Brukersamtale:Axel Scheel: Forskjell mellom sideversjoner

Axel Scheel (vis kilde)

Sideversjonen fra 19. des. 2019 kl. 09:24

7 771 byte lagt til , 19. des. 2019

Wesling

Trond Nygård (Kallrustad)

Veiledere, Administratorer

173 321

redigeringer

@@ Linje 21: / Linje 21: @@
 Hei Axel. I forbindelse med deling av artikkelen om [[Irgens]]-familien satte jeg inntil videre inn den mest detaljerte delen av slektstreet her. Nå er stoffet flytta til [[Irgens (utdypende artikkel)]].--[[Bruker:Kallrustad|Kallrustad]] ([[Brukerdiskusjon:Kallrustad|diskusjon]]) 2. mai 2018 kl. 15:52 (CEST)
+Wesling (utdypning)
+Hei. Flytter en del av dette stoffet hit, etter at det tidligere har stått i artikkelen om [[Hans Morten Wesling]].
+c)......som også hadde datteren Anna Sophie Frederiksdatter Eisenberg (1682-1727 Nakskov), som ble gift (for 2. gang; hun var 3 ganger gift) med Georg (Jørgen) Lauritsen Ursin (1670 Jerslev, Kalundborg-1727 Kbh., hvis døtre ble gift med Johan Friedrich Johansen STEMANN - hvis faster Anne Sophie Justdatter Stemann ble gift 2. gang med sogneprest i Helsingør, Ernst Christian [[Boldich]]: se [[Løwencron (Piper)]] -  og vinhandler i Kbh. Jacob ROHDE (Rodhe) (sistnevntes mor var Ane Jacobsdatter Dichman, altså [[Deichman]] [mor: Marg. Rosenmeyer]). NB 1: Georg Ursins foreldre var Laurids Jensen [[Bjørn (Ursin)<ref>https://wiberg-net.dk/1129-30-Saeby.htm#JensBjorn</ref>]] (og 2. hustru Anna Pedersdatter [[Hemmet]]), som gjennom sin mor, Anna Lauridsdatter, var en halvbror av presten [[Christen Nielsen Spend]] (1632 Sæby-79  Vordingborg), allerede 1655 nederste kapellan ved Holmens kirke i Kbh., som takket være personlig yndest hos [[Frederik III]] endog ble forflyttet 1657 som sogneprest til Vordingborg, og hvis datter med Margaretha Elisabeth (Lisgen) Ulriksdatter (!) Mese (Mesing) (+ 1692), Hedevig (Helvig) Spend til Østergård og Trellerupgård (1660-14. april 1707) ble gift 1. gang i 1676 med [[Nicolaus Brügmann]] (~ i 1665 med Gesilla v. [[Hausmann]]), hvis sønn Godske Hans v. Brüggemann (1677-1736) ~ 1° i 1703 med Margrethe Wilhelmine v. [[Hausmann]]; ~ 2° i 1722 med Dorothea Hedevig [[Krag]]: se [[Krag på Jylland (slekt)]] og [[Hausmann (utdypende artikkel)]]. NB 2: Anna Sophie Eisenberg ble gift 3. gang i 1696 med Hans (Johan) Clemmensen BARTSKÆR (ca. 1668-1744), prost i Slagelse og prest til St. Peder sst., sønn av magister og sogneprest til SÆBY-Hallenslev til sin død i 1680 den 10. juni, Clemen Christian Christensen Clementin (ca. 1635-80 Sæby, Løve, Holbæk) (mor: Mette Mathiasdatter JACOBÆA [Jacobæus]) og Johanne BARTSKER (1642 Herlufsholm, Øster Flakkebjerg, Sorø-1723 Sæby-H.), som 2. gang ble gift med Christen Hansen SCHADE (1650 Roskilde-85 Sæby), sogneprest til Sæby-H. til sin død, sønn av Hans Schade Callundborg og Bodil Danchlef. Johanne Bartskers far var Johan Dideriksen BARTSKÆR (1611-61), 1659 biskop i Viborg. Som hoffprest året før holdt han den 21. april 1658 i Helsingør den begravelsestale for kongens stallmester Arent v. der Kuhla, som omtales under «Litteratur», i kommentaren til Freytag:1978, i artikkelen [[Krag på Jylland (slekt)]]. Og Bartskær-genealogi behandles videre under omtalen av Anna Margrethe SCHEEL (1651-) (mor: Else HARTMANN) i treliste [[Scheel (utdypende artikkel)]]. NB 3: Anna Sophie Eisenbergs FØRSTE EKTEMANN var Mathias Hansen Kassel (1663-1696 Slagelse), prest til Slagelse St. Peder, sønn av Hans Clausen Cassel (1624-64 Stokkemarke) (enkemann etter Anne Jørgensdatter Sadolin) og 2. hustru Sidsel Madsdatter LERCHE (+ etter 1691), enke etter Christian Christophersen Heerfordt (1637 Nykjøbing på Falster-78 Hillested, Fuglse, Maribo): Jfr. Lerche-genealogi avslutningsvis i artikkelen [[Løwencron (Piper)]].
+e.	Nikolai, var i København i 1715. - På nettet (GENi) hevdes han å være identisk med forvalteren på «Assistentshuset [skal være: Assistenshuset] i København, der bliver formynder» - og altså døde i 1698! Men isåfall kan han bare ha vært nevnt i en KILDE i 1715, ikke som levende dette år! Ellers kunne Nikolai, hvis levende i 1715,  kanskje ha vært en fetter av - eller nevø av - denne «assistensforvalter» (av denne offentlig ledete pantelånervirksomhet)<ref>https://da.m.wikipedia.org/wiki/Det_Kongelige_Assistenshus</ref> Nicolai Wesling i Kbh., som ble begravet 1. des. 1698 i Nicolai kirke i Kbh.? Denne Nicolai W. ble uansett gift i 1682 med Maren Schøller (begr. 1. juni 1699 i Nicolai kirke i Kbh.), dtr. av Iver Schøller (1618 Trondheim-58 Roskilde), lektor i Roskilde, og (~ 1654) Ellen Enevoldsdatter Randulph (1635-1705). Nyere forskning avviker visst her fra eldre stamtavler, slik at Ivers bror, Christoffer Schøller i Trondheim, i annet ekteskap med Karen Nielsdatter Brynie var far til den Maren Schøller (1656-1742), som ble gift med rådmann i Trondheim, Johann (Jan) Wessel (1646 Bergen-1716 Trondheim), hvis sønn var den i 1716 adlete sjøhelt Peter Wessel [[Tordenskiold]] (1690-1720). Ellen Randulph ble forøvrig gift 2. gang med magister i Roskilde, Eskild Dalhus, hvis datter Elis. D. (1661-1725) i ekteskap med Falle Pedersen ble stammor for slekten [[Falsen]]. Og rådmannen var en fetter av ovennevnte Gjertrud Jørgensdatter Wessel, som ble gift med Caspar Wesling. NB: Da Nicolai Wesling døde i november 1698, fikk enken Maren Iversdatter Schøller tillatelse til å fortsette driften, men hun døde allerede i mai 1699, og den nye privilegiehaver, Diderik Frandsen Klewenow, opptok i august 1699 geheimeråd og amtmann Johann Otto RABEN til Stück og Vinderslevgård (1646-1719)<ref>https://da.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Otto_Raben</ref> som interessent i assistenshuset (pantelånervirksomhet hadde en viss høyere status den gang enn nå)! Denne mecklenburgske adelsmann Raben ble i 1685 gift med Dorothea v. Reichau (+ 1689 i Kbh.), dtr. av Martin v. R. (1626-1701), hoffmester i Celle, og Johanna Sophie von Cornberg (1645-1711), dtr. av Otto Wilhelm v. C. og Clara v. Quernheim (1621-1706), som blev gift 2. gang med Georg Fr. v. Offner. Datteren Charlotte Amalie Raben (1688 Kbh.-etter 1731) ble gift i 1703 med Georg Fr. v. Haxthausen (1665-1719 Dronninglund), hvis eldste datter Louise v. H. (1705 Kbh.-38) ble gift i 1737 i St. Petri kirke i Kbh. med Friedrich Lorenz v. BÜLOW av Wedendorf til Espe og Bonderup (1708 Møn-48) (~ 2° Marg. Wilhelmine v. BRÜGMANN [1723 Ulriksholm slott-42]; ~ 3° i 1744 med Marg. Rudbeksdatter Kaas (Sparre-K.) [1720-77]): se [[Hausmann (utdypende artikkel)]] - men se også [[Rosenkrantz (utdypende artikkel)]] under «Litteratur», kommentaren tilknyttet Giord Andersens sannsynlige nevø, Andreas Rudin Sandberg, som vokste opp hos etatsråd v. Klingenberg på Højriis, og Danmarks Adels Aarbog:1963, stamtavlen «v. Bülow». - Annen gang ble Johann Otto v. Raben gift i 1692 med Emerentia v. Levetzau (1699 Oxholm, Øland-1746 Aalholm slott), hvis sønnedatter Sophie Hedevig v. Raben (mor: Berte Scheel v. Plessen) i 1760 ble gift med Adam Gottlob lensgreve Moltke (1719 Walkendorf, Güstrow-92 Bregentved) (~ 1° i 1735 med Christiane Frederikke v. BRÜGMANN (1712 Ulriksholm slott-1760): se [[Moltke]] og [[Hausmann (utdypende artikkel)]]. - H. Thueslev: «Det kongelige Assistenshus • Københavns Assistenshus og anden Pantelånervirksomhed» (1976), s. 40: «Da Raben havde trukket sig tilbage fra sin amtmandsstilling på grund av svagelighed i 1717 og to år efter var afgået ved døden, vedblev hans enke at nyde godt af assistenshusprivilegiet. Under 10. februar 1731 opnåede hun efter Christian VI’s tronbestigelse kgl. konfirmation på privilegiet og fik det samtidig ekstenderet til sin søn Christian Frederik Raben og dennes hustru Birthe [Berte Scheel] von Plessen.»
+*I «Oplysninger om slegten Irgens fra Røros» (1927) av Ludv. Kr. Langberg omtales i note 8, s. 169-172, Hennings far, Johannes Jürgens’ doktordiplom fra universitetet i Padua den 11. april 1635, hvor JOHANNES WESLING (1598 Minden-1649 Padua) fremheves som doktorandens «promotor», s. 171: «— Efterat dette saaledes er utført og erklært som ovenfor beskrevet, har den meget berømte og fremragende mand, doktor i filosofi og medicin, ridder [av Den Hellige Gravs Orden] hr. Johannes Weslingius Mindanus, første ordinære professor og hans promotor i filosofi og medicin» osv.