Veiledere, Administratorer
173 366
redigeringer
korr., utdrag, F2
(retter lenker) |
(korr., utdrag, F2) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb |Rutekart Sirdalsheia.jpg| Ruta kan gås fra Josdal til Sirdal eller som en rundtur. Detlajert rutekart finnes på UT.no}} | <onlyinclude>{{thumb|Rutekart Sirdalsheia.jpg| Ruta kan gås fra Josdal til Sirdal eller som en rundtur. Detlajert rutekart finnes på UT.no.}} | ||
'''Brudleruta''' er en historisk vandrerute som går langs en gammel ferdselvei mellom kommunene [[Sirdal kommune|Sirdal]] og [[Kvinesdal kommune|Kvinesdal]]. Ruta er i dag laget som en rundtur hvor det er mulig å starte enten fra [[Josdal]] eller fra [[Salmeli]] i Kvinesdal. | '''[[Brudleruta]]''' er en historisk vandrerute som går langs en gammel ferdselvei mellom kommunene [[Sirdal kommune|Sirdal]] og [[Kvinesdal kommune|Kvinesdal]]. Ruta er i dag laget som en rundtur hvor det er mulig å starte enten fra [[Josdal]] eller fra [[Salmeli]] i Kvinesdal. </onlyinclude> | ||
==Historie== | ==Historie== | ||
{{thumb| Brudler.jpeg| Flyfoto av brudlene på Josdalshei}}Navnet brudleruta har sitt utgangspunkt i | {{thumb| Brudler.jpeg| Flyfoto av brudlene på Josdalshei}} | ||
<onlyinclude>Navnet brudleruta har sitt utgangspunkt i «brudled» – et brudefølge. I [[Agder]] er det spesielle at et brudled ikke bare var selve brudefølget, men også en rad med steiner lagt etter hverandre i en linje på bart fjell. Historien forteller at det var brudefølget som la steinene til minne om bryllupsdagen da brudefølget gikk over heia. Det kunne være heieovergangen mellom bryllupsgården og kirken, eller det kunne være heieovergangen der bruden kom i fra og heieovergangen der brudgommen kom i fra. For hver deltaker i brudefølget ble det lagt ned en sten. Historien forteller at de største steinene skulle symbolisere brud og brudgom. I noen brudler finnes det mindre steiner, og det var gjettet på at det var barn som la ned de små steinene.</onlyinclude> | |||
Brudeldene ligger ofte på steder hvor det var naturlig å hvile, enten på halvveien eller på det høyeste punktet på heieovergangen. Hvorfor det ble lagt brudled er usikkert – kanskje var det for å holde onde ånder unna brudefølget? Enkelte mener at det kan ha sitt opphav i Bibelen. Å legge brudled var en gammel tradisjon, kjent fra 1600–tallet i inder Agder og det siste kjente ble lagt i 1916. | Brudeldene ligger ofte på steder hvor det var naturlig å hvile, enten på halvveien eller på det høyeste punktet på heieovergangen. Hvorfor det ble lagt brudled er usikkert – kanskje var det for å holde onde ånder unna brudefølget? Enkelte mener at det kan ha sitt opphav i Bibelen. Å legge brudled var en gammel tradisjon, kjent fra 1600–tallet i inder Agder og det siste kjente ble lagt i 1916. | ||
I følge Harald Polden <ref>Hagelands, Torfinn Stå i stein, 2013</ref> kommer det tydelig frem at det første "brudefølget" av steiner ikke måtte røres, selv når det minket på egnede steiner. Steinene som var lagt skulle ligge i fred. I tillegg til at veien var en gammel kirkevei var den også brukt som krøttervei når bøndene skulle ha dyrene vestfra over til heiene ved Knaben. Veien var også en ridevei, og det er kjent at turister begynte å bruke veien svært tidlig. | I følge Harald Polden <ref>Hagelands, Torfinn Stå i stein, 2013</ref> kommer det tydelig frem at det første "brudefølget" av steiner ikke måtte røres, selv når det minket på egnede steiner. Steinene som var lagt skulle ligge i fred. I tillegg til at veien var en gammel kirkevei var den også brukt som krøttervei når bøndene skulle ha dyrene vestfra over til heiene ved Knaben. Veien var også en ridevei, og det er kjent at turister begynte å bruke veien svært tidlig. | ||
| Linje 39: | Linje 41: | ||
[[Kategori:Sirdal kommune]] | [[Kategori:Sirdal kommune]] | ||
[[Kategori:Kvinesdal kommune]] | [[Kategori:Kvinesdal kommune]] | ||
{{F2}} | |||