494
redigeringer
m
→Beskrivelse av turen
m (bildetekst) |
|||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
Mellom Djupetjødn og Moldbrodvatnet finner du «Løven» og «Prinsen». Stien fortsetter i relativt flatt lende mot Holmevatn hvor du finner brudelene og et fangstanlegg, sannsynligvis fra steinalderen. Her er det også flott utsikt mot Hovknuden. Stien fortsetter videre i nordøstlig retning, før den går ned skaret i Josdalen og kommer ut på den gamle kirkeveien ved Hovknutsvatnan. Her kan veien enten følges vestover mot Diplane og Snøfonnskardet hvor det også er et stort felt med brudler, eller fortsette østover mot [[Atlakstølen]] og ned til Salmeli. Stien følger langs en flott bekk, gjennom et frodig dallandskap ned til Bakketjødn. Her går bekken utfor og ned mot Salmeli hvor det er overnattingsmuligheter i den gamle Løa over bekken (lenke kulturminnesøk). Bekken krysses på bru på flatene, det er muligheter for overnatting i tilknytning til bruket "der oppe" eller du gå ut gjennom buvegen til p-plassen ved grinda. Det er selvsagt også muligheter for å starte turen ved Salmeli, men da er det telt som er alternativ til overnatting hvis den skal være en to-dagers tur. | Mellom Djupetjødn og Moldbrodvatnet finner du «Løven» og «Prinsen». Stien fortsetter i relativt flatt lende mot Holmevatn hvor du finner brudelene og et fangstanlegg, sannsynligvis fra steinalderen. Her er det også flott utsikt mot Hovknuden. Stien fortsetter videre i nordøstlig retning, før den går ned skaret i Josdalen og kommer ut på den gamle kirkeveien ved Hovknutsvatnan. Her kan veien enten følges vestover mot Diplane og Snøfonnskardet hvor det også er et stort felt med brudler, eller fortsette østover mot [[Atlakstølen]] og ned til Salmeli. Stien følger langs en flott bekk, gjennom et frodig dallandskap ned til Bakketjødn. Her går bekken utfor og ned mot Salmeli hvor det er overnattingsmuligheter i den gamle Løa over bekken (lenke kulturminnesøk). Bekken krysses på bru på flatene, det er muligheter for overnatting i tilknytning til bruket "der oppe" eller du gå ut gjennom buvegen til p-plassen ved grinda. Det er selvsagt også muligheter for å starte turen ved Salmeli, men da er det telt som er alternativ til overnatting hvis den skal være en to-dagers tur. | ||
Hvis turen tas som en to-dagers går neste etappe opp igjen fra Salmeli til Atlakstølen og til stiskillet ved Hovknutsvatnan. Her går løypa på sydsiden av Hovknutsvatnan, slakt oppover mot Leitet og til det lille vannet Diplane og videre til Snøfonnskardet hvor det er et felt med brudler og en halfarstein. Veien gikk videre ned [[Guddal]], men her er brudleruta lagt sørøstover opp mot Hovsknuten. På toppen av Hovsknuten (920 moh) er utsikten storslagen utover et typisk villmarkspreget, heielandskap i Indre Agder. Her er det områder uten tekniske inngrep ([[INON]]) som er viktige for spesielle fuglearter og villrein. Fra Hovsknuten følges stien ned til Moldbrottjørni og videre tilbake til utgangspunktet ved Ravnestølen og Josdalen. | Hvis turen tas som en to-dagers går neste etappe opp igjen fra Salmeli til Atlakstølen og til stiskillet ved Hovknutsvatnan. Her går løypa på sydsiden av Hovknutsvatnan, slakt oppover mot Leitet og til det lille vannet Diplane og videre til Snøfonnskardet hvor det er et felt med brudler og en "halfarstein" (stein som markerer at man er halvveis). Veien gikk videre ned [[Guddal]], men her er brudleruta lagt sørøstover opp mot Hovsknuten. På toppen av Hovsknuten (920 moh) er utsikten storslagen utover et typisk villmarkspreget, heielandskap i Indre Agder. Her er det områder uten tekniske inngrep ([[INON]]) som er viktige for spesielle fuglearter og villrein. Fra Hovsknuten følges stien ned til Moldbrottjørni og videre tilbake til utgangspunktet ved Ravnestølen og Josdalen. | ||
==Kulturminner og severdigheter langs ruta== | ==Kulturminner og severdigheter langs ruta== | ||