Brygge i Fevikkilen

Fevikkilen i Fjære gav tidlig rom for omfattende skipsbygging og kilen ble etter hvert et naturlig "tyngdepunkt" for Birketveit krets og Fevik. Og der oppstod behov for offentlig tilgjengelig brygge. Siden kom det også småbåtbrygge i Fevikkilen.

Her samles noe kunnskap om fremveksten av offentlig brygge i Fevikkilen.

År for år

1893

Herredsstyret i Fjære drøfter spørsmålet om brygge i Fevikkilen på sitt møte 30. oktober 1893. Herredsstyret har fått en henvendelse fra "en større Del Skatydere pa Fevig og nærmeste Omegn om Opførelse af en Brygge ved Almenningen i Fevigkilen". Herredsstyret er nok positive til tanken, men sender den - med enstemmig vedtak - tilbake til Fevik. Oppsitterne blir utfordret til å vise interesse ved å forplikte seg med private bidrag og sikre at bryggen blir så stor at der samtidig kan ligge eksempelvis en vedjakt og et dampskip.

1895

Oppsitterne på Fevik forplikter seg til å gi bidrag til brygga. I Fjære kommunearkiv finnes et opprop og en bidragsliste for brygga i Fevikkilen:

"Da det som bekjendt har veret paatenkt i flere Aar at faa bygge en Dampskibsbrygge ved Fevigs almenning, indgik man i sin tid til Communebestyrelsen, med andragende om ved offentlige Midler at opføre Bryggen, men da Communebestyrelsen fandt forlangende saa lidet alment men af lokal intresse, afviste den imidlertid andragende med den bemerkning at sa lenge Stedet ikke viste nogen intresse ved at tegne sig med frivillige Bidrag kunde der ikke ventes nogen offentlig understøttelse.

Da her som alle ved nu for tiden er megen arbeidsløshed og Nød blandt Folk har man tenkt sig at nu er det Tiden til at sætte saadant et arbeid igang baade for at skaffe ledige hender arbeide og Brød og saa paa samme tid faa sig en saa nyttig Ting for Stedet som en Brygge der lenge har været savnet.

Alle Dem som maatte intresere sig baade for Dampskibsbryggen og tillige for at hjælpe arbeidsløshed inbydes herved til at tegne sig for Bidrag paa denne Liste stort heller lidet efter anledningen, og er det meningen naar man har faaet tegnet Private Bidrag saa meget som kan faaes da at indgaa til Communebestyrelsen med andragende om at udføre Resten."

Bidrag 1895

• P. Pedersen - kr 10
• C. Carlberg - 20
• O. Pedersen - 5
• J. Morland - 3
• Halvor Ribe - 5
• C. Stiansen - 5
• Øberg - 2
• Ole Larsen - 2
• Svalesen - 2
• Hans Andreasen 2
• Johan Jørgensen - Kr 20 - "paa betingelse af at Bryggen bliver noget længere Vestover fra det Svaafjeldet som sten.... (?) noget vestenfor Almendiggrunden (?)
• Aanon Olsen - 1.00
• D. Danielsen - 1.00
• T. Tønnesen - 2.00
• T. Tellefsen - 1-00
• H. Hansen (?) - 2.00
• Gunder Tellefsen - 3-
• Gunder Nilsen - 1.oo
• Cap Hans Ribe - 3 oo
• Notto Gunnufsen - 3-oo
• Ole Pedersen - 1
• Rasmus Pedersen - 1

Samlet er det på denne lista forpliktet kroner 95.-

1895: Entrepenør Bjørnebergs forslag til brygge

Bjørnebergs bryggeskisse 1895

Foto: Fra Fjære kommunearkiv

Situasjonskart 1895 - sannsynligvis Bjørnebergs

Foto: Fra Fjære kommunearkiv

"Den Nye Dampskibs Brygge paa Fevig

Stenbryggen opføres i en Længde paa den vestre Side af 35 Fod og paa den østre side paa 70 fod, 15 fod Bred og 3 fod over almindelig vandstand, vejen udfyldes i samme Bredde som Bryggen fra det Sted Man i sin tid afsluttede (fra det øverste Hjørne af den Rødmalede Bod) Bryggen Samt de omtalte vegstykke pukkes Leres og Gruses dog saaledes at finpukken Tages af det pukoplag som tilhører Kommunen.

Træbryggen opføres af furu Pæler med minst 8" midt samt Dragere og Skraabaand af forsvarlige Dimensjoner, jernforbindinger og fortøyningspæler det man anser nødvendige. Dekket Legges af 2 1/2" planker, dete for en sum stor Kr 600 (Sekshundre Kroner)

Arbejdsfolk til Hjelp ved arbejdets udførelse Bruges af de som paa Grund af Arbeidsløshed Kommunen har haaldt i arbejde Dog om fornødent førbehaalder Entrepenøren Sig Ret til at antage en mand udenfor Sistnævnte arbejdere. Entrepenøren har uden indsigelse at finde sig i naar og hvad stort Beløb det skal udbetales under arbejdets Gang. Dog skal Restbeløbet udbetales naar arbejdet er færdigt og afleveret.

Fevig den 18/3 1895 / Aug. Bjørneberg

(Det bedes bemerket at Entrepenøren tillægges alle materialer. / Bjørneberg)"

Murmester Bjørneberg

I 1885 bor murmester Aug. Bjørnberg og kona Inga (f i Kristiansand) i Grimstad - "mellom Vestre- og Storgaden". De har barna Willy August f 1881 i Grimstad og Sofia Vilhelmina f 1884. I 1892 får murmester Bjørnberg (f 1854) og kona Inga Marie Terjesen (f 1861) datteren Inga Augusta. De bor da på Fevik. Dette kan kanskje være bygmester Aug. Bjørneberg i Arups gate i Kristiania, nevnt 1896? Og med eiendom i Thomas Heftyes gate 43 i 1899? I 1910 er hustruen enke i Kristiania.

1924: Godkjenning av ny brygge

I 1924 gjennomfører overlos Arne Mørch en befaring av forholdene i Fevikkilen. Dette er bakgrunnen for at Havnedirektøren i skrivelse av 17. september 1924 gir Fjære kommune "Approbasjon ... på en dampskibskai ved Fevig i Fjære herred". Av skrivet ser vi at kaihodets lengde er 10 meter og landforbindelsen ca 16 meter. Bredden er 5,5 meter og landforbindelsens bredde er 5 meter. På utsiden er vanndybden ca 2 meter ved spring lavvann. Brygga er av tre. Plattingen skal ha materialer på 2" x 6", pelene Ø 9" og kappene Ø 8". Det er en forutsetning for denne godkjennelsen at brygga skal vedlikeholdes på en forsvarlig måte og at Havnedirektøren holdes underrettet om skader, reparasjoner og mulige endringer.

Havnedirektøren godkjenner samtidig også en dampskipskai på Søm, men det er en annen historie.

1920-30-årene

Det finnes et foto av rutebåten "Alfen" liggende ved brygga på vestsiden. Der er tredekket på brygga i oppløsning og skeivt.....

1940-årene

Nødsarbeid: I en debatt i Fjære herredsstyre 14/12 1945 drøftes situasjonen med mange uten arbeid i Fjære. Ett av tiltakene som peker seg ut er en oppgradering av Fevik brygge. Det blir pekt på at man da også må ta hensyn til fiskerne og at formannskapet får anledning til å innhente juridisk assistanse for å avklare formaliteter omkring saken.

Skal brygga flyttes? I herredsstyremøtet 7/11 1946 ble saken drøftet og man vedtok å gå til forhandlinger med grunneieren. "Det var spørsmål om å flytte bryggen tilbake til sin gamle plass hvor den sto før krigen".

Helhetlige opplysninger

I et debattinnlegg peker Per Arnt Carlsen på ulike faser:

• 1) Fevik Brygge som begrep er kommet med dampskibsbrygga, som først var på østsida.
• 2) Så ble den flytta over på vestsida rundt 1910/20, med pir og havnelager.
• 3) Fevik Brygge var den kombinerte brygga og offentlig gangbane mellom Kilen og Heia.
• 4) Utviklingstrinn 4 var offentlig småbåthavn i hele det indre av kilen og Saula

Referanser

<references>