Brugata 14 (Oslo)
Brugata 14s hovedbygning ble først bygd i 1791. I følge Alf Næsheims artikkel «Ærverdig bygning med farverik fortid» var byggherre garvermester Jens Pedersen Holm, og seinere har både Hans Gude og Christian Schou bodd her.
Pølsevogn i porten
I portrommet til nummer 14 sto i mange år porthandler og vaktmester Reidar Hagen og hans kone Josefine med sin pølsevogn[1]. Josefines datter Solveig mener at pølsevogna ble overtatt etter Reidars mor som bodde i Rødfyllgata.
Paret drev pølsevogna sammen fra midten av femtitallet til omkring 1970. De bodde i Bjerregaardsgate, og etter at de hadde spist middag i ett-tida og tatt en middagslur, dro de ned og åpnet vogna. Pølsevogna var vanligvis åpen fra firetida til ti om kvelden, bortsett fra på søndager, da åpnet den etter kirketid. De to byttet på å stå, men på fredager var det Josefine som betjente vogna, for hun var strengere med blikkenslagerne, som ofte ville handle på krita! Selv om hun var streng, var hun godt likt av folk i nabolaget, som kjente henne som "Jossa" eller bare som "Mor". Hun fikk både blomster og konfekt til jul av takknemlige kunder. Kundene var stort sett folk fra nærmiljøet, i tillegg til noen forbipasserende. Brugata var også på femtitallet ei gjennomfartsgate.
Pølsevogna solgte pølser fra Tannberg i Vika, lompene kom fra lompebakeriet[2] i nummer 17. Frukt ble hentet i Stenersgata, druene kom i kasser med finhakket kork, og eplene pakket de selv inn i tynt papir før de ble solgt. Bananer ble hentet fra bananbåter på brygga.
Pølsene kostet midt på femtitallet en krone, med ti øre for lompe og fem øre for rå løk som etterhvert ble fast tilbud i tillegg til ketsjup og sennep. Løken kuttet familien selv opp på kjøkkenet hjemme.
En gang i måneden gikk Reidar (og av og til Solveig sammen med ham) rundt og betalte for varene - i kronestykker! Regnskapsføreren til det lille firmaet holdt for øvrig til i Gamlebyen. Da Reidar og Josefine vant en stor pengepremie i 1959, ble pengene blant annet brukt på konfirmasjonsklær fra Steen og Strøm til Solveig. I tillegg ble det investert i en liten motor (på en halv hestekrefte og med en liten styrepinne) til vogna. Den kom godt med når de skulle få vogna opp den lille skråen til portrommet. Tidligere hadde ofte blikkenslagerne måttet ta i et tak. Reidar Hagens jobb som vaktmester innebar for øvrig blant annet at det måtte hakkes is fra fortauet hele veien rundt gården, fra Brugata til Stenersgata. Det var en tung jobb, som gjorde at man godt kunne fortjene en kopp kaffe på Brogården etterpå! Solveig er ikke sikker på hvor vogna havnet da den ble solgt omkring 1970[3], men det er mulig den ble overtatt av mannen bak Hansenbua, som var ei stor pølsebu i Storgata.
Et mangfoldig næringsliv...
Brugata 14 har vært åsted for en mengde små og litt større bedrifter. Solveig Søberg forteller at på femtitallet fantes det her minst sju. Til høyre for porten lå bandasjist, der skiltet hadde grønt kors og ordet "Bandage". Til venstre i selve portrommet var dør inn til tannlegen i andre etasje. Solveig Søberg forteller at i kjelleren her sto fettkummen til pølsemakerne, så her var det store rotter!
Når man kom inn i gården var det skobutikk inn til venstre i en smal gang. I første etasje bortover i gården lå det pølsemakeri, så en garasje, og lengst til høyre en møbeltapetserer. I annen etasje, med utgang til svalgangen, holdt gipsmaker Cocossa til. På loftet var det blikkenslagere.
Brugata 14 i dag
En ny gård ble bygget på tomta i 1871, og denne hovedbygningen ble atter revet i 1980-årene til fordel for en forretningsgård som i 2010 inneholder blant annet en av Brugatas to avdelinger av kioskkjeden 7-eleven.
Bakbygningen fra 1791 står fremdeles, men har et glasstak som har omgjort bakgården til et inneområde. Huset er bygd i bindingsverk, og har to etasjer og svalganger. Det skiller seg dermed tydelig fra de omkringliggende bygningene. I 2010 huser bygningen Queens pub og pianobar, hvor det er levende musikk flere dager i uka. Her samles byens Rosenborgsupportere når det er kamp.
Fotnoter
Litteratur
- Næsheim, Alf 2001: «Ærverdig bygning med farverik fortid», i: St. Hallvard nr 3 2001, Oslo byes vel
- Intervju med Solveig Søberg 16.02.10
|
Vi på lokalhistoriewiki.no er i ferd med å skrive artikler om hus, folk og bedrifter i Brugata, og trenger din hjelp for å nå i mål. Sitter du på minnemateriale eller historisk stoff som andre vil ha glede av å lese? Del det her på lokalhistoriewiki. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten. |