Brumunddal: Forskjell mellom sideversjoner

lenke til Langmoen
(oppdatert folketall)
(lenke til Langmoen)
Linje 27: Linje 27:
{{sitat|Vi hadde stasjonen, Meieriet, Apoteket, Posthuset, nesten alle butikka, i hvert fall de som solgte sko. Kooperativen var hos oss, fiskebutikkene, kjøttbutikkene, Frelsesarmeen, Bedehuset, dessuten alt som kunne betegnes som fornøyelses- og uteliv. For mest alle kafeene (unntatt Skalmerud’n) var hos oss. Og så kinoen!<ref>Hjørdis Hagene, ''I vår barndom'', sitert i Alsvik, ''I krig og fred'', side 293.</ref>}}
{{sitat|Vi hadde stasjonen, Meieriet, Apoteket, Posthuset, nesten alle butikka, i hvert fall de som solgte sko. Kooperativen var hos oss, fiskebutikkene, kjøttbutikkene, Frelsesarmeen, Bedehuset, dessuten alt som kunne betegnes som fornøyelses- og uteliv. For mest alle kafeene (unntatt Skalmerud’n) var hos oss. Og så kinoen!<ref>Hjørdis Hagene, ''I vår barndom'', sitert i Alsvik, ''I krig og fred'', side 293.</ref>}}


Etter hvert jevnet forskjellene seg ut mellom de to delene. Det som satte fart i veksten på Veldresida for alvor, var først og fremst gardbrukeren og trelasthandleren [[Berger Langmoen]] (1887-1950) og hans sagbrukvirksomhet på småbruket Holen fra og med 1922. Han skapte mange arbeidsplasser i ei økonomisk krisetid på 1920-tallet, og i 1934 stod sagbruket for tjue prosent av Veldres skatteinntekter. På dette tidspunktet var de fleste av innbyggerne på Veldresida tilknyttet Langmoens bedrift, og det var stort sett takket være dette at folketallet økte på denne sida av Brumunddal. <ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 288-293.</ref> Stedet gikk fra utkant til sentrum for økonomisk vekst i Ringsaker kommune. Langmoen fikk også mye å si for Veldresida og Veldre for øvrig. Politisk ble han valgt inn i kommunestyret for [[Bondepartiet]] i 1925, 1928 og 1934, og han satt i menighetsrådet i kommunen. Han var svært religiøs, og øvde stor innflytelse på lokalsamfunnet også på dette feltet.<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 296-297.</ref> Brumunddal var slik blitt et service- og handelssentrum for deler av to kommuner, og med åpningen av [[Framnesbrua]] ut til Neshalvøya i 1932 ble stedet også et sentrum for mye av [[Nes i Hedmark|Nes kommune]].<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 442.</ref>
Etter hvert jevnet forskjellene seg ut mellom de to delene. Det som satte fart i veksten på Veldresida for alvor, var først og fremst gardbrukeren og trelasthandleren [[Berger Langmoen]] (1887-1950) og hans sagbrukvirksomhet på småbruket Holen fra og med 1922. Han skapte mange arbeidsplasser i ei økonomisk krisetid på 1920-tallet, og i 1934 stod [[Berger Langmoen (bedrift i Brumunddal)|sagbruket]] for tjue prosent av Veldres skatteinntekter. På dette tidspunktet var de fleste av innbyggerne på Veldresida tilknyttet Langmoens bedrift, og det var stort sett takket være dette at folketallet økte på denne sida av Brumunddal. <ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 288-293.</ref> Stedet gikk fra utkant til sentrum for økonomisk vekst i Ringsaker kommune. Langmoen fikk også mye å si for Veldresida og Veldre for øvrig. Politisk ble han valgt inn i kommunestyret for [[Bondepartiet]] i 1925, 1928 og 1934, og han satt i menighetsrådet i kommunen. Han var svært religiøs, og øvde stor innflytelse på lokalsamfunnet også på dette feltet.<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 296-297.</ref> Brumunddal var slik blitt et service- og handelssentrum for deler av to kommuner, og med åpningen av [[Framnesbrua]] ut til Neshalvøya i 1932 ble stedet også et sentrum for mye av [[Nes i Hedmark|Nes kommune]].<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 442.</ref>


== Etterkrigstid og storkommune ==
== Etterkrigstid og storkommune ==
Veiledere, Administratorer
172 904

redigeringer