Brumunddal: Forskjell mellom sideversjoner

(lenke til Langmoen)
Linje 30: Linje 30:


== Etterkrigstid og storkommune ==
== Etterkrigstid og storkommune ==
{{thumb|Brumunddal - no-nb digifoto 20151127 00192 NB MIT FNR 14114.jpg|Byliv i Brumunddal i 1954. Foran til venstre ser vi bok- og papirhandelen.|[[Jac Brun]]}}
I etterkrigstida fortsatte folketallet å øke. I 1945 hadde Brumunddal 2339 innbyggere, mens det var rundt 4100 innbyggere på begynnelsen av 1960-tallet. På dette tidspunktet var det demografiske forholdet mellom Veldresida og Furnessida blitt ganske jevnt, faktisk bodde et knapt flertall av innbyggerne på Veldresida, rundt 2100. I mellomkrigstida hadde identiteten som «brumunddøl» hovedsakelig vært delt av de som bodde på Furnessida, men i etterkrigstida ble dette i større grad en følelse innbyggere på begge sider av elva delte.<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 443.</ref> Brumunddals nye posisjon som økonomisk sentrum for tre kommuner gjorde imidlertid kommuneinndelinga problematisk, og innad i Ringsaker var det dessuten en drakamp mellom Brumunddal og [[Moelv]]. Man begynte derfor å drøfte om kommunegrensene burde endres.
I etterkrigstida fortsatte folketallet å øke. I 1945 hadde Brumunddal 2339 innbyggere, mens det var rundt 4100 innbyggere på begynnelsen av 1960-tallet. På dette tidspunktet var det demografiske forholdet mellom Veldresida og Furnessida blitt ganske jevnt, faktisk bodde et knapt flertall av innbyggerne på Veldresida, rundt 2100. I mellomkrigstida hadde identiteten som «brumunddøl» hovedsakelig vært delt av de som bodde på Furnessida, men i etterkrigstida ble dette i større grad en følelse innbyggere på begge sider av elva delte.<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 443.</ref> Brumunddals nye posisjon som økonomisk sentrum for tre kommuner gjorde imidlertid kommuneinndelinga problematisk, og innad i Ringsaker var det dessuten en drakamp mellom Brumunddal og [[Moelv]]. Man begynte derfor å drøfte om kommunegrensene burde endres.


Veiledere, Administratorer
173 668

redigeringer