Brumunddal: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 2:

{{thumb|Nederkværn bokøl.jpg|Etikett fra Nederkværn Bryggeri, Brumunddal.}}

<onlyinclude>'''[[Brumunddal]]''', lokalt kjent som '''«Dala»''', er et tettsted i [[Ringsaker kommune]], bystatus fra 1. januar 2010. Det er administrasjonssenter og servicesentrum i kommunen, og hadde 9282 innbyggere i 2012. Byen ligger på begge sider av elva [[Brumunda]], som det også har fått navnet sitt fra, og som historisk sett var grensa mellom Ringsaker og [[Vang i Hedmark|Vang]], senere [[Furnes]]. Historisk sett var dette et jordbruksområde som også hadde mye næringsvirksomhet, særlig knyttet til kverndrift og sagbruk. Mange av disse lå langs [[Kvernveita (Brumunddal)|Kvernveita]], et sideløp til Brumunda. Brumunddal som tettsted vokste fram etter at [[Dovrebanen]] ble åpnet fra [[Hamar]] til [[Tretten]] i 1894, og i den følgende tida vokste det fram mye næringsvirksomhet her, blant annet ble Huseby meieri stiftet i 1898.<noinclude><ref>Feiring, ''Tidskifte - ny teknologi 1840-1900'', side 85.</ref></noinclude> Etterhvert vokste bebyggelsen på begge sider av elva, og byen ble et naturlig midtpunkt for store deler av tre kommuner: Ringsaker, Furnes og [[Nes i Hedmark|Nes]]. Brumunddal som sentrum var således en viktig grunn til at Ringsaker ble samlet til storkommune i 1964. Senere har også [[Europaveg 6]] blitt anlagt langsmed tettstedet. [[Brumunddal kirke]] ble innviet i 1965.

<onlyinclude>'''[[Brumunddal]]''', lokalt kjent som '''«Dala»''', er et tettsted i [[Ringsaker kommune]], bystatus fra 1. januar 2010. Det er administrasjonssenter og servicesentrum i kommunen, og hadde 9282 innbyggere i 2012. Byen ligger på begge sider av elva [[Brumunda]], som det også har fått navnet sitt fra, og som historisk sett var grensa mellom [[Veldre]] i Ringsaker og [[Vang i Hedmark|Vang]], senere [[Furnes]]. Historisk sett var dette et jordbruksområde som også hadde mye næringsvirksomhet, særlig knyttet til kverndrift og sagbruk. Mange av disse lå langs [[Kvernveita (Brumunddal)|Kvernveita]], et sideløp til Brumunda. Brumunddal som tettsted vokste fram etter at [[Dovrebanen]] ble åpnet fra [[Hamar]] til [[Tretten]] i 1894, og i den følgende tida vokste det fram mye næringsvirksomhet her, blant annet ble Huseby meieri stiftet i 1898.<noinclude><ref>Feiring, ''Tidskifte - ny teknologi 1840-1900'', side 85.</ref></noinclude> Etterhvert vokste bebyggelsen på begge sider av elva, og byen ble et naturlig midtpunkt for store deler av tre kommuner: Ringsaker, Furnes og [[Nes i Hedmark|Nes]]. Brumunddal som sentrum var således en viktig grunn til at Ringsaker ble samlet til storkommune i 1964. Senere har også [[Europaveg 6]] blitt anlagt langsmed tettstedet. [[Brumunddal kirke]] ble innviet i 1965.

Brumunddal har en del industri med tilknytning til jord- og skogbruk, særlig trevareindustri, møbelindustri og næringsmiddelindustri. Videre finnes det en del konfeksjons- og maskinindustri, særlig produksjon av landbruksmaskiner og landbruksutstyr. Et eksempel på dette er [[Globus Maskinfabrikk]], som ble etablert i 1911.</onlyinclude>

Linje 16:

Det var lenge en god del industri i Brumunddal. Gardsnavnene Nerkvern, Buttekvern, Øverkvern og Gåskvern vitner om lange tradisjoner for kverndrift på Furnessida av Brumunda, og mjøl herfra ble solgt til kopperverkene på [[Folldal]] og [[Røros]] på 1600- og 1700-tallet. På 1700-tallet ble det anlagt ei rekke sagbruk her, og i tillegg var det blant annet vadmelsstampe. Området hadde pottemakeri fra 1820-årene, veveri på Gåskvern fra 1859, og brenneri på Nerkvern fra 1861.<ref>Bækkelund, ''Furnes bygdebok'', side 2-3.</ref> På Nerkvern kom for øvrig [[Nederkværns bryggeri]] i 1852. Dette eksisterte fram til 1905, da [[Hamar bryggeri]] og [[Lillehammer bryggeri]] gikk sammen om å kjøpe opp bryggeriet, for så å legge de det ned etterpå.<ref>Bækkelund, ''Furnes bygdebok'', side 7.</ref>

I årene 1886-1889 ble vegen mellom Hamar og Brumunddal bygd ferdig.<ref>Feiring, ''Tidskifte - ny teknologi 1840-1900'', side 390</ref> Det var imidlertid først med åpningen av Ringsakerbanen (i dag [[Dovrebanen]]) i 1894 at Brumunddal for alvor begynte å vokse som tettsted. [[Brumunddal stasjon]] lå på Furnessida av Brumunda, og det var på denne sida veksten for alvor kom i gang først. Huseby meieri ble opprettet i 1898, og ble etter hvert et naturlig sted for mange ringsakerbønder å levere mjølk. Det var takket være jernbanen at dette ble enkelt gjennomførbart.<ref>Feiring, ''Tidskifte - ny teknologi 1840-1900'', side 85 og 395.</ref>

I årene 1886-1889 ble vegen mellom Hamar og Brumunddal bygd ferdig.<ref>Feiring, ''Tidskifte - ny teknologi 1840-1900'', side 390</ref> Det var imidlertid først med åpningen av Ringsakerbanen (i dag [[Dovrebanen]]) i 1894 at Brumunddal for alvor begynte å vokse som tettsted. [[Brumunddal stasjon]] lå på Furnessida av Brumunda, og det var på denne sida veksten for alvor kom i gang først. Huseby meieri ble opprettet i 1898, og ble etter hvert et naturlig sted for mange ringsakerbønder å levere mjølk. Det var takket være jernbanen at dette ble enkelt gjennomførbart.<ref>Feiring, ''Tidskifte - ny teknologi 1840-1900'', side 85 og 395.</ref> Det meste av industrien lå på Furnessida. Den eneste vesentlige industribedriften på Veldresida (og i [[Veldre]] for øvrig) var Naruds Spinderi, Væveri og Garveri, som ble grunnlagt av bonden Lars Narud i 1877.<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 31.</ref> I tida rundt første verdenskrig hadde den byttet navn til Brumunddal Uldvarefabrikk, og var den fjerde største arbeidsplassen i daværende Ringsaker kommune.<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 63</ref>

Resultatet av denne industrialiseringa ble en ganske sterk folkevekst. Fra 1900 til 1910 holdt folketallet seg stabilt: 412 mennesker bodde i Brumunddal i 1900, i 1910 var det 416. Så steg det til 759 i 1920, 1011 i 1930 og til 2339 i 1945.<ref>Bækkelund, ''Furnes bygdebok'', side 8 og 11.</ref>

== Etymologi ==

Brumunddal: Forskjell mellom sideversjoner

Navigasjonsmeny

Søk