Brugata (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Brugata (Oslo) (vis kilde)

Sideversjonen fra 26. okt. 2009 kl. 14:00

232 byte lagt til , 26. okt. 2009

m

Retter lenker.

Ida Tolgensbakk

Veiledere, Administratorer, Skribenter

12 828

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{Brugata (Oslo)}}<onlyinclude>{{thumb|Brugata1860.jpg|Brugata ca 1860}}'''[[Brugata (Oslo)|Brugata]]''' er ei gate i [[Oslo sentrum]]. I dag (2009) strekker den seg fra [[Storgata (Oslo)|Storgata]] i vest til [[Vaterlands bru]] i øst. Før [[1827]] het gata ''Vaterlands storgade'' og gikk fra [[Vaterlandsporten]] til [[Lilletorvet]]. Brugata, som har navn etter [[Vaterlands bru]], var inntil [[Nybrua (Oslo)|Nybrua]] ble bygd i [[1827]] byens eneste innfartsåre over land sydfra. Da Nybrua kom, ble Storgata forlenga ned mot brua, og både Storgata og Brugata fikk sine nåværende navn,</onlyinclude><ref>«Brugata» i ''Oslo Byleksikon''. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000.</ref> men med daværende skrivemåte, ''Brogaden'' og ''Stor Gaden''.<ref>[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebMeta.exe?slag=vismeny&katnr=1&emnenr=3&spraak=n Folketellinga 1865]</ref><ref>[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/gallerier/kart1860/sider/7E_7.htm Kart fra 1860]</ref>
+{{Brugata (Oslo kommune)}}<onlyinclude>{{thumb|Brugata1860.jpg|Brugata ca 1860}}'''[[Brugata (Oslo kommune)|Brugata]]''' er ei gate i [[Oslo sentrum]]. I dag (2009) strekker den seg fra [[Storgata (Oslo)|Storgata]] i vest til [[Vaterlands bru]] i øst. Før [[1827]] het gata ''Vaterlands storgade'' og gikk fra [[Vaterlandsporten]] til [[Lilletorvet]]. Brugata, som har navn etter [[Vaterlands bru]], var inntil [[Nybrua (Oslo)|Nybrua]] ble bygd i [[1827]] byens eneste innfartsåre over land sydfra. Da Nybrua kom, ble Storgata forlenga ned mot brua, og både Storgata og Brugata fikk sine nåværende navn,</onlyinclude><ref>«Brugata» i ''Oslo Byleksikon''. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000.</ref> men med daværende skrivemåte, ''Brogaden'' og ''Stor Gaden''.<ref>[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebMeta.exe?slag=vismeny&katnr=1&emnenr=3&spraak=n Folketellinga 1865]</ref><ref>[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/gallerier/kart1860/sider/7E_7.htm Kart fra 1860]</ref>
 Midt på 1800-tallet var det særlig [[leksikon:garving|garvere]] som hadde tilholdssted i Brugata. Bildet under til høyre viser gata i [[1860]], hvor de oksehodeformede skiltene viser til garvervirksomhet. På bildet til høyre kan vi telle syv slike oksehoder. Som en sammenligning oppgir folketellinga fra 1865 garvere med tilholdsted i hus 1-8, 13, 16b og 18<ref>Folketelling 1865. Hus 16b og 17 er talt sammen, men det er to garverhushold der.</ref> I 1875, er det oppgitt garvere i husene 1, 2, 3c, 4, 5, 8, 10 og 13.<ref>[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=91&filnamn=f70301&medbilete=&sokpostnr=42#a0 Folketelling 1875]</ref> I 1900 var det bare nr 5 og 6 som hadde garvere og garverier.<ref>Folketellinga 1900</ref>
-I både [[Storgata (Oslo)|Storgata]] og Brugata var det også mange [[Kjeldearkiv:Paa bytur|bondehandlere]] på grunn av den sentrale beliggenheten ved hovedinnfartsåra fra sør. Gata var sikkert blant de travleste i byen. Folkloristen Thor Gotaas gir mylderet i Brugata en del av æra for suksessen til skifabrikantene Østbye, tre brødre som vokste opp i [[Brugata 3c (Oslo)|nr. 3c]] på slutten av 1800-tallet: «I det travle miljøet i Brogata - nær byens gamle inngangsport østfra, Vaterlands bro - ble det kjøpslått og jobbet iherdig året rundt. Et mylder av kunder, grosserere og oppfinnere lærte brødrene å tenke ingeniøraktig og se muligheter i det umulige.»<ref> Gotaas, Thor: ''Skimakerne. Historien om norske ski'', Oslo 2007, s. 89.</ref>
+I både [[Storgata (Oslo)|Storgata]] og Brugata var det også mange [[Kjeldearkiv:Paa bytur|bondehandlere]] på grunn av den sentrale beliggenheten ved hovedinnfartsåra fra sør. Gata var sikkert blant de travleste i byen. Folkloristen Thor Gotaas gir mylderet i Brugata en del av æra for suksessen til skifabrikantene Østbye, tre brødre som vokste opp i [[Brugata 3c (Oslo kommune)|nr. 3c]] på slutten av 1800-tallet: «I det travle miljøet i Brogata - nær byens gamle inngangsport østfra, Vaterlands bro - ble det kjøpslått og jobbet iherdig året rundt. Et mylder av kunder, grosserere og oppfinnere lærte brødrene å tenke ingeniøraktig og se muligheter i det umulige.»<ref> Gotaas, Thor: ''Skimakerne. Historien om norske ski'', Oslo 2007, s. 89.</ref>
 Idag (2009) er Brugata kjent som ett av strøkene i Oslo med størst svensk befolkning. Gata er gitt kallenavnet «Lyckliga gatan». <ref>[http://www.dagbladet.no/sport/2006/02/14/457839.html Andersen, Øysten. «Elvis Lever». Artikkel i Dagbladet 14.02.2006 </ref> Andre kallenavn gata har pådratt seg er «fyllestripa».<ref>[http://vibb.no/Browse.asp?Region=Oslo&Search=tag:Dart Anmeldelse av «Two dogs» på vibb.no]</ref>
-Brugata har også huset tre [[kino]]er. ''Folkekinematografen'' i [[Brugata 1 (Oslo)|Brugata 1]], ''Kronen kino'' i [[Brugata 8 (Oslo)|Brugata 8]] og ''Central Verdenstheater'' i [[Brugata 12 (Oslo)|Brugata 12]].<ref>[http://www.aftenposten.no/kul_und/film/article532702.ece «Nedlagte kinoer i sentrum»] i ''Aftenposten'' 16.10.2006.</ref>
+Brugata har også huset tre [[kino]]er. ''Folkekinematografen'' i [[Brugata 1 (Oslo kommune)|Brugata 1]], ''Kronen kino'' i [[Brugata 8 (Oslo kommune)|Brugata 8]] og ''Central Verdenstheater'' i [[Brugata 12 (Oslo kommune)|Brugata 12]].<ref>[http://www.aftenposten.no/kul_und/film/article532702.ece «Nedlagte kinoer i sentrum»] i ''Aftenposten'' 16.10.2006.</ref>
 ==Husene i Brugata==
-* Hjørnegården [[Brugata 1 (Oslo)|Brugata 1]] inneholder en filial av kioskkjeden [[Deli deLuca]] og [[Liberty reisebyrå]], som blant annet selger telefonkort som kan brukes for å ringe billig til alle verdens hjørner. I andre etasje lå Kafé Gunerius på 30-tallet.<ref>[http://www.nkp.no/historie/harald1.html Gutta fra Gata], friheten.</ref>
+* Hjørnegården [[Brugata 1 (Oslo kommune)|Brugata 1]] inneholder en filial av kioskkjeden [[Deli deLuca]] og [[Liberty reisebyrå]], som blant annet selger telefonkort som kan brukes for å ringe billig til alle verdens hjørner. I andre etasje lå Kafé Gunerius på 30-tallet.<ref>[http://www.nkp.no/historie/harald1.html Gutta fra Gata], friheten.</ref>
 * {{:Gunerius kjøpesenter}}
-* {{:Brugata 3a (Oslo)#Teddy´s softbar}}
+* {{:Brugata 3a (Oslo kommune)#Teddy´s softbar}}
-* I [[Brugata 3b (Oslo)|Brugata 3b]] finner vi (2009) utestedet [[2 kokker]].
+* I [[Brugata 3b (Oslo kommune)|Brugata 3b]] finner vi (2009) utestedet [[2 kokker]].
-* {{:Brugata 3c (Oslo)}}
+* {{:Brugata 3c (Oslo kommune)}}
-* Pøbben ''Two dogs'' holder hus i [[Brugata 5 (Oslo)|Brugata 5]]
+* Pøbben ''Two dogs'' holder hus i [[Brugata 5 (Oslo kommune)|Brugata 5]]
-* [[Brugata 6 (Oslo)|Brugata 6]] består idag av en branntomt og parkeringsplass. Her lå inntil den ble totalskadd i brann i [[1988]] en fredet [[bondehandelsgård]] som var bygd av [[Arne Hansen Killerud]] i 1760-årene.<ref>«Brugata» i ''Oslo Byleksikon''. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000. s. 81.</ref>
+* [[Brugata 6 (Oslo kommune)|Brugata 6]] består idag av en branntomt og parkeringsplass. Her lå inntil den ble totalskadd i brann i [[1988]] en fredet [[bondehandelsgård]] som var bygd av [[Arne Hansen Killerud]] i 1760-årene.<ref>«Brugata» i ''Oslo Byleksikon''. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000. s. 81.</ref>
-* I [[Brugata 8 (Oslo)|Brugata 8]] ligger (i 2009) M.K.Import og en avdeling av Forex. Dette var også tomta der [[Gunerius Pettersen]] åpnet den første utgaven av [[Gunerius kjøpesenter]] i [[1852]].
+* I [[Brugata 8 (Oslo kommune)|Brugata 8]] ligger (i 2009) M.K.Import og en avdeling av Forex. Dette var også tomta der [[Gunerius Pettersen]] åpnet den første utgaven av [[Gunerius kjøpesenter]] i [[1852]].
-* [[Brugata 9 (Oslo)|Brugata 9]] inneholder [[i 2009]] vertshuset [[Den røde mølle (Brugata (Oslo))|Den røde mølle]]. Fra 1850-årene til ca [[1920]] var det et bevertningssted i bygget, som på folkemunne gikk under navnet «Rottefella». <ref>«Brugata» i ''Oslo Byleksikon''. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000. s. 81.</ref>
+* [[Brugata 9 (Oslo kommune)|Brugata 9]] inneholder [[i 2009]] vertshuset [[Den røde mølle (Brugata (Oslo))|Den røde mølle]]. Fra 1850-årene til ca [[1920]] var det et bevertningssted i bygget, som på folkemunne gikk under navnet «Rottefella». <ref>«Brugata» i ''Oslo Byleksikon''. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000. s. 81.</ref>
 * I [[Brugata 10 (Oslo)|Brugata 10]] finner man (i 2009) Tone-Lise akademiet.
-* [[Café con bar]] i [[Brugata 11 (Oslo)|Brugata 11]].
+* [[Café con bar]] i [[Brugata 11 (Oslo kommune)|Brugata 11]].
-* [[Stampen]], eller [[Brugata 12 (Oslo)|Brugata 12]], er en treetasjes bygård fra [[1883]]. Gården har navnet sitt etter låneforretningen som [[Kristiania Folkebank]] drev der. Det var også Auksjonsforretning i andre etasje. I [[1916]] holdt kinoen [[Central Verdenstheater]] til i første etasje.<ref>«Brugata» i ''Oslo Byleksikon''. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000. s. 81.</ref>
+* [[Stampen]], eller [[Brugata 12 (Oslo kommune)|Brugata 12]], er en treetasjes bygård fra [[1883]]. Gården har navnet sitt etter låneforretningen som [[Kristiania Folkebank]] drev der. Det var også Auksjonsforretning i andre etasje. I [[1916]] holdt kinoen [[Central Verdenstheater]] til i første etasje.<ref>«Brugata» i ''Oslo Byleksikon''. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000. s. 81.</ref>
-* [[Brugata 13 (Oslo)|Brugata 13]] finnes ikke lengre.
+* [[Brugata 13 (Oslo kommune)|Brugata 13]] finnes ikke lengre.
-* {{:Brugata 14 (Oslo)}}
+* {{:Brugata 14 (Oslo kommune)}}
-* [[Brugata 15 (Oslo)|Brugata 15]] er et funkisbygg bygd i [[1933]].
+* [[Brugata 15 (Oslo kommune)|Brugata 15]] er et funkisbygg bygd i [[1933]].
-* [[Brugata 16 (Oslo)|Brugata 16]] finnes ikke lengre.
+* [[Brugata 16 (Oslo kommune)|Brugata 16]] finnes ikke lengre.
-* [[Brugata 17a (Oslo)|Brugata 17a]].
+* [[Brugata 17a (Oslo kommune)|Brugata 17a]].
-* [[Brugata 17b (Oslo)|Brugata 17b]].
+* [[Brugata 17b (Oslo kommune)|Brugata 17b]].
-* [[Brugata 17c (Oslo)|Brugata 17c]].
+* [[Brugata 17c (Oslo kommune)|Brugata 17c]].
-* [[Brugata 17d (Oslo)|Brugata 17d]].
+* [[Brugata 17d (Oslo kommune)|Brugata 17d]].
-* [[Brugata 18 (Oslo)|Brugata 18]] finnes ikke lengre.
+* [[Brugata 18 (Oslo kommune)|Brugata 18]] finnes ikke lengre.
-* [[Brugata 19 (Oslo)|Brugata 19]] finnes ikke lengre.
+* [[Brugata 19 (Oslo kommune)|Brugata 19]] finnes ikke lengre.
-* [[Brugata 20 (Oslo)|Brugata 20]] finnes ikke lengre.
+* [[Brugata 20 (Oslo kommune)|Brugata 20]] finnes ikke lengre.
-* [[Brugata 21 (Oslo)|Brugata 21]] finnes ikke lengre.
+* [[Brugata 21 (Oslo kommune)|Brugata 21]] finnes ikke lengre.
-* Brogården, eller [[Brugata 22 (Oslo)|Brugata 22]] ble bygd ca år [[1800]], og ble revet i [[1972]]. Huset inneholdt [[Lilletorgets Kafé]].<ref>«Lilletorget» i ''Oslo Byleksikon''. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000. s. 260.</ref>
+* Brogården, eller [[Brugata 22 (Oslo kommune)|Brugata 22]] ble bygd ca år [[1800]], og ble revet i [[1972]]. Huset inneholdt [[Lilletorgets Kafé]].<ref>«Lilletorget» i ''Oslo Byleksikon''. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000. s. 260.</ref>
 ==Galleri==