Brumunddal: Forskjell mellom sideversjoner

Pihls forslag ble ikke tatt til følge av myndighetene, og etter hans død fikk professor [[Gregers Fougner Lundh]] (1786-1836) i oppdrag å undersøke mulighetene av å anlegge en kjøpstad på Opplandene. Lundh mente at Nerkvern stod sterkt når det gjaldt fordelaktig byggegrunn, men at stedet var utsatt for oversvømmelser i elva, og at innseilinga fra Mjøsa var lang mot en grunn strandbredd.<ref>Bækkelund, ''Furnes bygdebok'', side 4.</ref> Lundhs konklusjon ble derfor at kjøpstaden måtte anlegges enten på [[Lillehammer]] eller på [[Hamar]], og personlig argumenterte han for det siste alternativet. Bakgrunnen for dette var sannsynligvis at svogeren hans, [[Frederik Borchgrevink]] (1776-1839), var eier av [[Storhamar]], og at det ville være nødvendig å selge deler av garden for å anlegge by der. Borchgrevink skyldte Lundh en del penger, og denne ville altså få fordringene sine innløst hvis Hamar ble by.<ref>Johansen, «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene?'».</ref> Enden på visa ble imidlertid at Lillehammer fikk bystatus, det ble ikke anlagt by hverken på Hamar eller Brumunddal, og Borchgrevink mistet Storhamar på tvangsauksjon i 1825.

== Etymologi ==