29 014
redigeringer
litt videre om nyere historie. Jeg er fullt klar over at det mangler en bolk om krigen (iallfall hvis det skjedde noe viktig i Brumunddal 1940-1945), og inviterer til bidrag!
(utvider) |
(litt videre om nyere historie. Jeg er fullt klar over at det mangler en bolk om krigen (iallfall hvis det skjedde noe viktig i Brumunddal 1940-1945), og inviterer til bidrag!) |
||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
{{sitat|Vi hadde stasjonen, Meieriet, Apoteket, Posthuset, nesten alle butikka, i hvert fall de som solgte sko. Kooperativen var hos oss, fiskebutikkene, kjøttbutikkene, Frelsesarmeen, Bedehuset, dessuten alt som kunne betegnes som fornøyelses- og uteliv. For mest alle kafeene (unntatt Skalmerud’n) var hos oss. Og så kinoen!<ref>Hjørdis Hagene, ''I vår barndom'', sitert i Alsvik, ''I krig og fred'', side 293.</ref>}} | {{sitat|Vi hadde stasjonen, Meieriet, Apoteket, Posthuset, nesten alle butikka, i hvert fall de som solgte sko. Kooperativen var hos oss, fiskebutikkene, kjøttbutikkene, Frelsesarmeen, Bedehuset, dessuten alt som kunne betegnes som fornøyelses- og uteliv. For mest alle kafeene (unntatt Skalmerud’n) var hos oss. Og så kinoen!<ref>Hjørdis Hagene, ''I vår barndom'', sitert i Alsvik, ''I krig og fred'', side 293.</ref>}} | ||
Etter hvert jevnet forskjellene seg ut mellom de to delene. Det som satte fart i veksten på Veldresida for alvor, var først og fremst gardbrukeren og trelasthandleren [[Berger Langmoen]] (1887-1950) og hans sagbrukvirksomhet på småbruket Holen fra og med 1922. Han skapte mange arbeidsplasser i ei økonomisk krisetid på 1920-tallet, og i 1934 stod sagbruket for tjue prosent av Veldres skatteinntekter. På dette tidspunktet var de fleste av innbyggerne på Veldresida tilknyttet Langmoens bedrift, og det var stort sett takket være dette at folketallet økte på denne sida av Brumunddal. <ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 288-293.</ref> Stedet gikk fra utkant til sentrum for økonomisk vekst i Ringsaker kommune. Langmoen fikk også mye å si for Veldresida og Veldre for øvrig. Politisk ble han valgt inn i kommunestyret for [[Bondepartiet]] i 1925, 1928 og 1934, og han satt i menighetsrådet i kommunen. Han var svært religiøs, og øvde stor innflytelse på lokalsamfunnet også på dette feltet.<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 296-297.</ref> | Etter hvert jevnet forskjellene seg ut mellom de to delene. Det som satte fart i veksten på Veldresida for alvor, var først og fremst gardbrukeren og trelasthandleren [[Berger Langmoen]] (1887-1950) og hans sagbrukvirksomhet på småbruket Holen fra og med 1922. Han skapte mange arbeidsplasser i ei økonomisk krisetid på 1920-tallet, og i 1934 stod sagbruket for tjue prosent av Veldres skatteinntekter. På dette tidspunktet var de fleste av innbyggerne på Veldresida tilknyttet Langmoens bedrift, og det var stort sett takket være dette at folketallet økte på denne sida av Brumunddal. <ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 288-293.</ref> Stedet gikk fra utkant til sentrum for økonomisk vekst i Ringsaker kommune. Langmoen fikk også mye å si for Veldresida og Veldre for øvrig. Politisk ble han valgt inn i kommunestyret for [[Bondepartiet]] i 1925, 1928 og 1934, og han satt i menighetsrådet i kommunen. Han var svært religiøs, og øvde stor innflytelse på lokalsamfunnet også på dette feltet.<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 296-297.</ref> Brumunddal var slik blitt et service- og handelssentrum for deler av to kommuner, og med åpningen av Framnesbrua ut til Neshalvøya i 1932 ble stedet også et sentrum for mye av [[Nes i Hedmark|Nes kommune]].<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 442.</ref> | ||
== Etterkrigstid og storkommune == | |||
I etterkrigstida fortsatte folketallet å øke. I 1945 hadde Brumunddal 2339 innbyggere, mens det var rundt 4100 innbyggere på begynnelsen av 1960-tallet. På dette tidspunktet var det demografiske forholdet mellom Veldresida og Furnessida blitt ganske jevnt, faktisk bodde et knapt flertall av innbyggerne på Veldresida, rundt 2100. I mellomkrigstida hadde identiteten som «brumunddøl» hovedsakelig vært delt av de som bodde på Furnessida, men i etterkrigstida ble dette i større grad en følelse innbyggere på begge sider av elva delte.<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 443.</ref> Brumunddals nye posisjon som økonomisk sentrum for tre kommuner gjorde imidlertid kommuneinndelinga problematisk, og innad i Ringsaker var det dessuten en drakamp mellom Brumunddal og [[Moelv]]. Man begynte derfor å drøfte om kommunegrensene burde endres. | |||
[[Scheikomiteen]], som behandlet spørsmålet om kommunesammenslåinger nasjonalt, presenterte i 1954 fire forslag til hvordan kommuneinndelinga i Brumunddalsområdet kunne endres. Av disse fire forslagene anbefalte de forslaget om å overføre hele Veldre fra Ringsaker kommune til Furnes kommune. Dette ville nemlig skape to jevnstore kommuner sentrert om hvert sitt sentrum, nemlig Brumunddal og Moelv. Året etter ble dette imidlertid avvist med stort flertall i Ringsaker kommunestyre.<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 451-453.</ref> I Furnes, derimot, var det stort flertall for å innlemme Veldre.<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 455-456.</ref> Utover midten av 1950-tallet begynte istedet tanken om å slå sammen Ringsaker, Furnes og Nes til én storkommune å gjøre seg gjeldende, noe som også hadde en viss støtte hos nesningene. Fylkesmannen i Hedmark, [[Alf Frydenberg]] (1896-1989), støttet også dette forslaget.<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 458-459.</ref> Januar 1963 ble dette alternativet stemt gjennom i [[Stortinget]], og året etter var storkommunen Ringsaker en realitet, med Brumunddal som økonomisk sentrum. En del av administrasjonen ble imidlertid lagt til Moelv en stund til. | |||
== Etymologi == | == Etymologi == | ||