29 014
redigeringer
→Næringsliv og vekst: legger til litt tilleggsinformasjon
(utvider - mer kommer) |
(→Næringsliv og vekst: legger til litt tilleggsinformasjon) |
||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
I årene 1886-1889 ble vegen mellom Hamar og Brumunddal bygd ferdig.<ref>Feiring, ''Tidskifte - ny teknologi 1840-1900'', side 390</ref> Det var imidlertid først med åpningen av Ringsakerbanen (i dag [[Dovrebanen]]) i 1894 at Brumunddal for alvor begynte å vokse som tettsted. [[Brumunddal stasjon]] lå på Furnessida av Brumunda, og det var på denne sida veksten for alvor kom i gang først. Huseby meieri ble opprettet i 1898, og ble etter hvert et naturlig sted for mange ringsakerbønder å levere mjølk. Det var takket være jernbanen at dette ble enkelt gjennomførbart.<ref>Feiring, ''Tidskifte - ny teknologi 1840-1900'', side 85 og 395.</ref> Det meste av industrien lå på Furnessida. Den eneste vesentlige industribedriften på Veldresida (og i [[Veldre]] for øvrig) var Naruds Spinderi, Væveri og Garveri, som ble grunnlagt av bonden Lars Narud i 1877.<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 31.</ref> I tida rundt første verdenskrig hadde den byttet navn til Brumunddal Uldvarefabrikk, og var den fjerde største arbeidsplassen i daværende Ringsaker kommune.<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 63</ref> | I årene 1886-1889 ble vegen mellom Hamar og Brumunddal bygd ferdig.<ref>Feiring, ''Tidskifte - ny teknologi 1840-1900'', side 390</ref> Det var imidlertid først med åpningen av Ringsakerbanen (i dag [[Dovrebanen]]) i 1894 at Brumunddal for alvor begynte å vokse som tettsted. [[Brumunddal stasjon]] lå på Furnessida av Brumunda, og det var på denne sida veksten for alvor kom i gang først. Huseby meieri ble opprettet i 1898, og ble etter hvert et naturlig sted for mange ringsakerbønder å levere mjølk. Det var takket være jernbanen at dette ble enkelt gjennomførbart.<ref>Feiring, ''Tidskifte - ny teknologi 1840-1900'', side 85 og 395.</ref> Det meste av industrien lå på Furnessida. Den eneste vesentlige industribedriften på Veldresida (og i [[Veldre]] for øvrig) var Naruds Spinderi, Væveri og Garveri, som ble grunnlagt av bonden Lars Narud i 1877.<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 31.</ref> I tida rundt første verdenskrig hadde den byttet navn til Brumunddal Uldvarefabrikk, og var den fjerde største arbeidsplassen i daværende Ringsaker kommune.<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 63</ref> | ||
Resultatet av denne industrialiseringa ble en ganske sterk folkevekst. Fra 1900 til 1910 holdt folketallet seg stabilt: 412 mennesker bodde i Brumunddal i 1900, i 1910 var det 416. Så steg det til 759 i 1920, 1011 i 1930 og til 2339 i 1945.<ref>Bækkelund, ''Furnes bygdebok'', side 8 og 11.</ref> | Resultatet av denne industrialiseringa ble en ganske sterk folkevekst. Fra 1900 til 1910 holdt folketallet seg stabilt: 412 mennesker bodde i Brumunddal i 1900, i 1910 var det 416. Så steg det til 759 i 1920, 1011 i 1930 og til 2339 i 1945.<ref>Bækkelund, ''Furnes bygdebok'', side 8 og 11.</ref> Mesteparten av denne folkeveksten fant sted på Furnessida - på Veldresida bodde det rundt 200 mennesker i 1920, og omtrent dobbelt så mange i 1930.<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 292-293.</ref> | ||
== Lokale motsetninger == | == Lokale motsetninger == | ||