Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828
redigeringer
m
→Et mangfoldig næringsliv...: ref
m (Tillegg om Café Tyrill.) |
m (→Et mangfoldig næringsliv...: ref) |
||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
I første etasje bortover i gården lå pølsemakerverkstedet til Johan Ødegaard. Fettkummen til pølsemakeriet lå i kjelleren under tannlegen, og der trivdes rottene godt! Den neste bedriften til høyre for pølsemakeren var en garasje, og lengst til høyre lå møbeltapetsererverksted. | I første etasje bortover i gården lå pølsemakerverkstedet til Johan Ødegaard. Fettkummen til pølsemakeriet lå i kjelleren under tannlegen, og der trivdes rottene godt! Den neste bedriften til høyre for pølsemakeren var en garasje, og lengst til høyre lå møbeltapetsererverksted. | ||
I annen etasje, med utgang til [[svalgang]]en, holdt [[gipsmaker]] Dominico Cocozza til. Cocozza var en av ganske mange italienske gipsmakere i Oslo. Det har aldri vært noen stor innvandring til Norge fra Italia, men på slutten av 1800-tallet kom det en del mennesker hit med yrker knyttet til gips, både produksjon og salg. Terje Bergersen skriver at de mest kjente av dem nok var [[Brødrene Guidotti|brødrene Guidotti]], som bodde i området "Saugbanken og Waterland" fra omkring 1831, og hans familie. De fleste av de italienske gipsarbeiderne forsvant fra Oslo (og fra byer som [[Ålesund]], som de hjalp til med å reise etter brannen i 1904) utover 1900-tallet, men noen, særlig de som ble norsk gift, ble igjen<ref>Bergersen 1996</ref>. | I annen etasje, med utgang til [[svalgang]]en, holdt [[gipsmaker]] Dominico Cocozza til. Cocozza var en av ganske mange italienske gipsmakere i Oslo<ref>Røsjø 2005</ref>. Det har aldri vært noen stor innvandring til Norge fra Italia, men på slutten av 1800-tallet kom det en del mennesker hit med yrker knyttet til gips, både produksjon og salg. Terje Bergersen skriver at de mest kjente av dem nok var [[Brødrene Guidotti|brødrene Guidotti]], som bodde i området "Saugbanken og Waterland" fra omkring 1831, og hans familie. De fleste av de italienske gipsarbeiderne forsvant fra Oslo (og fra byer som [[Ålesund]], som de hjalp til med å reise etter brannen i 1904) utover 1900-tallet, men noen, særlig de som ble norsk gift, ble igjen<ref>Bergersen 1996</ref>. | ||
På loftet i nummer 14 holdt på femtitallet [[blikkenslager]] Johan Hübertz til, og med inngang fra Stenersgate lå skotøyforretningen til A. Hammergren. | På loftet i nummer 14 holdt på femtitallet [[blikkenslager]] Johan Hübertz til, og med inngang fra Stenersgate lå skotøyforretningen til A. Hammergren. | ||