Brugata (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(test) |
(justerer onlyincluden) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
<onlyinclude>Brugata ble regulert til gågate/sykkelfelt i reguleringsplan S-2586 den 18.2. 1982. Den nederste delen av Brugata (mot krysset [[Stenersgate (Oslo)|Stenersgate]] / [[Christian Kroghs gate (Oslo)|Christian Kroghs gate]]) ble regulert til fortau i reguleringsplan S-2980 15.6.1988</onlyinclude><ref>Meddelelse per e-post til Ida Tolgensbakk fra kundesenteret i Oslo kommune 20.10.09</ref>. | <onlyinclude>Brugata ble regulert til gågate/sykkelfelt i reguleringsplan S-2586 den 18.2. 1982. Den nederste delen av Brugata (mot krysset [[Stenersgate (Oslo)|Stenersgate]] / [[Christian Kroghs gate (Oslo)|Christian Kroghs gate]]) ble regulert til fortau i reguleringsplan S-2980 15.6.1988</onlyinclude><ref>Meddelelse per e-post til Ida Tolgensbakk fra kundesenteret i Oslo kommune 20.10.09</ref>. | ||
I 2007 kommenterte Aftenposten Aften at [[Olav Thon]] eide så stor andel av husa i Brugata at | |||
{{sitat|Hvis Brugata skulle få et nytt navn, kunne kanskje Thongata være et alternativ? Thon eier samtlige bygninger i den korte gågaten, blant annet kjøpesenteret [[Gunerius kjøpesenter|Gunerius]], [[Brugata 7 (Oslo)|Thon !Hotel Spectrum]] og en rekke bevaringsverdige eldre bygninger. | {{sitat|Hvis Brugata skulle få et nytt navn, kunne kanskje Thongata være et alternativ? Thon eier samtlige bygninger i den korte gågaten, blant annet kjøpesenteret [[Gunerius kjøpesenter|Gunerius]], [[Brugata 7 (Oslo)|Thon !Hotel Spectrum]] og en rekke bevaringsverdige eldre bygninger.<ref>«Thons Oslo» i ''[[Aftenposten]] Aften'' 25.05.2007. S. 20.</ref>}} | ||
==Innvandring== | ==Innvandring== | ||
{{thumb|Guidotti.jpg|Pietro Guidotti}}<onlyinclude>Brugata har vært bosted og markedsplass for mange ulike grupper [[migrasjon|innvandrere]]. En av Oslos travleste tyrkiske grønnsaksbutikker, ''Interfood'', ligger i [[Brugata 5 (Oslo)|nummer 5]] - og den populære og beryktede ''Brugata Halal'' ligger i [[Brugata 3c (Oslo)|nummer 3c]]. | |||
Brugata har vært bosted og markedsplass for mange ulike grupper [[migrasjon|innvandrere]]. En av Oslos travleste tyrkiske grønnsaksbutikker, ''Interfood'', ligger i [[Brugata 5 (Oslo)|nummer 5]] - og den populære og beryktede ''Brugata Halal'' ligger i [[Brugata 3c (Oslo)|nummer 3c]]. | |||
Den største gruppa med innflyttere til Oslo i tiårene rundt år [[1900]] var [[svenske arbeidsinnvandrere]]. På grunn av byggeboomen på [[1890-tallet]] hadde Kristiania behov for håndverkere, og i Brugata finner vi både [[murer|murere]] og [[maler|malere]] fra Sverige. Kvinner kom i følge med eller etter sine ektemenn, men kunne også ha selvstendige grunner til å innvandre. Mange kom som [[tjenestepike|tjenestepiker]], andre tok jobb som for eksempel [[kokk|kokker]], [[renholder|vaskekoner]] eller [[ekspeditrise|ekspeditriser]]. </onlyinclude> Noen drev også egne bedrifter - og et ganske typisk eksempel finner vi i [[Brugata 13 (Oslo)|Brugata 13]] i 1923: | Den største gruppa med innflyttere til Oslo i tiårene rundt år [[1900]] var [[svenske arbeidsinnvandrere]]. På grunn av byggeboomen på [[1890-tallet]] hadde Kristiania behov for håndverkere, og i Brugata finner vi både [[murer|murere]] og [[maler|malere]] fra Sverige. Kvinner kom i følge med eller etter sine ektemenn, men kunne også ha selvstendige grunner til å innvandre. Mange kom som [[tjenestepike|tjenestepiker]], andre tok jobb som for eksempel [[kokk|kokker]], [[renholder|vaskekoner]] eller [[ekspeditrise|ekspeditriser]]. </onlyinclude> Noen drev også egne bedrifter - og et ganske typisk eksempel finner vi i [[Brugata 13 (Oslo)|Brugata 13]] i 1923: | ||