyrene. Her er også minner som viser at vegfarende hadde fantasien i orden, som de store steinene som har fått navnene ''Løven'' og ''Prinsen''.  


Ved Salmeli finnes en av de lengste og mest intakte buveier i Kvinesdal kommune. En buvei er en vei som er inngjerdet med langsgående steingjerder. Ofte går den fra går den fra gården til et utmarksbeite.  Buveiene opptrer fra i forbindelse med jernalderen og kan ha sammenheng med framveksten av jernaldergårder.
Det er i hovedsak to steder langs ruta at selve brudlene kan sees: den største ansamlingen ligger på Jostdalsheii, og en litt mindre ved Rundatjødnreet/Snøfonnskardet  
Det er i hovedsak to steder langs ruta at selve brudlene kan sees: den største ansamlingen ligger på Jostdalsheii, og en litt mindre ved Rundatjødnreet/Snøfonnskardet  
Det er også flere støler langs ruta, men i dag er det ingen aktiv stølsdrift på noen av disse. Ved Salmeli finnes en av de lengste og mest intakte buveier i Kvinesdal kommune. En buvei er en vei som er inngjerdet med langsgående steingjerder. Ofte går den fra går den fra gården til et utmarksbeite.  Buveiene opptrer fra i forbindelse med jernalderen og kan ha sammenheng med framveksten av jernaldergårder.
====Utvalgte kulturminner langs Brudleruta (med lenker til Riksantikvarens Kulturminnesøk): ====
.
{|- class="wikitable"
|-
! Kulturminne!! Beskrivelse!! Kulturminnesøk ID
|-
| Løven og Prinsen || Steinformasjon som minner om ei løve. Varden i nærheten kalles prinsen||[https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Floven-og-prinsen Løven og Prinsen]
|-
| Austegårdsveien || Flere hundre år gammel stølsvei || [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F156458 156458]
|-
| Brudlene på Josdalsheia || Brudlene på Josdalheii er den største samlingen av brudled i Agder – totalt 14. Brudled nr 8 er på hele 73 steiner og er 18 meter lang. || [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F64239 64239]
|-
| Atlakstøl || Én av flere gamle støler langs ruta|| [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F109500 109500]
|-
| Salmeli || Bygningene på de tre brukene fra Salmeli er fra ulike tidsepoker. Den eldste er "Løa over bekken" som er fra siste halvdel av 1600-tallet.|| [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fsalmeli Salmeli]
|-
| Brudledene ved Snøfonnskaret || Brudledet i øst-vest retning består av 33 steiner. Enkelte av steinene er små, og kan ha vært lagt der av et barn. || [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F162274 162274]
|}


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
*Om livet på Salmeli på Digitalt fortalt [http://digitaltfortalt.no/things/salmeli-i-kvinesdal/H-DF/DF.7535]
*Om livet på Salmeli på Digitalt fortalt [http://digitaltfortalt.no/things/salmeli-i-kvinesdal/H-DF/DF.7535]
*Om Historiske vandreruter på UT.no [http://ut.no/gruppe/8.1913/]
*Turforslag på UT.no [https://www.ut.no/tur/2.17280/]
*Nettside for prosjektet Historiske vandreruter [http://www.historiskevandreruter.no/]


==Referanser==
==Referanser==
Linje 49: Linje 70:
[[Kategori:Kvinesdal kommune]]
[[Kategori:Kvinesdal kommune]]
{{F2}}
{{F2}}
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer

Navigasjonsmeny