Brygge i Fevikkilen: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Korrigerer <references />-syntaks
m (Robot: Korrigerer <references />-syntaks)
 
(23 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Fevikkilen]] i Fjære gav tidlig rom for omfattende skipsbygging og kilen ble etter hvert et naturlig "tyngdepunkt" for Birketveit krets og Fevik. Og der oppstod behov for offentlig tilgjengelig brygge. Siden kom det også småbåtbrygge i Fevikkilen.
'''[[Brygge i Fevikkilen|Fevikkilen]]''' i Fjære gav tidlig rom for omfattende skipsbygging og kilen ble etter hvert et naturlig "tyngdepunkt" for Birketveit krets og Fevik. Og der oppstod behov for offentlig tilgjengelig brygge. Siden kom det også småbåtbrygge i Fevikkilen.
 
På et tidspunkt var også [[Fevik jernskipsbyggeri|jernskipsverftet]] aktuell med kai i Fevikkilen, og dette omtales også her.


Her samles noe kunnskap om fremveksten av offentlig brygge i Fevikkilen.
Her samles noe kunnskap om fremveksten av offentlig brygge i Fevikkilen.
Linje 45: Linje 47:
Samlet er det på denne lista forpliktet kroner 95.-
Samlet er det på denne lista forpliktet kroner 95.-


===1895: Entrepenør Bjørnebergs forslag til brygge===
===1895: Entreprenør Bjørnebergs forslag til brygge===
{{thumb|1895 Bjrnebergs bryggeskisse.jpg|Bjørnebergs bryggeskisse 1895|Fra Fjære kommunearkiv}}
{{thumb|1895 Bjrnebergs bryggeskisse.jpg|Bjørnebergs bryggeskisse 1895|Fra Fjære kommunearkiv}}
{{thumb|20160310 122903 1895 bryggeskisse Fevikkilen.jpg|Situasjonskart 1895 - sannsynligvis Bjørnebergs|Fra Fjære kommunearkiv}}
{{thumb|20160310 122903 1895 bryggeskisse Fevikkilen.jpg|Situasjonskart 1895 - sannsynligvis Bjørnebergs|Fra Fjære kommunearkiv}}
Linje 65: Linje 67:
I 1885 bor murmester Aug. Bjørnberg og kona Inga (f i Kristiansand) i Grimstad - "mellom Vestre- og Storgaden". De har barna Willy August f 1881 i Grimstad og Sofia Vilhelmina f 1884. I 1892 får murmester Bjørnberg (f 1854) og kona Inga Marie Terjesen (f 1861) datteren Inga Augusta. De bor da på Fevik. Dette kan kanskje være bygmester Aug. Bjørneberg i Arups gate i Kristiania, nevnt 1896?<ref>NKT 22/8/1896</ref> Og med eiendom i Thomas Heftyes gate 43 i 1899? I 1910 er hustruen enke i Kristiania.
I 1885 bor murmester Aug. Bjørnberg og kona Inga (f i Kristiansand) i Grimstad - "mellom Vestre- og Storgaden". De har barna Willy August f 1881 i Grimstad og Sofia Vilhelmina f 1884. I 1892 får murmester Bjørnberg (f 1854) og kona Inga Marie Terjesen (f 1861) datteren Inga Augusta. De bor da på Fevik. Dette kan kanskje være bygmester Aug. Bjørneberg i Arups gate i Kristiania, nevnt 1896?<ref>NKT 22/8/1896</ref> Og med eiendom i Thomas Heftyes gate 43 i 1899? I 1910 er hustruen enke i Kristiania.


===1924: Godkjenning av ny brygge===
===1910-1920===
====1915: AS Sørlandets Skibsbyggeri planlegger kai====
{{thumb|CIMG3670 Kart kaianlegg sørlandet jernskipsbyggeri ca 1915 - justert omv01.jpg|1915: Kartriss tiltenkt kai ved Sørlandets Skibsbyggeri. Tegningen er gjort negativ for tydeliggjøring.|Jarl V. Erichsen/Havnedirektørens arkiv (RA)}}
I 1915 planlegger AS Sørlandets Skibsbyggeri å anlegge en kai ved verftet. 11/8 1915 oversender direktør Breda søknad til Havnedirektør Smith. I korrespondansen som ligger i saksmappen ser det ut som om myndighetene innvilger søknaden. Men så i 1929 melder Havnedirektørens inspektør at det synes som om denne kaien ikke ble bygget.
 
===1920-årene===
{{thumb|1924 skisse kai fevikkilen.jpg|Skisse fra rapport 1924|Jarl V. Erichsen/Havnedirektørens arkiv, RA}}
{{thumb|1924 skisse kai fevikkilen.jpg|Skisse fra rapport 1924|Jarl V. Erichsen/Havnedirektørens arkiv, RA}}
I rapporten fra 4/8 1924 <ref>Havnedirektørens arkiv, Riksarkivet</ref>finner vi en del interessante opplysninger om kaien i Fevikkilen. Inspektøren skriver:  
I rapporten fra 4/8 1924 <ref>Havnedirektørens arkiv, Riksarkivet</ref>finner vi en del interessante opplysninger om kaien i Fevikkilen. Inspektøren skriver:  
Linje 78: Linje 85:
Havnedirektøren godkjenner samtidig også en dampskipskai på Søm, men det er en annen historie.<ref>Dokument i Fjære kommunearkiv</ref>
Havnedirektøren godkjenner samtidig også en dampskipskai på Søm, men det er en annen historie.<ref>Dokument i Fjære kommunearkiv</ref>


===1920-30-årene===
Det finnes et foto av rutebåten "Alfen" liggende ved brygga på vestsiden. Der er tredekket på brygga i oppløsning og skeivt..... <ref>Ref foto fra Per Arnt Carlsen 21/3/2015</ref>
Det finnes et foto av rutebåten "Alfen" liggende ved brygga på vestsiden. Der er tredekket på brygga i oppløsning og skeivt..... <ref>Ref foto fra Per Arnt Carlsen 21/3/2015</ref>


I en rapport i Havnedirektørens arkiv, datert 16/1 1929, skriver inspektøren: "Underbygningen er bra, men dekket er derimot medtatt på enkelte steder og bør eftersees. Kaien som helhet god." Havnedirektøren ber Fjære herred om tilbakemelding oom at reparasjonen er utført.<ref>Brev 28/1/1929/Havnedirektørens arkiv, RA</ref>
I en rapport i Havnedirektørens arkiv, datert 16/1 1929, skriver inspektøren: "Underbygningen er bra, men dekket er derimot medtatt på enkelte steder og bør eftersees. Kaien som helhet god." Havnedirektøren ber Fjære herred om tilbakemelding oom at reparasjonen er utført.<ref>Brev 28/1/1929/Havnedirektørens arkiv, RA</ref>


===1930-årene===
1. september 1932 kontrolleres igjen kaien av Havnedirektørens inspektør. Han skriver: "Det er pålagt slitedekke og kaien gir et tilforladelig inntrykk. Det ytterste stykket av kaien som ikke benyttes av rutebaaten er derimot nu dårlig, men da dette stykke hittil har vært holdt utenfor kaikontrollen og i det hele tatt ikke brukes, er påbud unødvendig."
1. september 1932 kontrolleres igjen kaien av Havnedirektørens inspektør. Han skriver: "Det er pålagt slitedekke og kaien gir et tilforladelig inntrykk. Det ytterste stykket av kaien som ikke benyttes av rutebaaten er derimot nu dårlig, men da dette stykke hittil har vært holdt utenfor kaikontrollen og i det hele tatt ikke brukes, er påbud unødvendig."


Linje 89: Linje 96:
I februar 1938 <ref>Brev i Havnedirektørens arkiv, RA, datert 21/2 1938</ref> skriver ordfører Olaf Tønnevold til Havnedirektøren:
I februar 1938 <ref>Brev i Havnedirektørens arkiv, RA, datert 21/2 1938</ref> skriver ordfører Olaf Tønnevold til Havnedirektøren:
<blockquote>
<blockquote>
"Ad. Fevik brygge
:
I henhold til deres skr. av 28/2 1936 har Havnevesenet uttalt at kaien ved Fevik brygge trenger reparasjon. Ifølge tinglyst overenskomst mellem Fjære kommune - Randolph a/s, nu Demonteringscompaniet a/s, Fevik, tilligger fremtidig vedlikehold sistnevnte.
:
Fjære formannskap har derfor i skr. av 6 aug. og 4 sept. 36 påbudt Demonteringscompaniet a/s å istannsette kaien efter forannevnte kontrakt, hvilket også er blitt lovet av [[Randulf Hansen|direktør Hansen]] i skr. av 7/9 s.a.
:
Imidlertid har man ennu ikke mottatt noen underretning om at reparasjonen er blitt utført, og tillater man sig derfor å gjøre herr Havnedirektøren opmerksom på forholdet, idet det er kommet purring fra opsitterne om at bryggen nu må bli satt i stann."
</blockquote>
I mars 1938 antyder Havnedirektøren overfor overlosen at kaien må stenges om ikke den utbedres. Og det er Fjære kommune som står som eier av kaien.<ref>Havnedirektørens arkiv, brev av 15/3/1938</ref>
I juli 1938 besiktiger Statens havnevesen kaien i Fevikkilen. Resultatet er nedslående, og i brev 19/8 1938 heter det: "''Vestre bjelke er råtten. Pelene er tildels slått und av bjelkene. Fenderverket er for en stor del defekt. Videre er landgangen, landforbindelsen med kaihodet sunket. Den nødvendige reparasjon må foretas for at kaien kan bli i forsvarlig stand.''" Fjære kommune hadde meldt i mai 1938 at kaien var reparert, men havnedirektøren antar at dette må være "mindre fullstendig utført".<ref>23/8/1938</ref>


===1940-årene===
Etter nyttår 1942 kommer det nye initiativ i saken om kai i Fevikkilen. Fjæres ordfører, T. Danielsen skriver 12/1 1942 til Havnedirektøren:
<blockquote>
I Fevik i Fjære har man tænkt å flytte bryggen over til den andre siden av kilen, på grunn av at Brukseier Torkel Sætra, har kjøbt [[Randulf Hansen]]s tomter, på den siden, hvor Fjære Kommune har bryggeret. Da sætra skal gå igang med en større bedrift på disse tomter, og bryggen således vil komme i veien for hans planer, har han tilbudt Fjære et større beløp, for å gi avkall på sin bryggerett her. Da man har plads p åden andre siden, har man tenkt å opføre en stenbrygge der, som vil bli varig, så man kan slippe reparasjoner til alle tider, som tilfellet er med en trebrygge. Den man nu har, er så skral, at den måtte opføres en ny uopholdelig. Man må også ta hensyn til en mann som vil sette noget i gang her i Fjære, og ikke stå i veien for hans tiltak.
:
Man søker derfor det ærede havnevesen om aprobasjon på dette.
</blockquote>
</blockquote>


===1940-årene===
{{thumb|1942 skisse ny kai fevikkilen.jpg|1942: Skisse ny steinbrygge i Fevikkilen|Jarl V. Erichsen/Havnedirektørens arkiv, RA}}
Etter noen korrespondanse fyller ordfører T. Danielsen ut byggesøknad 12/2 1942: "Lossested for en jagt som traffikkerer mellem Kristiansand S og Arendal samt bryggeplads for fiskebåter og småbåter." Lengden settes til 20 meter, utkjørsel 3,5 m og vanndybde ved spring lavvann 3 m. Bryggen skal bygges i stein og sement med plankedekk. Hovedbærere dimensjoneres med 5"x6". Allerede 17/2 kommer byggetillatelsen fra Havnedirektøren. Kaien omtales som "en trafikk-kai ved Fevikkilen". Den skal oppføres av tre på murkar, lengde ut fra land 20 m, tilleggsside 7,0 m og bredde 3.5. m. I tillegg til standard-forutsetninger føyer Havnedirektøren til: 2Det forutsettes solid og håndverksmessig utførelse."<ref>Havnedirektørens arkiv RA - Tillatelse datert 17/2/1942</ref>
 
 
'''Nødsarbeid''': I en debatt i Fjære herredsstyre 14/12 1945 drøftes situasjonen med mange uten arbeid i Fjære. Ett av tiltakene som peker seg ut er en oppgradering av Fevik brygge. Det blir pekt på at man da også må ta hensyn til fiskerne og at formannskapet får anledning til å innhente juridisk assistanse for å avklare formaliteter omkring saken.<ref>Agderposten 15/12/1945</ref>
'''Nødsarbeid''': I en debatt i Fjære herredsstyre 14/12 1945 drøftes situasjonen med mange uten arbeid i Fjære. Ett av tiltakene som peker seg ut er en oppgradering av Fevik brygge. Det blir pekt på at man da også må ta hensyn til fiskerne og at formannskapet får anledning til å innhente juridisk assistanse for å avklare formaliteter omkring saken.<ref>Agderposten 15/12/1945</ref>


Linje 115: Linje 143:


==Referanser==
==Referanser==
<references>
<references />


[[Kategori:Grimstad kommune]]
[[Kategori:Grimstad kommune]]
[[Kategori:Fevik]]
[[Kategori:Fevik]]
[[Kategori:Brygger]]
{{bm}}