Brugata 13 (Oslo)

Adressen Brugata 13 i Oslo eksisterer ikke lenger. Nr 13 var en selvstendig adresse fram til dagens funkisgård med adresse Brugata 15 ble bygd i 1933. Funkisgården er så stor at den dekker tomta til nr 13 i tillegg til nr. 15.

I forbindelse med rivinga i 1933 tok Norsk Folkemuseum bilder av både Brugata 15 og 13. På bildet kan vi se to hus i to og en halv etasje, hvor i alle fall toppetasjen er i bindingsverk.
Brugata 13 med skobutikk i første etasje og kafé i andre etasje.
Foto: Narve Skarpmoen
Detaljer fra gårdsinteriøret i Brugata 13, datert til 1931.

På 1700- og 1800-tallet var dette Storgata 50.

Beskrivelse av tomten rundt midten av 1700-tallet

I branntaksten fra 1766 står det at eieren av denne tomten var Hans Simensen Bonhkov.[1] Det er dessverre lite informasjon å hente fra denne branntaksten, men det presiseres at tomtens verdi var 1090 riksdaler og at det fantes tre bygninger her; en hovedbygning, en sidebygning og en bakbygning, alle laget av lafteverk.

Beskrivelse av tomten rundt 1800

 
Slik så Brugata 13 ut i 1920. På slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet bodde garvermester Holm Holmsen her.
 
Brugata 13 avbildet i 1933.

I branntaksten fra 1797 kan man lese at tomten ble taksert til 900 riksdaler. Hovedbygningen var to etasjer høy, og bygget av lafteverk med steintak. Bygningen hadde en bjelkekjeller og et loft hvor korn ble oppbevart. Det var tre rom i huset, samt et kjøkken. Det fantes også en bakbygning i gården, bygd av lafteverk og med steintak. Denne bygningen var to etasjer høy, og hadde fire oppbevaringsboder.[2] I branntaksten fra 1802 beskrives bygningene på samme måte, men det opplyses i tillegg om at bakbygningen har fått to skur for oppbevaring av ved samt et fjøs. Tomten fikk også en betraktelig høyere verdi i 1802, 1800 riksdaler.[3]

Beboere i 1801

I folketellingen fra 1801 presiseres det at det er ett hushold på tomten.[4] Her bodde den 42 år gamle garvermesteren Holm Holmsen sammen med sin familie. Familien bestod av hans 51 år gamle kone Elisabeth Holmsen, deres elleve år gamle datter Johanne Holmsen samt deres onkel- og tantebarn, fem år gamle Sophie Hønse og 26 år gamle Anne Blom. I tillegg til dette hadde familien en tjenestepike (38 år gamle Maren Knudsdatter), en garverdreng (19 år gamle Ole Johnsen) og to garversvender (24 år gamle Peder holm og 32 år gamle Ole Løvstad).

1875

I følge folketellingen for 1875 holdt kjøpmann Carl Martin Møller og garver C. Holter, begge fra Drammen til i gården.[5]

1900

Tellingen fra 1900 viser at det hadde blitt cafedrift på adressen. Søstrene Otilie, Karen og Johanne Slag fra Eidskog står oppført som eiere, men her det enten en skrivefeil eller tolkningfeil. De var døtre av Ole Olsen Ilag på Nordstuen Ilag g. 14/11 1863 m. Ingeborg Arnesdatter Malmermoen. De hadde 6 døtre og 1 sønn. Otilie ble født 1866, Karen 1868 og Johanne (som var døpt Janna) 1873. Søstrene huset i tillegg de to skomakerne Arne Nilsen og Tomas Hansen fra Eidskog. Der var også en sigarforretning, drevet av ekteparet Mathilde og Chr. Waldemar Werner.[6]

1910

Ti år seinere var det fremdeles café i Brugata 13. Bygningen hadde to etasjer, der caféen lå i første etasje og tre mennesker bodde ovenpå. Det var femtiseks år gamle Julie Eugenie Pedersen, ugift frihandlerske født i Kristiania. Hun er oppført som husmor i husholdet, og i rubrikken for trossamfunn som dissenter.

Sammen med Pedersen bodde det to yngre kvinner: Nancy Alfrida Karoline Olsen, butikjomfru født i 1895, og nåtlerske Grace Guldbrandsen, født i 1890 i London.[7]

1923

 
Annonse for barbereren Johan J. Bratlies eftf., side 54, "En bok om Vaterland"

I 1923 bodde søstrene Anna Emelia og Gerda Mathilda Hansen i Brugata 13. Begge var født i tettstedet Skee ved Strömstad i Sverige, og sammen drev de en kafé. Hos dem bodde sekstenåringen Signe Amelia Karlsson. Hun var født samme sted som sine vertinner, og er oppført i folketellinga som «husassistent». Det var ikke uvanlig å ansette folk fra sitt eget hjemsted som tjenestepiker. I samme husstand som de tre kvinnene finner vi anleggsarbeider Olav Arvid Olsen som også var fra Skee, i tillegg til en bakerlærling og en bakersvenn fra henholdsvis Modum og Kristiania.[8]

I 1929 ble det avholdt en skoutstilling i Oslo kalt «Skotøiuken» og Lilletorvets Skotøimagasin i Brugata 13 var en av utstillerne.[9]

Fotnoter

  1. SAO, Kristiania stiftamt, I/Ia/L0001: Branntakster, 1766-1767
  2. SAO, Kristiania stiftamt, I/Ia/L0015: Branntakster, 1797, s. 219 i Digitalarkivet.
  3. SAO, Kristiania magistrat, L/La/Lac/L0002: Branntakster, 1791-1803 i Digitalarkivet.
  4. Storgaden 50 i folketelling 1801 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
  5. Brogade 13 i folketelling 1875 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
  6. Brogaden 13 i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
  7. Brogate 13 leilighet 1 i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
  8. Kommunal folketelling 1923. Brugata 13. Oppgang 1, 2. etg. (Oslo Byarkiv)
  9. En norsk skotøiuke, Aftenposten Aften, 11. oktober 1929, s. 2

Kilder


  Vi på lokalhistoriewiki.no er i ferd med å skrive artikler om hus, folk og bedrifter i Brugata, og trenger din hjelp for å nå i mål. Sitter du på minnemateriale eller historisk stoff som andre vil ha glede av å lese? Del det her på lokalhistoriewiki.
Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.

Koordinater: 59.91384° N 10.75707° Ø