29 014
redigeringer
(lagt til om Peder Fauchald) |
(skriver en mer utfyllende generell del) |
||
Linje 2: | Linje 2: | ||
{{thumb|Brumunddal stasjon.jpg|Brumunddal stasjon.}} | {{thumb|Brumunddal stasjon.jpg|Brumunddal stasjon.}} | ||
{{thumb|Nederkværn bokøl.jpg|Etikett fra Nederkværn Bryggeri, Brumunddal.}} | {{thumb|Nederkværn bokøl.jpg|Etikett fra Nederkværn Bryggeri, Brumunddal.}} | ||
<onlyinclude>'''[[Brumunddal]]''', lokalt kjent som '''«Dala»''', er et tettsted i [[Ringsaker kommune]], bystatus fra 1. januar 2010. Det er administrasjonssenter og servicesentrum i kommunen, og hadde 9282 innbyggere i 2012. | <onlyinclude>'''[[Brumunddal]]''', lokalt kjent som '''«Dala»''', er et tettsted i [[Ringsaker kommune]], bystatus fra 1. januar 2010. Det er administrasjonssenter og servicesentrum i kommunen, og hadde 9282 innbyggere i 2012. Byen ligger på begge sider av elva [[Brumunda]], som det også har fått navnet sitt fra, og som historisk sett var grensa mellom Ringsaker og [[Vang i Hedmark|Vang]], senere [[Furnes]]. Historisk sett var dette et jordbruksområde som også hadde mye næringsvirksomhet, særlig knyttet til kverndrift og sagbruk. Mange av disse lå langs [[Kvernveita (Brumunddal)|Kvernveita]], et sideløp til Brumunda. Brumunddal som tettsted vokste fram etter at [[Dovrebanen]] ble åpnet fra [[Hamar]] til [[Tretten]] i 1894, og i den følgende tida vokste det fram mye næringsvirksomhet her, blant annet ble Huseby meieri stiftet i 1898.<noinclude><ref>Feiring, ''Tidskifte - ny teknologi 1840-1900'', side 85.</ref></noinclude> Etterhvert vokste bebyggelsen på begge sider av elva, og byen ble et naturlig midtpunkt for store deler av tre kommuner: Ringsaker, Furnes og [[Nes i Hedmark|Nes]]. Brumunddal som sentrum var således en viktig grunn til at Ringsaker ble samlet til storkommune i 1964. Senere har også [[Europaveg 6]] blitt anlagt langsmed tettstedet. [[Brumunddal kirke]] ble innviet i 1965. | ||
Brumunddal vokste fram etter at [[Dovrebanen]] ble åpnet fra [[Hamar]] til [[Tretten]] i 1894 | |||
Brumunddal har en del industri med tilknytning til jord- og skogbruk, særlig trevareindustri, møbelindustri og næringsmiddelindustri. Videre finnes det en del konfeksjons- og maskinindustri, særlig produksjon av landbruksmaskiner og landbruksutstyr. Et eksempel på dette er [[Globus Maskinfabrikk]], som ble etablert i 1911.</onlyinclude> | Brumunddal har en del industri med tilknytning til jord- og skogbruk, særlig trevareindustri, møbelindustri og næringsmiddelindustri. Videre finnes det en del konfeksjons- og maskinindustri, særlig produksjon av landbruksmaskiner og landbruksutstyr. Et eksempel på dette er [[Globus Maskinfabrikk]], som ble etablert i 1911.</onlyinclude> | ||
Linje 25: | Linje 23: | ||
* {{WP-lenke|Brumunddal}}. | * {{WP-lenke|Brumunddal}}. | ||
* Reidar Bækkelund. ''Furnes bygdebok IV''. Furnes historielag, 1987. | * Reidar Bækkelund. ''Furnes bygdebok IV''. Furnes historielag, 1987. | ||
* Trond Feiring. ''Tidskifte - ny teknologi 1840-1900'', ''Ringsakboka IV''. Brøttum historielag, Ringsaker historielag, Veldre historielag, 1998. | |||
* Hans Chr. Johansen. «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene?'», ''Historisk Tidsskrift'' nr. 1/2008, s. 87-100. | * Hans Chr. Johansen. «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene?'», ''Historisk Tidsskrift'' nr. 1/2008, s. 87-100. | ||