12
redigeringer
→Trykkerivirksomhet og Det norske Arbeiderparti: lenkefiks
(→Trykkerivirksomhet og Det norske Arbeiderparti: lenkefiks) |
(→Trykkerivirksomhet og Det norske Arbeiderparti: lenkefiks) |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
{{sitat|Det ble for uutholdelig i nr 17 med alle kakkerlakkene fra bakeriet som kom krypende langs vannledningen.<ref>Torolf Elster i sin historikk fra 50-tallet. Trenger mer presis referanse, mottatt informasjon per epost fra Vivi Aaslund ved Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek 15.06.2011.</ref>}} | {{sitat|Det ble for uutholdelig i nr 17 med alle kakkerlakkene fra bakeriet som kom krypende langs vannledningen.<ref>Torolf Elster i sin historikk fra 50-tallet. Trenger mer presis referanse, mottatt informasjon per epost fra Vivi Aaslund ved Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek 15.06.2011.</ref>}} | ||
Hele virksomheten flytta videre det da nybygde [[Folkets hus (Oslo)|Folkets hus]] i 1907.<ref>Egil Helle. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020404014 En høyborg for kultur og politikk : Folketeaterbygningen 60 år | Hele virksomheten flytta videre det da nybygde [[Folkets hus (Oslo)|Folkets hus]] i 1907.<ref>Egil Helle. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020404014 En høyborg for kultur og politikk : Folketeaterbygningen 60 år]'' Stiftelsen Folketeaterbygningen: Tiden, Oslo 1994. Side 85.</ref> | ||
===Hans Jæger og Christian Holtermann Knudsen=== | ===Hans Jæger og Christian Holtermann Knudsen=== | ||
Etter et opphold i Paris, hvor han hadde skrevet artikler for [[Social-Demokraten]], ble [[Hans Jæger]] i 1898 ble ansatt som utenriksredaktør i avisa. Han ble værende i Oslo fram til han i 1902 vendte tilbake til Paris. Ifølge ''Norsk biografisk leksikon'' hadde han utover sin posisjon i avisa «liten kontakt med arbeiderbevegelsen og med sine gamle kampfeller, som han hånte fordi de hadde gitt opp sine ungdomsidealer».<ref>Hans Jæger i ''[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Hans_J%C3%A6ger/utdypning Norsk biografisk lekiskon]'', nettutgave. Oppsøkt 9. juni 2011.</ref> Pussig er det da at Jæger i både 1900 og 1901, bodde sammen med [[Christian Holtermann Knudsen]] og kona [[Lovise Marie Knudsen|Marie]] i femte etasje i Brugata 17.<ref>Kristiania adressebok 1901 side 884 og {{folketelling|lf01037045010682|Brogaden 17 leil. 18 av 20|1900|Kristiania kjøpstad}}. Jeg har bare sjekka disse to åra, og det er usikkert hvor lenge samborskapet varte.</ref>. Dette var i perioden hvor Knudsen var leder i [[Arbeiderpartiet|Det norske Arbeiderparti]]. | Etter et opphold i Paris, hvor han hadde skrevet artikler for [[Social-Demokraten]], ble [[Hans Jæger]] i 1898 ble ansatt som utenriksredaktør i avisa. Han ble værende i Oslo fram til han i 1902 vendte tilbake til Paris. Ifølge ''Norsk biografisk leksikon'' hadde han utover sin posisjon i avisa «liten kontakt med arbeiderbevegelsen og med sine gamle kampfeller, som han hånte fordi de hadde gitt opp sine ungdomsidealer».<ref>Hans Jæger i ''[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Hans_J%C3%A6ger/utdypning Norsk biografisk lekiskon]'', nettutgave. Oppsøkt 9. juni 2011.</ref> Pussig er det da at Jæger i både 1900 og 1901, bodde sammen med [[Christian Holtermann Knudsen]] og kona [[Lovise Marie Knudsen|Marie]] i femte etasje i Brugata 17.<ref>Kristiania adressebok 1901 side 884 og {{folketelling|lf01037045010682|Brogaden 17 leil. 18 av 20|1900|Kristiania kjøpstad}}. Jeg har bare sjekka disse to åra, og det er usikkert hvor lenge samborskapet varte.</ref>. Dette var i perioden hvor Knudsen var leder i [[Arbeiderpartiet|Det norske Arbeiderparti]]. | ||
Jæger hadde ingen ordentlig forlegger før i 1906, og Holtermann Knudsen hadde trykt flere av bøkene hans. Blant disse kan nevnes heftet ''Hans Jægers sidste ord i Bohêmesagen eller, Den tale, som ikke blev holdt i Højesteret'' i 1888.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008110412002 Les ''Hans Jægers sidste ord i Bohêmesagen eller, Den tale, som ikke blev holdt i Højesteret'' her]</ref> og ''Kristiania-Billeder'' samme år.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008112012004 Les ''Kristiania-Billeder'' her]</ref> Da Jæger lette etter forlegger for boka ''Anarkiets bibel'' som kom i 1906, skrev han til J. J. Ipsen at han var sikker på at Holtermann Knudsen ville trykke boka på kreditt, og forsterka antakelsen ytterligere ved å forsikre at Knudsen var «en mand i hvem der ikke findes svig».<ref>Brev fra 1905 referert i Halvor Fosli, ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041303028 Kristianiabohemen : byen, miljøet, menneska]'' samlaget 1997. Side 454. | Jæger hadde ingen ordentlig forlegger før i 1906, og Holtermann Knudsen hadde trykt flere av bøkene hans. Blant disse kan nevnes heftet ''Hans Jægers sidste ord i Bohêmesagen eller, Den tale, som ikke blev holdt i Højesteret'' i 1888.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008110412002 Les ''Hans Jægers sidste ord i Bohêmesagen eller, Den tale, som ikke blev holdt i Højesteret'' her]</ref> og ''Kristiania-Billeder'' samme år.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008112012004 Les ''Kristiania-Billeder'' her]</ref> Da Jæger lette etter forlegger for boka ''Anarkiets bibel'' som kom i 1906, skrev han til J. J. Ipsen at han var sikker på at Holtermann Knudsen ville trykke boka på kreditt, og forsterka antakelsen ytterligere ved å forsikre at Knudsen var «en mand i hvem der ikke findes svig».<ref>Brev fra 1905 referert i Halvor Fosli, ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041303028 Kristianiabohemen : byen, miljøet, menneska]'' samlaget 1997. Side 454.</ref> Knudsen hadde i tillegg trykt et innlegg til støtte for prevensjon skrevet av Jægers bror, [[Oskar Jæger|Oskar]]. | ||
I 1887 hadde Jæger og Holtermann Knudsen sammen fått trykt opp ''Fra Kristiania-Bohemen'' på nytt. Boka var blitt beslaglagt året før, men denne gangen ble den titulert ''Julefortællinger av H. J.'' og de forsøkte å distribuere den i Sverige, noe som for Jægers del førte til bøteleggelse og 150 dagers arrest.<ref>Bjørnstad, Ketil. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007120600071 Historien om E. Munch]''. Gyldendal, Oslo 1993. Side 66.</ref> | I 1887 hadde Jæger og Holtermann Knudsen sammen fått trykt opp ''Fra Kristiania-Bohemen'' på nytt. Boka var blitt beslaglagt året før, men denne gangen ble den titulert ''Julefortællinger av H. J.'' og de forsøkte å distribuere den i Sverige, noe som for Jægers del førte til bøteleggelse og 150 dagers arrest.<ref>Bjørnstad, Ketil. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007120600071 Historien om E. Munch]''. Gyldendal, Oslo 1993. Side 66.</ref> | ||