Veiledere, Administratorer
172 871
redigeringer
Brumunddal: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
(lenke til Langmoen) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
{{thumb|Helmer Husebyes meieri.jpg|Helmer Husebys meieri ble opprettet i 1898.|Larsen Og Normanns Kortforlag. Eier: Hedmarksmuseet.}} | {{thumb|Helmer Husebyes meieri.jpg|Helmer Husebys meieri ble opprettet i 1898.|Larsen Og Normanns Kortforlag. Eier: Hedmarksmuseet.}} | ||
{{thumb|Nederkværn bokøl.jpg|Etikett fra Nederkværn Bryggeri, Brumunddal.}} | {{thumb|Nederkværn bokøl.jpg|Etikett fra Nederkværn Bryggeri, Brumunddal.}} | ||
<onlyinclude>'''[[Brumunddal]]''', lokalt kjent som '''«Dala»''', er et tettsted i [[Ringsaker kommune]], bystatus fra 1. januar 2010. Det er administrasjonssenter og servicesentrum i kommunen, og hadde 9723 innbyggere i 2016. Byen ligger på begge sider av elva [[Brumunda]], som | <onlyinclude>'''[[Brumunddal]]''', lokalt kjent som '''«Dala»''', er et tettsted i [[Ringsaker kommune]], bystatus fra 1. januar 2010. Det er administrasjonssenter og servicesentrum i kommunen, og hadde 9723 innbyggere i 2016. Byen ligger på begge sider av elva [[Brumunda]], som den også har fått navnet sitt fra, og som historisk sett var grensa mellom [[Veldre]] i Ringsaker og [[Vang i Hedmark|Vang]], senere [[Furnes]]. Elvenavnet «Brumunda» kommer av ''brim'', som betyr «brenning, bølgebryting», og navnet kan derfor bety «elva som bruser, skvulper». | ||
Historisk sett var dette et jordbruksområde som også hadde mye næringsvirksomhet, særlig knyttet til kverndrift og sagbruk. Mange av disse lå langs [[Kvernveita (Brumunddal)|Kvernveita]], et sideløp til Brumunda. Brumunddal som tettsted vokste fram etter at [[Dovrebanen]] ble åpnet fra [[Hamar]] til [[Tretten]] i 1894, og i den følgende tida vokste det fram mye næringsvirksomhet her, blant annet ble Huseby meieri stiftet i 1898. Etter hvert vokste bebyggelsen på begge sider av elva, og byen ble et naturlig midtpunkt for store deler av tre kommuner: Ringsaker, Furnes og [[Nes i Hedmark|Nes]]. Brumunddal som sentrum var således en viktig grunn til at Ringsaker ble samlet til storkommune i 1964. Senere har også [[Europaveg 6]] blitt anlagt langsmed tettstedet. Brumunddal ligger under [[Brumunddal/Veldre sokn]], og [[Brumunddal kirke]] ble innviet i 1965. | |||
Brumunddal har en del industri med tilknytning til jord- og skogbruk, særlig trevareindustri, møbelindustri og næringsmiddelindustri. Videre finnes det konfeksjons- og maskinindustri, særlig produksjon av landbruksmaskiner og landbruksutstyr. Et eksempel på dette er [[Globus Maskinfabrikk]], som ble etablert i 1911.</onlyinclude> | Brumunddal har en del industri med tilknytning til jord- og skogbruk, særlig trevareindustri, møbelindustri og næringsmiddelindustri. Videre finnes det konfeksjons- og maskinindustri, særlig produksjon av landbruksmaskiner og landbruksutstyr. Et eksempel på dette er [[Globus Maskinfabrikk]], som ble etablert i 1911.</onlyinclude> | ||
| Linje 30: | Linje 32: | ||
== Etterkrigstid og storkommune == | == Etterkrigstid og storkommune == | ||
{{thumb|Brumunddal - no-nb digifoto 20151127 00192 NB MIT FNR 14114.jpg|Byliv i Brumunddal i 1954. Foran til venstre ser vi bok- og papirhandelen.|[[Jac Brun]]}} | |||
I etterkrigstida fortsatte folketallet å øke. I 1945 hadde Brumunddal 2339 innbyggere, mens det var rundt 4100 innbyggere på begynnelsen av 1960-tallet. På dette tidspunktet var det demografiske forholdet mellom Veldresida og Furnessida blitt ganske jevnt, faktisk bodde et knapt flertall av innbyggerne på Veldresida, rundt 2100. I mellomkrigstida hadde identiteten som «brumunddøl» hovedsakelig vært delt av de som bodde på Furnessida, men i etterkrigstida ble dette i større grad en følelse innbyggere på begge sider av elva delte.<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 443.</ref> Brumunddals nye posisjon som økonomisk sentrum for tre kommuner gjorde imidlertid kommuneinndelinga problematisk, og innad i Ringsaker var det dessuten en drakamp mellom Brumunddal og [[Moelv]]. Man begynte derfor å drøfte om kommunegrensene burde endres. | I etterkrigstida fortsatte folketallet å øke. I 1945 hadde Brumunddal 2339 innbyggere, mens det var rundt 4100 innbyggere på begynnelsen av 1960-tallet. På dette tidspunktet var det demografiske forholdet mellom Veldresida og Furnessida blitt ganske jevnt, faktisk bodde et knapt flertall av innbyggerne på Veldresida, rundt 2100. I mellomkrigstida hadde identiteten som «brumunddøl» hovedsakelig vært delt av de som bodde på Furnessida, men i etterkrigstida ble dette i større grad en følelse innbyggere på begge sider av elva delte.<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 443.</ref> Brumunddals nye posisjon som økonomisk sentrum for tre kommuner gjorde imidlertid kommuneinndelinga problematisk, og innad i Ringsaker var det dessuten en drakamp mellom Brumunddal og [[Moelv]]. Man begynte derfor å drøfte om kommunegrensene burde endres. | ||
[[Scheikomiteen]], som behandlet spørsmålet om kommunesammenslåinger nasjonalt, presenterte i 1954 fire forslag til hvordan kommuneinndelinga i Brumunddalsområdet kunne endres. Av disse fire forslagene anbefalte de forslaget om å overføre hele Veldre fra Ringsaker kommune til Furnes kommune. Dette ville nemlig skape to jevnstore kommuner sentrert om hvert sitt sentrum, nemlig Brumunddal og Moelv. Året etter ble dette imidlertid avvist med stort flertall i Ringsaker kommunestyre.<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 451-453.</ref> I Furnes, derimot, var det stort flertall for å innlemme Veldre.<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 455-456.</ref> Utover midten av 1950-tallet begynte istedet tanken om å slå sammen Ringsaker, Furnes og Nes til én storkommune å gjøre seg gjeldende, noe som også hadde en viss støtte hos nesningene. Fylkesmannen i Hedmark, [[Alf Frydenberg]] (1896-1989), støttet også dette forslaget.<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 458-459.</ref> Januar 1963 ble dette alternativet stemt gjennom i [[Stortinget]], og året etter var storkommunen Ringsaker en realitet, med Brumunddal som økonomisk sentrum. En del av administrasjonen ble imidlertid lagt til Moelv en stund til. | [[Scheikomiteen]], som behandlet spørsmålet om kommunesammenslåinger nasjonalt, presenterte i 1954 fire forslag til hvordan kommuneinndelinga i Brumunddalsområdet kunne endres. Av disse fire forslagene anbefalte de forslaget om å overføre hele Veldre fra Ringsaker kommune til Furnes kommune. Dette ville nemlig skape to jevnstore kommuner sentrert om hvert sitt sentrum, nemlig Brumunddal og Moelv. Året etter ble dette imidlertid avvist med stort flertall i Ringsaker kommunestyre.<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 451-453.</ref> I Furnes, derimot, var det stort flertall for å innlemme Veldre.<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 455-456.</ref> Utover midten av 1950-tallet begynte istedet tanken om å slå sammen Ringsaker, Furnes og Nes til én storkommune å gjøre seg gjeldende, noe som også hadde en viss støtte hos nesningene. Fylkesmannen i Hedmark, [[Alf Frydenberg]] (1896-1989), støttet også dette forslaget.<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 458-459.</ref> Januar 1963 ble dette alternativet stemt gjennom i [[Stortinget]], og året etter var storkommunen Ringsaker en realitet, med Brumunddal som økonomisk sentrum. En del av administrasjonen ble imidlertid lagt til Moelv en stund til. | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||