29 014
redigeringer
utvider - mer kommer
(→Litteratur: retter egen feil) |
(utvider - mer kommer) |
||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
Resultatet av denne industrialiseringa ble en ganske sterk folkevekst. Fra 1900 til 1910 holdt folketallet seg stabilt: 412 mennesker bodde i Brumunddal i 1900, i 1910 var det 416. Så steg det til 759 i 1920, 1011 i 1930 og til 2339 i 1945.<ref>Bækkelund, ''Furnes bygdebok'', side 8 og 11.</ref> | Resultatet av denne industrialiseringa ble en ganske sterk folkevekst. Fra 1900 til 1910 holdt folketallet seg stabilt: 412 mennesker bodde i Brumunddal i 1900, i 1910 var det 416. Så steg det til 759 i 1920, 1011 i 1930 og til 2339 i 1945.<ref>Bækkelund, ''Furnes bygdebok'', side 8 og 11.</ref> | ||
== Lokale motsetninger == | |||
Før kommunesammenslåingen i 1964 var det stor forskjell på de to delene av Brumunddal. Mens Furnessida var noe av et sentrum i Furnes kommune, var Veldresida en utkant i Ringsaker kommune. Innbyggerne på begge sider av Brumunda var stort sett arbeidsfolk, men Furnessida hadde tidligere fått et mer urbant preg. Derfor oppfattet mange på Veldresida dem som ”sosialt og kulturelt fjerne”.<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 293-296.</ref> Hjørdis Hagene, født i 1918, var vokst opp på Furnessida, og hun beskrev forskjellene slik: | |||
{{sitat|Vi hadde stasjonen, Meieriet, Apoteket, Posthuset, nesten alle butikka, i hvert fall de som solgte sko. Kooperativen var hos oss, fiskebutikkene, kjøttbutikkene, Frelsesarmeen, Bedehuset, dessuten alt som kunne betegnes som fornøyelses- og uteliv. For mest alle kafeene (unntatt Skalmerud’n) var hos oss. Og så kinoen!<ref>Hjørdis Hagene, ''I vår barndom'', sitert i Alsvik, ''I krig og fred'', side 293.</ref>}} | |||
== Etymologi == | == Etymologi == | ||