Brugata (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Presisert at Brugata og Storgata var én gate) |
(Lite tillegg fra gammelt byleksikon.) |
||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
{{thumb|Poelsekiosk.jpg|Josefine Hagen og pølsebua som sto i portrommet i [[Brugata 14 (Oslo)|Brugata 14]].|Cirka 1960|Oslo byarkiv}}I både Storgata og Brugata var det på 17- og 1800-tallet mange [[Kjeldearkiv:Paa bytur|bondehandlere]] på grunn av den sentrale beliggenheten ved hovedinnfartsåra fra sør. Gata var sikkert blant de travleste i byen. [[folkloristikk|Folkloristen]] Thor Gotaas gir mylderet i Brugata en del av æra for suksessen til skifabrikantene Østbye, tre brødre som vokste opp i [[Brugata 3c (Oslo kommune)|nr. 3c]] på slutten av 1800-tallet: {{sitat|I det travle miljøet i Brogata - nær byens gamle inngangsport østfra, [[Vaterlands bru (Oslo)|Vaterlands bro]] - ble det kjøpslått og jobbet iherdig året rundt. Et mylder av kunder, grosserere og oppfinnere lærte brødrene å tenke ingeniøraktig og se muligheter i det umulige.<ref> Gotaas, Thor: ''Skimakerne. Historien om norske ski'', Oslo 2007, s. 89.</ref>}} | {{thumb|Poelsekiosk.jpg|Josefine Hagen og pølsebua som sto i portrommet i [[Brugata 14 (Oslo)|Brugata 14]].|Cirka 1960|Oslo byarkiv}}I både Storgata og Brugata var det på 17- og 1800-tallet mange [[Kjeldearkiv:Paa bytur|bondehandlere]] på grunn av den sentrale beliggenheten ved hovedinnfartsåra fra sør. Gata var sikkert blant de travleste i byen. [[folkloristikk|Folkloristen]] Thor Gotaas gir mylderet i Brugata en del av æra for suksessen til skifabrikantene Østbye, tre brødre som vokste opp i [[Brugata 3c (Oslo kommune)|nr. 3c]] på slutten av 1800-tallet: {{sitat|I det travle miljøet i Brogata - nær byens gamle inngangsport østfra, [[Vaterlands bru (Oslo)|Vaterlands bro]] - ble det kjøpslått og jobbet iherdig året rundt. Et mylder av kunder, grosserere og oppfinnere lærte brødrene å tenke ingeniøraktig og se muligheter i det umulige.<ref> Gotaas, Thor: ''Skimakerne. Historien om norske ski'', Oslo 2007, s. 89.</ref>}} | ||
Selv når den tradisjonelle bondehandelen forsvant og Brugata sluttet å være den aller viktigste innfartsåra, fortsatte både handel og produksjon å være livlig. Gata ble mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ei gate for familiebedrifter og småbutikker, i tillegg til at det fantes både fabrikker og boliger her. Gata var en del av det etter hvert ganske slitne og utskjelte strøket Vaterland, men hadde nok høyere status enn mange av gatene rundt. Her bodde fattigfolk, men også funksjonærer. Bevertningssteder som [[Brogården]] og mindre kaféer serverte både mat og alkohol. | Selv når den tradisjonelle bondehandelen forsvant og Brugata sluttet å være den aller viktigste innfartsåra, fortsatte både handel og produksjon å være livlig. Gata ble mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ei gate for familiebedrifter og småbutikker, i tillegg til at det fantes både fabrikker og boliger her. Her startet blant annet [[Christian Schou]] sin [[Leksikon:Høker|høkerhandel]] i 1822<ref>"Brugata", i Oslo byleksikon 1938</ref>. Gata var en del av det etter hvert ganske slitne og utskjelte strøket Vaterland, men hadde nok høyere status enn mange av gatene rundt. Her bodde fattigfolk, men også funksjonærer. Bevertningssteder som [[Brogården]] og mindre kaféer serverte både mat og alkohol. | ||
I dag har gata, som alltid, både matbutikker og skjenkesteder som markedsføres som folkelige<ref>[http://www.vg.no/mat-og-drikke/restaurantguiden/?rid=356 «Folkelig i Brugata». Anmeldelse av 2 kokker i ''VG''. Oppsøkt 24. februar 2010.]</ref>, skreddere og klesbutikker, billige boliger og ikke minst både store og (mest) små bedrifter. | I dag har gata, som alltid, både matbutikker og skjenkesteder som markedsføres som folkelige<ref>[http://www.vg.no/mat-og-drikke/restaurantguiden/?rid=356 «Folkelig i Brugata». Anmeldelse av 2 kokker i ''VG''. Oppsøkt 24. februar 2010.]</ref>, skreddere og klesbutikker, billige boliger og ikke minst både store og (mest) små bedrifter. | ||
| Linje 80: | Linje 80: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
* «Brugata», i Arstal, Aksel 1938: ''Oslo byleksikon. Stedsleksikon over Oslo og nærmeste omegn'', forlagt av Johan Grundt Tanum | |||
* «Brugata» i {{Oslo byleksikon 2000}} | * «Brugata» i {{Oslo byleksikon 2000}} | ||
* «Kinodrift» i ''Oslo Byleksikon''. Tredje utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 1987. s. 272. | * «Kinodrift» i ''Oslo Byleksikon''. Tredje utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 1987. s. 272. | ||