Veiledere, Skribenter
2 969
redigeringer
lenke
Ingen redigeringsforklaring |
(lenke) |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Brynesteiner kommer i mange former og grader, tilpasset bruksområdet. Den mest kjente er formet som en lang elipse (sa. 20 cm)), og er støpt sammen av to halvparter, én finkornet og en grovkornet. Den er lett å ta med på arbeidsstedet, og stor nok til å falle godt i hånden når [[ljå]]en skulle skjerpes. Både brynestein og ljåer er fortsatt i handelen, men [[slåttonn]]a gjøres i dag maskinelt. | Brynesteiner kommer i mange former og grader, tilpasset bruksområdet. Den mest kjente er formet som en lang elipse (sa. 20 cm)), og er støpt sammen av to halvparter, én finkornet og en grovkornet. Den er lett å ta med på arbeidsstedet, og stor nok til å falle godt i hånden når [[ljå]]en skulle skjerpes. Både brynestein og ljåer er fortsatt i handelen, men [[slåttonn]]a gjøres i dag maskinelt. | ||
Det mest kjente produksjonsstedet for brynestein i Norge var [[Eidsborg]] i [[Tokke kommune]] i Telemark. Stedet er kjent for en karakteristisk lysegrå finkornet kvarts-glimmerskifer. Hos Vest-Telemark | Det mest kjente produksjonsstedet for brynestein i Norge var [[Eidsborg]] i [[Tokke kommune]] i Telemark. Stedet er kjent for en karakteristisk lysegrå finkornet kvarts-glimmerskifer. Hos [[Vest-Telemark Museum]] heter det at «Steinen frå Eidsborg har vore kjend som [...] særs god, og arkeologane har gjort funn frå vikingetid og mellomalder over heile Europa.»<ref>[http://www.vest-telemark.museum.no/sider/tekst.asp?side=638 Om brynestein] på [[Vest-Telemark museum]]</ref> Anlegget var i drift fra 700-tallet og senest fra 1000 tallet ble steinen eksportert over hele det norrøne kulturområdet. Handelen bidro til å legge grunnlaget for handelsstedet [[Kauphamar]] ved [[Kviteseidvatnet]] og hadde betydning for framveksten av byen [[Skien (by)|Skien]]. Steinarten dominerer funnene fra våre egne middelalderbyer, men også på Island<ref>Sigrid Cecilie Juel Hansen, [http://www.academia.edu/1265423/The_Icelandic_Whetstone_Material_-_An_Overview_of_Recent_Research_Archaeologica_Islandica_2011 ''The Icelandic Whetstone Material''], Archaelogica Islandica 2011.</ref> og i York. Steinen ser for en stor del ut til å ha vært eksportert som såkalt handelsballast.<ref>Pål Nymoen, [http://www.marmuseum.no/no/arkeologi/forskningsprosjekter/%22Trading+ballast%22+-+handel+med+bryner%2C+kvernstein+og+kleber+fra+Norge.d25-TgZDK5T.ips «"Trading Ballast" - handel med bryner, kvernstein og kleber fra Norge»], Norsk Maritimt Museum 2012.</ref> Produksjonen ble industrialisert i siste halvdel av 1800-tallet, men ble etter hvet utkonkurrert av støpte bryner, hvor finhetsgraden lettere lot seg kontrollere. Etter at [[Norrøna fabrikker]] la ned produksjonen i 1950, ble det drevet noe håndverksmessig utdrivning fram til 1970-tallet. | ||
[[Bilde:Brynestein01.jpg|thumb|Right|En maskinelt produsert brynestein av [[1900-talet|1900-tals]]type.]] | [[Bilde:Brynestein01.jpg|thumb|Right|En maskinelt produsert brynestein av [[1900-talet|1900-tals]]type.]] | ||