114
redigeringer
m
Lagt til bilde
Ingen redigeringsforklaring |
m (Lagt til bilde) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Bugøynes''' ([[Finsk]]/[[Kvensk]]: Pykeij''ä, [[Nordsamisk]]: Buođggák) er et fiskevær i [[Sør-Varanger kommune]] i [[Finnmark]]. Bygda ble befolket av finske innvandrere på 1800-tallet. Finsk er et språk som brukes daglig, derfor har fiskeværet fått kallenavnet Pikku-Suomi på finsk ([[norsk]]: Lille-Finland). Hovednæringene i Bugøynes er fiske, turisme og kongekrabbefangst.'' | '''Bugøynes''' ([[Finsk]]/[[Kvensk]]: Pykeij''ä, [[Nordsamisk]]: Buođggák) er et fiskevær i [[Sør-Varanger kommune]] i [[Finnmark]], og ligger ved [[Varangerfjorden]] rett sør for [[Vadsø]]. Bygda ble befolket av finske innvandrere på 1800-tallet. Finsk er et språk som brukes daglig, derfor har fiskeværet fått kallenavnet Pikku-Suomi på finsk ([[norsk]]: Lille-Finland). Hovednæringene i Bugøynes er fiske, turisme og kongekrabbefangst. I dag bor det ca. 200 mennesker i Bugøynes.''<ref>''Kvenene''. Utg. Tromsø museum - Universitetsmuseet. 2008. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015020208033}}.</ref> | ||
Bygda har forbindelse gjennom [[fylkesvei 355]]. | Bygda har forbindelse gjennom [[fylkesvei 355]]. | ||
= Innvandring og bosetting i Bugøynes = | = Innvandring og bosetting i Bugøynes = | ||
Bugøynes ble bosatt av finske og svenske emigranter på 1800-tallet. | [[Fil:Bugønes. Foto- Magnus Berg.jpg|miniatyr|Bugøynes ved Vestersandfjæra.]] | ||
Bugøynes ble bosatt av finske og svenske emigranter på 1800-tallet. De første innvandrerne slo seg ned rundt 1840. De svenske emigrantene kom stort sett fra [[Tornedalen|Tornedalsområdene]], mens den finske emigrantstrømmen kom fra et større område som omfattet Lapplands len ned til [[Oulu]] i [[Norra Österbotten]]. De fleste innvandrerne som kom til Bugøynes kom fra [[Sodankylä|Sodankylädistriket]] og [[Kittilä|Kittiläområdet]]. Fiske ved fjorder langs hele ishavskysten ga arbeid til innvandrere både på hav og på land til alle årstider. Bygdene rundt Varangerfjorden ble godt kjent i finland og Sverige, Det var vanlig at menn kom til bygdene for å fiske, etterhvert hendte det at de bosatte seg, mens kone og barn fulgte etter på et senere tidspunkt. | |||
Faktorer som påvirket utvandring fra [[Finland|Nord-Finland]] og [[Sverige|Nord-Sverige]] var at det på midten av 1800-tallet var nedgangstider i disse områdene. De store hungersårene var i 1967 og 1968, men også årene før hadde det vært uår. Det var avlingssvikt som resulterte i nød, sult og sykdommer.<ref>Salangi, Alf: ''Bugøynes-Pykeijä''. Utg. Hugin. 2010. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013030506231}}.</ref> | Faktorer som påvirket utvandring fra [[Finland|Nord-Finland]] og [[Sverige|Nord-Sverige]] var at det på midten av 1800-tallet var nedgangstider i disse områdene. De store hungersårene var i 1967 og 1968, men også årene før hadde det vært uår. Det var avlingssvikt som resulterte i nød, sult og sykdommer.<ref>Salangi, Alf: ''Bugøynes-Pykeijä''. Utg. Hugin. 2010. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013030506231}}.</ref> | ||
| Linje 15: | Linje 16: | ||
[[Kategori:Finland]] | [[Kategori:Finland]] | ||
[[Kategori:Norge]] | [[Kategori:Norge]] | ||
= Kilder = | |||
* ''Lane, Pia. "Språkskifte og identitet blant kvener og canada-finner" i Kvenene: i går og i dag''. Utg. Tromsø museum - Universitetsmuseet. 2008. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015020208033}}. | |||
* Salangi, Alf: ''Bugøynes-Pykeijä''. Utg. Hugin. 2010. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013030506231}}. | |||
<references /> | |||