Brudleruta: Forskjell mellom sideversjoner

m
REdigert skrivemåte på stedsnavn
m (Lagt til eksterne lenker)
m (REdigert skrivemåte på stedsnavn)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Rutekart Sirdalsheia.jpg| Ruta kan gås fra Josdal til Sirdal eller som en rundtur. Detaljert rutekart finnes på UT.no.}}  
<onlyinclude>{{thumb|Rutekart Sirdalsheia.jpg| Ruta kan gås fra Josdal til Sirdal eller som en rundtur. Detaljert rutekart finnes på UT.no.}}  
'''[[Brudleruta]]''' er en historisk vandrerute som går langs en gammel ferdselvei mellom kommunene [[Sirdal kommune|Sirdal]] og [[Kvinesdal kommune|Kvinesdal]].  Ruta er i dag laget som en rundtur hvor det er mulig å starte enten fra [[Josdal]] eller fra [[Salmeli]] i Kvinesdal. </onlyinclude>
'''[[Brudleruta]]''' er en historisk vandrerute som går langs en gammel ferdselvei mellom kommunene [[Sirdal kommune|Sirdal]] og [[Kvinesdal kommune|Kvinesdal]].  Ruta er i dag laget som en rundtur hvor det er mulig å starte enten fra [[Josdal]] i Sirdal eller fra [[Salmeli]] i Kvinesdal. </onlyinclude>


==Historie==
==Historie==
{{thumb| Brudler.jpeg| Flyfoto av brudlene på Josdalshei}}
{{thumb| Brudler.jpeg| Flyfoto av brudlene på Josdalshei}}
<onlyinclude>Navnet brudleruta har sitt utgangspunkt i «brudled» – et brudefølge. I [[Agder]] er det spesielle at et brudled ikke bare var selve brudefølget, men også en rad med steiner lagt etter hverandre i en linje på bart fjell. Historien forteller at det var brudefølget som la steinene til minne om bryllupsdagen da brudefølget gikk over heia. Det kunne være heieovergangen mellom bryllupsgården og kirken, eller det kunne være heieovergangen der bruden kom i fra og heieovergangen der brudgommen kom i fra.  For hver deltaker i brudefølget ble det lagt ned en sten. Historien forteller at de største steinene skulle symbolisere brud og brudgom. I noen brudler finnes det mindre steiner, og det var gjettet på at det var barn som la ned de små steinene.</onlyinclude>  
<onlyinclude>Navnet brudleruta har sitt utgangspunkt i «brudled» – et brudefølge. I [[Agder]] er det spesielle at et brudled ikke bare var selve brudefølget, men også en rad med steiner lagt etter hverandre i en linje på bart fjell. Historien forteller at det var brudefølget som la steinene til minne om bryllupsdagen da brudefølget gikk over heia. Det kunne være heieovergangen mellom bryllupsgården og kirken, eller det kunne være heieovergangen der bruden kom i fra og heieovergangen der brudgommen kom i fra.  For hver deltaker i brudefølget ble det lagt ned en stein. Historien forteller at de største steinene skulle symbolisere brud og brudgom. I noen brudler finnes det mindre steiner, og det var gjettet på at det var barn som la ned de små steinene.</onlyinclude>  


Brudeldene ligger ofte på steder hvor det var naturlig å hvile, enten på halvveien eller på det høyeste punktet på heieovergangen. Hvorfor det ble lagt brudled er usikkert – kanskje var det for å holde onde ånder unna brudefølget? Enkelte mener at det kan ha sitt opphav i Bibelen. Å legge brudled var en gammel tradisjon, kjent fra 1600–tallet i inder Agder og det siste kjente ble lagt i 1916.  
Brudledene ligger ofte på steder hvor det var naturlig å hvile, enten på halvveien eller på det høyeste punktet på heieovergangen. Hvorfor det ble lagt brudled er usikkert – kanskje var det for å holde onde ånder unna brudefølget? Enkelte mener at det kan ha sitt opphav i Bibelen. Å legge brudled var en gammel tradisjon, kjent fra 1600–tallet i inder Agder og det siste kjente ble lagt i 1916.  
I følge Harald Polden <ref>Hagelands, Torfinn Stå i stein, 2013</ref> kommer det tydelig frem at det første "brudefølget" av steiner ikke måtte røres, selv når det minket på egnede steiner. Steinene som var lagt skulle ligge i fred. I tillegg til at veien var en gammel kirkevei var den også brukt som krøttervei når bøndene skulle ha dyrene vestfra over til heiene ved Knaben. Veien var også en ridevei, og det er kjent at turister begynte å bruke veien svært tidlig.  
I følge Harald Polden <ref>Hagelands, Torfinn Stå i stein, 2013</ref> kommer det tydelig frem at det første "brudefølget" av steiner ikke måtte røres, selv når det minket på egnede steiner. Steinene som var lagt skulle ligge i fred. I tillegg til at veien var en gammel kirkevei var den også brukt som krøttervei når bøndene skulle ha dyrene vestfra over til heiene ved Knaben. Veien var også en ridevei, og det er kjent at turister begynte å bruke veien svært tidlig.  


Linje 14: Linje 14:
{{thumb | Hovsknuten.JPG | Utsikt mot nordøst fra Hovknuden }}
{{thumb | Hovsknuten.JPG | Utsikt mot nordøst fra Hovknuden }}
Turen er ikke spesielt krevende å gå. Utgangspunktene er enten Josdal i Sirdal eller Salmeli i Kvinesdal. Ruta er lagt opp som ei rundløype. Hvis du ønsker så kan ruta være en to dagers tur med overnatting på Salmeli eller du kan ta den som en lang dagstur.   
Turen er ikke spesielt krevende å gå. Utgangspunktene er enten Josdal i Sirdal eller Salmeli i Kvinesdal. Ruta er lagt opp som ei rundløype. Hvis du ønsker så kan ruta være en to dagers tur med overnatting på Salmeli eller du kan ta den som en lang dagstur.   
Hvis du starter fra P-plassen i Josdal i Sirdal må du gå et stykke på en anleggsvei, inn til Ravnestølstjønn. Her står det et skilt som viser til Salmeli, og den merkede stien følges bratt opp skaret ved Ravnestølen til flatene rett sydvest for Djupetjødn. Fra Djupetjødn går stien videre mellom Moldbrottjørni som er lokalisert i nordvestlig retning og Moldbrotvatnet i sørøstlig retning.  
Hvis du starter fra P-plassen i Josdal i Sirdal må du gå et stykke på en anleggsvei, inn til Ravnestølstjønn. Her står det et skilt som viser til Salmeli, og den merkede stien følges bratt opp skaret ved Ravnestølen til flatene rett sydvest for Djupetjødn. Fra Djupetjødn går stien videre mellom Moldbrotjødn som er lokalisert i nordvestlig retning og Moldbrotvatnet i sørøstlig retning.  
Mellom Djupetjødn og Moldbrottvatnet finner du «Løven» og «Prinsen». Stien fortsetter i relativt flatt lende mot Holmevatnan hvor du finner brudelene og et fangstanlegg, sannsynligvis fra steinalderen. Her er det også flott utsikt mot Hovknuden. Stien fortsetter videre i nordøstlig retning, før den går ned skaret i Josdalen og kommer ut på den gamle kirkeveien ved Hovknutvatnan. Her kan veien enten følges vestover mot Diplane og Snøfonnskardet hvor det også er et stort felt med brudler, eller fortsette østover mot [[Atlakstølen]] og ned til Salmeli. Stien følger langs en flott bekk, gjennom et frodig dallandskap ned til Bakketjønna. Her går bekken utfor og ned mot Salmeli hvor det er overnattingsmuligheter i den gamle Løa over bekken (lenke kulturminnesøk).. Bekken krysses på bru på flatene, det er muligheter for overnatting i tilknytning til bruket "der oppe" eller du gå ut gjennom buvegen til p-plassen ved grinda. Det er selvsagt også muligheter for å starte turen ved Salmeli, men da er det telt som er alternativ til overnatting hvis den skal være en to-dagers tur.  
 
Mellom Djupetjødn og Moldbrodvatnet finner du «Løven» og «Prinsen». Stien fortsetter i relativt flatt lende mot Holmevatn hvor du finner brudelene og et fangstanlegg, sannsynligvis fra steinalderen. Her er det også flott utsikt mot Hovknuden. Stien fortsetter videre i nordøstlig retning, før den går ned skaret i Josdalen og kommer ut på den gamle kirkeveien ved Hovknutsvatnan. Her kan veien enten følges vestover mot Diplane og Snøfonnskardet hvor det også er et stort felt med brudler, eller fortsette østover mot [[Atlakstølen]] og ned til Salmeli. Stien følger langs en flott bekk, gjennom et frodig dallandskap ned til Bakketjødn. Her går bekken utfor og ned mot Salmeli hvor det er overnattingsmuligheter i den gamle Løa over bekken (lenke kulturminnesøk). Bekken krysses på bru på flatene, det er muligheter for overnatting i tilknytning til bruket "der oppe" eller du gå ut gjennom buvegen til p-plassen ved grinda. Det er selvsagt også muligheter for å starte turen ved Salmeli, men da er det telt som er alternativ til overnatting hvis den skal være en to-dagers tur.  


Hvis turen tas som en to-dagers går neste etappe opp igjen fra Salmeli til Atlakstølen og til stiskillet ved Hovknutvatnan. Her går løypa på sydsiden av Hovknutvatnan, slakt oppover mot Leitet og til det lille vannet Diplane og videre til Snøfonnskardet hvor det er et felt med brudler og en halfarstein. Veien gikk videre ned [[Guddal]], men her er brudleruta lagt sørøstover opp mot Hovsknuten. På toppen av Hovsknuten (920 moh) er utsikten storslagen utover et typisk villmarkspreget, heielandskap i Indre Agder.  Her er det områder uten tekniske inngrep ([[INON]]) som er viktige for spesielle fuglearter og villrein. Fra Hovsknuten følges stien ned til Moldbrottjørni og videre tilbake til utgangspunktet ved Ramnestølen og Josdalen.
Hvis turen tas som en to-dagers går neste etappe opp igjen fra Salmeli til Atlakstølen og til stiskillet ved Hovknutvatnan. Her går løypa på sydsiden av Hovknutvatnan, slakt oppover mot Leitet og til det lille vannet Diplane og videre til Snøfonnskardet hvor det er et felt med brudler og en halfarstein. Veien gikk videre ned [[Guddal]], men her er brudleruta lagt sørøstover opp mot Hovsknuten. På toppen av Hovsknuten (920 moh) er utsikten storslagen utover et typisk villmarkspreget, heielandskap i Indre Agder.  Her er det områder uten tekniske inngrep ([[INON]]) som er viktige for spesielle fuglearter og villrein. Fra Hovsknuten følges stien ned til Moldbrottjørni og videre tilbake til utgangspunktet ved Ramnestølen og Josdalen.