Brugata 22 (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

m
lenkeretting
(datering av artikkel, korrigert dato)
m (lenkeretting)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Brogarden.jpg|Brogården i 1938|Ukjent}}'''[[Brugata 22 (Oslo)|Brugata 22]]''', populært kalt ''Brogården'', var en bygård i [[Oslo]]. Huset ble bygd ca år [[1800]], og selv om det var nummerert som del av [[Brugata (Oslo)|Brugata]], var det orientert mot [[Lilletorget (Oslo)|Lilletorvet]]. Fra og med [[1880]] vekslet bygningen mellom å huse skjenkesteder, restauranter og avholdskafeer. Etter at huset ble revet i [[1971]] som del av det avsluttende leddet i saneringsplanen for [[Vaterland]], er det ikke kommet noen ny bygning på tomta, som idag består av en grønn gresslette. <noinclude>  
<onlyinclude>{{thumb|Brogarden.jpg|Brogården i 1938|Ukjent}}'''[[Brugata 22 (Oslo)|Brugata 22]]''', populært kalt ''Brogården'', var en bygård i [[Oslo]]. Huset ble bygd ca år [[1800]], og selv om det var nummerert som del av [[Brugata (Oslo)|Brugata]], var det orientert mot [[Lilletorget (Oslo)|Lilletorvet]]. Fra og med [[1880]] vekslet bygningen mellom å huse skjenkesteder, restauranter og avholdskafeer. Etter at huset ble revet i [[1971]] som del av det avsluttende leddet i saneringsplanen for [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]], er det ikke kommet noen ny bygning på tomta, som idag består av en grønn gresslette. <noinclude>  


== Brogården ==
== Brogården ==
</noinclude>Restauranten hadde på 60-tallet ingen spiseplikt, men serverte likevel faste retter som varierte med ukedagene. Hver kveld var det levende musikk, med [[Ivar Haugen]] på fiolin, [[Erling Eriksen]] på trekkspill og hans kone [[Sonja Eriksen|Sonja]] på piano. I tillegg ble stedets utkaster kalt ''Fele-Mattis'', fordi det hendte at han spilte fele. </onlyinclude>
</noinclude>Restauranten hadde på 60-tallet ingen spiseplikt, men serverte likevel faste retter som varierte med ukedagene. Hver kveld var det levende musikk, med [[Ivar Haugen]] på fiolin, [[Erling Eriksen]] på trekkspill og hans kone [[Sonja Eriksen|Sonja]] på piano. I tillegg ble stedets utkaster kalt ''Fele-Mattis'', fordi det hendte at han spilte fele. </onlyinclude>


I en omtale i A-magasinet nr. 10, 11. mars 1978, skrev journalist [[Haakon B. Nielson]] at: <blockquote>Både gjestene og serveringen var alltid av det folkelige slaget her på dette stedet i [[Vaterland]]. Maten var billig og god, og porsjonene store og velmente. På de firkantede marmorbordene fant man hele flasker med øl og vin i skjønn forening, og tobakksrøyken svevet tett og gråblå over gjestenes hoder. Praten gikk uavbrutt, og svært muntert ved alle bord, og her kunne man - særlig fredager og lørdager - more seg uhemmet, efter den høyrøstede latteren og de glade ansikter å dømme. Ved ukens slutt hadde som regel en utkaster sin plass i Brogaarden. Stor og bred sto han vaktom som en kjerub ved inngangsdøren til paradiset, men det ble skjelden bruk for ham. Midt i restaurantlokalet i første etasje sto i de siste årene en voldsom søyle som Langfeldt-Christiansen hadde dekorert med scener fra det gamle Christiania.<ref> Johnsen 2005 side 77</ref></blockquote>
I en omtale i ''A-magasinet'' nr. 10, 11. mars 1978, skrev journalist [[Haakon B. Nielson]] at: <blockquote>Både gjestene og serveringen var alltid av det folkelige slaget her på dette stedet i [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]]. Maten var billig og god, og porsjonene store og velmente. På de firkantede marmorbordene fant man hele flasker med øl og vin i skjønn forening, og tobakksrøyken svevet tett og gråblå over gjestenes hoder. Praten gikk uavbrutt, og svært muntert ved alle bord, og her kunne man - særlig fredager og lørdager - more seg uhemmet, efter den høyrøstede latteren og de glade ansikter å dømme. Ved ukens slutt hadde som regel en utkaster sin plass i Brogaarden. Stor og bred sto han vaktom som en kjerub ved inngangsdøren til paradiset, men det ble skjelden bruk for ham. Midt i restaurantlokalet i første etasje sto i de siste årene en voldsom søyle som Langfeldt-Christiansen hadde dekorert med scener fra det gamle Christiania.<ref> Johnsen 2005 side 77</ref></blockquote>


Brogårdens siste innehaver var restauratør Leif Thorstensen, som etter at stedet stengte 30. april 1971 fortsatte med å drive [[Sinsen Restaurant]], [[Sagene Lunsjbar]] og [[Wessels kro]].<ref> Johnsen 2005 side 79</ref>
Brogårdens siste innehaver var restauratør Leif Thorstensen, som etter at stedet stengte 30. april 1971 fortsatte med å drive [[Sinsen Restaurant]], [[Sagene Lunsjbar]] og [[Wessels kro]].<ref> Johnsen 2005 side 79</ref>
Linje 39: Linje 39:


{{brugata}}
{{brugata}}
{{f1}}
{{f1}}
Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043

redigeringer