Brugata 1 (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Brugata1-Oslo.jpg|Brugata 1 sett fra Brugata|Marthe Glad|2009}}<onlyinclude>'''[[Brugata 1 (Oslo)|Brugata 1]]''' er en bevaringsverdig fem-etasjes hjørnegård bygd i [[1893]]. Bygningen har tidligere huset blant annet kinoen ''Folkekinematografen'' og ''Kafé Gunerius''.</onlyinclude>  

 

''Folkekinematografen'' ble åpnet i [[1905]] av [[Carl Otto Severin Gladtvet]], i andre etasje. Her jobba også sønnen [[Ottar Gladtvet]] som maskinist og altmuligmann - han ble seinere kjent som filmregissør. På [[1930-tallet|30-tallet]] rommet husets andre etasje Gunerius kafé, som var et samlingssted for [[NKU]]-ere.<ref>[http://www.nkp.no/historie/harald1.html Gutta fra Gata], Friheten.</ref>  

 

 

 

 

Hvor mange som bodde i hver leilighet varierte. Vi finner både familieleiligheter, leiligheter bebodd av en enkelt person og familieleiligheter med rom til tjenestepiker og losjerende. I fjerde etasje finner vi dessuten en niroms leilighet med ugifte kvinner og menn boende på hvert sitt værelse.<ref>[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_by/gf01036392220850/ Folketellinga 1910]</ref>

De aller fleste av beboerne var født i Norge. 40 av dem var født i [[Kristiania]], men mange av de som var født i byen bodde sammen med foreldre som var innflyttere fra andre steder i landet. Selv om brorparten av de som bodde i gården var født i Kristiania og Akershus, finner vi folk fra totalt 14 av landets 19 fylker i gården på dette tidspunktet.  

|}<ref>[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_by/gf01036392220850/ Folketellinga 1910]</ref>

Den mest bereiste av familiene som bodde her i 1910 er utvilsomt familien Levin. Levins bodde i bakbygningens tredje etasje, og i 1910 var det fem medlemmer av familien som bodde sammen, foreldrene [[Markus Levin|Markus]] (1850-1940)<ref>Ifølge Mendelsohn s. 426 ble han født i 1855, men i folketellinga har han skrevet 50</ref> og [[Hanna Levin]] (1855-1921) som begge ble født i [[Anna_Plesansky#Vilnius|Vilnius]], bodde med sine tre yngste barn Sara (1893-) og Jacob (1894-) som var født i Gøteborg, og yngstemann Israel (1897-1912) født i Oscarshamn. De tre eldste av ekteparets barn var alle født i Vilnius, og bodde ikke med foreldrene på dette tidspunktet. Pauline (f. 1878), Mauritz (f. 1884) og Elias (f. 1890) gifta seg i henholdsvis Vilnius, Riga og USA. I tillegg hadde ekteparet en sønn til, storebror Bernhard ble igjen i Sverige da resten av familien flytta til Norge.<ref> Mendelshon, Oskar 1987:426. P.S: Det er skrevet på en komplisert måte i boka, og kan dermed være misoppfatta.</ref>

Markus Levin ble etter fullført utdannelse ansatt som lærer ved talmud-tora skolen i Vilnius, og beholdt jobben der i ti år. Deretter reiste han og familien til Sverige, hvor han jobba som Kantor først i Landskrona, deretter i Gøteborg og til sist Oscarshamn. I 1899 bestemte [[Det mosaiske trossamfunn]] i Oslo seg for å ansette en person til å fungere som kantor, [[schochet]], [[mohel]], tilsynsmann ved kjøttsalget, ved kirkegårdstjenesten, ved synagogen og i tillegg forrette ved begravelser. Ifølge D.M.T.s nettsider foretok han i tillegg den rituelle slaktinga av storfe i Østre Aker, og slakta i tillegg høns for folk som hadde kjøpt dem på torget.<ref>[http://www.dmt.oslo.no/joeder-i-norge/hefte/joedisk-liv-i-kristiania.html Jødisk liv i Kristiania]</ref> Levin ble innkalt fra Oscarshamn hvor han jobba på denne tida. D.M.T. ville at Levin skulle begynne allerede 15. august det året. Levin forklarte først at han ikke kunne starte arbeidet før etter at helligdagene var over, men da de trua med å gi jobben til noen andre i stedet reiste han likevel til Kristiania og begynte arbeidet på den ønskede datoen. Han ble værende i den samme menigheten til 1916, i hele 17 år.<ref> Mendelshon, Oskar 1987:438-39.</ref> Da det fra og med 1909 ble ansatt flere tjenestemenn i menigheten ble det gnisninger, og i 1916 sa Levin opp jobben og flytta til København hvor han ble i omlag to år, men kom tilbake til Kristiania for å jobbe i [[Den israelittiske menighet]] hvor han ble fram til 1930.<ref> Mendelshon, Oskar 1987:426-27.</ref>

[[Bilde:Liberty reisebyraa i Brugata 1.jpg|Liberty reisebyrå {{Byline|Ida Tolgensbakk 2009}}|thumb]]I 2009 inneholder gårdens første etasje en filial av kioskkjeden [[7-eleven]], Sorrento bar, og i tillegg [[Liberty reisebyrå]], som blant annet selger telefonkort som kan brukes for å ringe billig til alle verdenshjørner.  

[[Bilde:Sorrento bar.JPG|Sorrento bar{{Byline|Ida Tolgensbakk 2010}}|thumb]]

[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]

[[Kategori:Kinoer]]

[[Kategori:Serveringssteder i Oslo kommune]]