Brudleruta: Forskjell mellom sideversjoner

m
Linje 13: Linje 13:
Turen er ikke spesielt krevende å gå. Utgangspunktene er enten Josdal i Sirdal eller Salmeli i Kvinesdal. Ruta er lagt opp som ei rundløype. Hvis du ønsker så kan ruta være en to dagers tur med overnatting på Salmeli eller du kan ta den som en lang dagstur.   
Turen er ikke spesielt krevende å gå. Utgangspunktene er enten Josdal i Sirdal eller Salmeli i Kvinesdal. Ruta er lagt opp som ei rundløype. Hvis du ønsker så kan ruta være en to dagers tur med overnatting på Salmeli eller du kan ta den som en lang dagstur.   
Hvis du starter fra P-plassen i Josdal i Sirdal må du gå et stykke på en anleggsvei, inn til Ravnestølstjønn. Her står det et skilt som viser til Salmeli, og den merkede stien følges bratt opp skaret ved Ravnestølen til flatene rett sydvest for Djupetjødn. Fra Djupetjødn går stien videre mellom Moldbrottjørni som er lokalisert i nordvestlig retning og Moldbrotvatnet i sørøstlig retning.  
Hvis du starter fra P-plassen i Josdal i Sirdal må du gå et stykke på en anleggsvei, inn til Ravnestølstjønn. Her står det et skilt som viser til Salmeli, og den merkede stien følges bratt opp skaret ved Ravnestølen til flatene rett sydvest for Djupetjødn. Fra Djupetjødn går stien videre mellom Moldbrottjørni som er lokalisert i nordvestlig retning og Moldbrotvatnet i sørøstlig retning.  
Mellom Djupetjødn og Moldbrottvatnet finner du «Løven» og «Prinsen». Stien fortsetter i relativt flatt lende mot Holmevatnan hvor du finner brudelene og et fangstanlegg, sannsynligvis fra steinalderen. Her er det også flott utsikt mot Hovsknuten. Stien fortsetter videre i nordøstlig retning, før den går ned skaret i Josdalen og kommer ut på den gamle kirkeveien ved Hovknutvatnan. Her kan veien enten følges vestover mot Diplane og Snøfonnskardet hvor det også er et stort felt med brudler, eller fortsette østover mot [[Atlakstølen]] og ned til Salmeli. Stien følger langs en flott bekk, gjennom et frodig dallandskap ned til Bakketjønna. Her går bekken utfor og ned mot Salmeli hvor det er overnattingsmuligheter i den gamle Løa over bekken (lenke kulturminnesøk).. Bekken krysses på bru på flatene, det er muligheter for overnatting i tilknytning til bruket "der oppe" eller du gå ut gjennom buvegen til p-plassen ved grinda. Det er selvsagt også muligheter for å starte turen ved Salmeli, men da er det telt som er alternativ til overnatting hvis den skal være en to-dagers tur.  
Mellom Djupetjødn og Moldbrottvatnet finner du «Løven» og «Prinsen». Stien fortsetter i relativt flatt lende mot Holmevatnan hvor du finner brudelene og et fangstanlegg, sannsynligvis fra steinalderen. Her er det også flott utsikt mot Hovknuden. Stien fortsetter videre i nordøstlig retning, før den går ned skaret i Josdalen og kommer ut på den gamle kirkeveien ved Hovknutvatnan. Her kan veien enten følges vestover mot Diplane og Snøfonnskardet hvor det også er et stort felt med brudler, eller fortsette østover mot [[Atlakstølen]] og ned til Salmeli. Stien følger langs en flott bekk, gjennom et frodig dallandskap ned til Bakketjønna. Her går bekken utfor og ned mot Salmeli hvor det er overnattingsmuligheter i den gamle Løa over bekken (lenke kulturminnesøk).. Bekken krysses på bru på flatene, det er muligheter for overnatting i tilknytning til bruket "der oppe" eller du gå ut gjennom buvegen til p-plassen ved grinda. Det er selvsagt også muligheter for å starte turen ved Salmeli, men da er det telt som er alternativ til overnatting hvis den skal være en to-dagers tur.  


Hvis turen tas som en to-dagers går neste etappe opp igjen fra Salmeli til Atlakstølen og til stiskillet ved Hovknutvatnan. Her går løypa på sydsiden av Hovknutvatnan, slakt oppover mot Leitet og til det lille vannet Diplane og videre til Snøfonnskardet hvor det er et felt med brudler og en halfarstein. Veien gikk videre ned [[Guddal]], men her er brudleruta lagt sørøstover opp mot Hovsknuten. På toppen av Hovsknuten (920 moh) er utsikten storslagen utover et typisk villmarkspreget, heielandskap i Indre Agder.  Her er det områder uten tekniske inngrep ([[INON]]) som er viktige for spesielle fuglearter og villrein. Fra Hovsknuten følges stien ned til Moldbrottjørni og videre tilbake til utgangspunktet ved Ramnestølen og Josdalen.
Hvis turen tas som en to-dagers går neste etappe opp igjen fra Salmeli til Atlakstølen og til stiskillet ved Hovknutvatnan. Her går løypa på sydsiden av Hovknutvatnan, slakt oppover mot Leitet og til det lille vannet Diplane og videre til Snøfonnskardet hvor det er et felt med brudler og en halfarstein. Veien gikk videre ned [[Guddal]], men her er brudleruta lagt sørøstover opp mot Hovsknuten. På toppen av Hovsknuten (920 moh) er utsikten storslagen utover et typisk villmarkspreget, heielandskap i Indre Agder.  Her er det områder uten tekniske inngrep ([[INON]]) som er viktige for spesielle fuglearter og villrein. Fra Hovsknuten følges stien ned til Moldbrottjørni og videre tilbake til utgangspunktet ved Ramnestølen og Josdalen.