Brudleruta: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
(lagt til kilde)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:


==Historie==
==Historie==
{{thumb| Brudler.jpeg| Flyfoto av brudlene på Jasodalshei}}Navnet brudleruta har sitt utgangspunkt i "brudled" – et brudefølge. I Agder er det spesielle at et brudled ikke bare var selve brudefølget, men også en rad med steiner lagt etter hverandre i en linje på bart fjell. Historien forteller at det var brudefølget som la steinene til minne om bryllupsdagen da brudefølget gikk over heia. Det kunne være heieovergangen mellom bryllupsgården og kirken, eller det kunne være heieovergangen der bruden kom i fra og heieovergangen der brudgommen kom i fra.  For hver deltaker i brudefølget ble det lagt ned en sten. Historien forteller at de største steinene skulle symbolisere brud og brudgom. I noen brudler finnes det mindre steiner, og det var gjettet på at der barn som la ned de små steinene.  
{{thumb| Brudler.jpeg| Flyfoto av brudlene på Josdalshei}}Navnet brudleruta har sitt utgangspunkt i "brudled" – et brudefølge. I Agder er det spesielle at et brudled ikke bare var selve brudefølget, men også en rad med steiner lagt etter hverandre i en linje på bart fjell. Historien forteller at det var brudefølget som la steinene til minne om bryllupsdagen da brudefølget gikk over heia. Det kunne være heieovergangen mellom bryllupsgården og kirken, eller det kunne være heieovergangen der bruden kom i fra og heieovergangen der brudgommen kom i fra.  For hver deltaker i brudefølget ble det lagt ned en sten. Historien forteller at de største steinene skulle symbolisere brud og brudgom. I noen brudler finnes det mindre steiner, og det var gjettet på at der barn som la ned de små steinene.  
Brudeldene ligger ofte på steder hvor det var naturlig å hvile, enten på halvveien eller på det høyeste punktet på heieovergangen. Hvorfor det ble lagt brudled er usikkert – kanskje var det for å holde onde ånder unna brudefølget? Enkelte mener at det kan ha sitt opphav i Bibelen. Å legge brudled var en gammel tradisjon, kjent fra 1600–tallet i inder Agder og det siste kjente ble lagt i 1916.  
Brudeldene ligger ofte på steder hvor det var naturlig å hvile, enten på halvveien eller på det høyeste punktet på heieovergangen. Hvorfor det ble lagt brudled er usikkert – kanskje var det for å holde onde ånder unna brudefølget? Enkelte mener at det kan ha sitt opphav i Bibelen. Å legge brudled var en gammel tradisjon, kjent fra 1600–tallet i inder Agder og det siste kjente ble lagt i 1916.  
I følge Harald Polden <ref>Hagelands, Torfinn Stå i stein, 2013</ref> kommer det tydelig frem at det første "brudefølget" av steiner ikke måtte røres, selv når det minket på egnede steiner. Steinene som var lagt skulle ligge i fred. I tillegg til at veien var en gammel kirkevei var den også brukt som krøttervei når bøndene skulle ha dyrene vestfra over til heiene ved Knaben. Veien var også en ridevei, og det er kjent at turister begynte å bruke veien svært tidlig.  
I følge Harald Polden <ref>Hagelands, Torfinn Stå i stein, 2013</ref> kommer det tydelig frem at det første "brudefølget" av steiner ikke måtte røres, selv når det minket på egnede steiner. Steinene som var lagt skulle ligge i fred. I tillegg til at veien var en gammel kirkevei var den også brukt som krøttervei når bøndene skulle ha dyrene vestfra over til heiene ved Knaben. Veien var også en ridevei, og det er kjent at turister begynte å bruke veien svært tidlig.  
Linje 18: Linje 18:


==Kulturminner og severdigheter langs ruta==
==Kulturminner og severdigheter langs ruta==
{{thumb | Johan Sunde1949.jpg | JOhan og Annemor Sunde ved brudlene på Josdalshei i 1949. JOhan forteller at de gikk i beksømstøvler, og at det hadde fått nye fiskestenger.}}
{{thumb | Johan Sunde1949.jpg | Johan og Annemor Sunde ved brudlene på Josdalshei i 1949. Johan forteller at de gikk i beksømstøvler, og at det hadde fått nye fiskestenger.}}
Langs hele brudleruta finnes det flere kulturminner som viser hvordan naturressursene har blitt utnyttet gjennom en lang tidsperiode.  Det er flere fangstanlegg langs Brudledruta. I nærheten av det store feltet med brudler  på Josdalheii er det funnet deler av et ledegjerde som har vært en del av et større anlegg. Slike tørrmurte konstruksjoner er vanlige mange steder i snaufjellet. I tilknytning til ledegjerde kan man også finne bogasteller hvor jegerne har sittet og ventet med pil og bue for å skyte dyrene. Her er også minner som viser at vegfarende hadde fantasien i orden. Det er også flere støler langs ruta, men i dag er det ingen aktiv stølsdrift på noen av disse.
Langs hele brudleruta finnes det flere kulturminner som viser hvordan naturressursene har blitt utnyttet gjennom en lang tidsperiode.  Det er flere fangstanlegg langs Brudledruta. I nærheten av det store feltet med brudler  på Josdalheii er det funnet deler av et ledegjerde som har vært en del av et større anlegg. Slike tørrmurte konstruksjoner er vanlige mange steder i snaufjellet. I tilknytning til ledegjerde kan man også finne bogasteller hvor jegerne har sittet og ventet med pil og bue for å skyte dyrene. Her er også minner som viser at vegfarende hadde fantasien i orden. Det er også flere støler langs ruta, men i dag er det ingen aktiv stølsdrift på noen av disse.
Ved Salmeli finnes en av de lengste og mest intakte buveier i Kvinesdal kommune. En buvei er en vei som er inngjerdet med langsgående steingjerder. Ofte går den fra går den fra gården til et utmarksbeite.  Buveiene opptrer fra i forbindelse med jernalderen og kan ha sammenheng med framveksten av jernaldergårder.  
Ved Salmeli finnes en av de lengste og mest intakte buveier i Kvinesdal kommune. En buvei er en vei som er inngjerdet med langsgående steingjerder. Ofte går den fra går den fra gården til et utmarksbeite.  Buveiene opptrer fra i forbindelse med jernalderen og kan ha sammenheng med framveksten av jernaldergårder.  
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Brudleruta»