Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
Thumb-mal på bilde, overskrift-formatering og F-merkingsforslag!
mIngen redigeringsforklaring |
(Thumb-mal på bilde, overskrift-formatering og F-merkingsforslag!) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Bugønes. Foto- Magnus Berg.jpg|Bugøynes ved Vestersandfjæra.|Magnus Berg|1996}} | |||
'''[[Bugøynes]]''' ([[Finsk]]/[[Kvensk]]: Pykeijä, [[Nordsamisk]]: Buođggák) er et fiskevær i [[Sør-Varanger kommune]] i [[Finnmark]], som ligger ved [[Varangerfjorden]] rett sør for [[Vadsø]]. Bygda ble befolket av finske innvandrere på 1800-tallet. Finsk er et språk som brukes daglig, derfor har fiskeværet fått kallenavnet Pikku-Suomi på finsk ([[norsk]]: Lille-Finland). Hovednæringene i Bugøynes er fiske, turisme, kongekrabbefangst og eksport. I dag bor det ca. 200 mennesker i Bugøynes.<ref>''Kvenene''. Utg. Tromsø museum - Universitetsmuseet. 2008. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015020208033}}.</ref> | |||
Bygda har forbindelse gjennom [[fylkesvei 355]]. | Bygda har forbindelse gjennom [[fylkesvei 355]]. | ||
| Linje 12: | Linje 13: | ||
Faktorer som påvirket utvandring fra [[Finland|Nord-Finland]] og [[Sverige|Nord-Sverige]] var at det på midten av 1800-tallet var nedgangstider i disse områdene. De store hungersårene var i 1867 og 1868, men også årene før hadde det vært uår. Det var avlingssvikt som resulterte i nød, sult og sykdommer.<ref>Salangi, Alf: ''Bugøynes-Pykeijä''. Utg. Hugin. 2010. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013030506231}}.</ref> | Faktorer som påvirket utvandring fra [[Finland|Nord-Finland]] og [[Sverige|Nord-Sverige]] var at det på midten av 1800-tallet var nedgangstider i disse områdene. De store hungersårene var i 1867 og 1868, men også årene før hadde det vært uår. Det var avlingssvikt som resulterte i nød, sult og sykdommer.<ref>Salangi, Alf: ''Bugøynes-Pykeijä''. Utg. Hugin. 2010. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013030506231}}.</ref> | ||
= Næringer = | == Næringer == | ||
=== Fiske === | === Fiske === | ||
| Linje 22: | Linje 23: | ||
Husdyrhold og andre binæringer har hatt stor betydning for fiskeværets befolkning. Som binæring kunne folk i bygda blant annet selge melk. Fra oversikten over husdyrhold og netto inntekt ved salg av melk i Bugøynes i 1929, står det oppført: antall kyr 29, samlet inntekt kr. 3976,-, inntekt pr. ku kr. 137,-. I de fleste familier hadde de kyr og sauer. Av kyr fikk de melk, og av sauer fikk de ull til votter, sokker, strømper og andre klær. Sauene ble klippet to ganger i året. Det var også noen som hadde hester i bygda. De ble brukt til all slags arbeid, både til jordbruk og arbeid med fisk. Hestene fraktet blant annet fisk til hjellene for henging.<ref>s. 41 i Salangi, Alf: ''Bugøynes-Pykeijä''. Utg. Hugin. 2010. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013030506231}}.</ref> | Husdyrhold og andre binæringer har hatt stor betydning for fiskeværets befolkning. Som binæring kunne folk i bygda blant annet selge melk. Fra oversikten over husdyrhold og netto inntekt ved salg av melk i Bugøynes i 1929, står det oppført: antall kyr 29, samlet inntekt kr. 3976,-, inntekt pr. ku kr. 137,-. I de fleste familier hadde de kyr og sauer. Av kyr fikk de melk, og av sauer fikk de ull til votter, sokker, strømper og andre klær. Sauene ble klippet to ganger i året. Det var også noen som hadde hester i bygda. De ble brukt til all slags arbeid, både til jordbruk og arbeid med fisk. Hestene fraktet blant annet fisk til hjellene for henging.<ref>s. 41 i Salangi, Alf: ''Bugøynes-Pykeijä''. Utg. Hugin. 2010. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013030506231}}.</ref> | ||
== Hovednæringene i dag == | |||
I dag (2020) er hovednæringen i Bugøynes fiske og kongekrabbefangst. Bygda blir kalt for kongekrabbe-hovedstad. Selskapet [[Norwegian King Crab]], med hovedsete i Bugøynes, eksporterer kongekrabbe til hele verden. Antall turister har også økt i fiskeværet, noe som har gjort at turistnæringen har vokst. Bugøynes har hatt en sterk nedgang i verdiskapning fra primærnæringene de siste 20 år. I perioden 2000-2019 har antall arbeidsplasser i sjømatnæring og annen primærnæring blitt redusert, det samme er tilfellet i privat næring.<ref>http://sorvarangerutvikling.no/2019/10/29/vekst-i-bugoynes-gjennom-satsing-pa-okt-verdiskapning-innen-sjomatnaeringen-par-rekruttering-skal-prioriteres-gjennom-a-tilby-helarige-arbeidsplasser/</ref> | I dag (2020) er hovednæringen i Bugøynes fiske og kongekrabbefangst. Bygda blir kalt for kongekrabbe-hovedstad. Selskapet [[Norwegian King Crab]], med hovedsete i Bugøynes, eksporterer kongekrabbe til hele verden. Antall turister har også økt i fiskeværet, noe som har gjort at turistnæringen har vokst. Bugøynes har hatt en sterk nedgang i verdiskapning fra primærnæringene de siste 20 år. I perioden 2000-2019 har antall arbeidsplasser i sjømatnæring og annen primærnæring blitt redusert, det samme er tilfellet i privat næring.<ref>http://sorvarangerutvikling.no/2019/10/29/vekst-i-bugoynes-gjennom-satsing-pa-okt-verdiskapning-innen-sjomatnaeringen-par-rekruttering-skal-prioriteres-gjennom-a-tilby-helarige-arbeidsplasser/</ref> | ||
= Skole og religion = | == Skole og religion == | ||
I folketellingen av 1865 er det oppført at 9 personer i bygda forstår norsk. De fleste innvandrerne var lesekyndige. Flere hadde med seg bøker. "Sions sanger og salmer" og "Utvalgte salmer og sanger" var de vanligste salmebøkene blant [[Læstadianere|læstadianerne]]. En religiøs tekstskrivingstradisjon med religiøse sanger og taler var mer naturlig enn annen litteratur på den tiden, fordi læstadianismen var den dominerende bevegelsen i flere finske bosettingsområder.<ref>"Kristendom" i Salangi, Alf: ''Bugøynes-Pykeijä''. Utg. Hugin. 2010. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013030506231}}.</ref> | I folketellingen av 1865 er det oppført at 9 personer i bygda forstår norsk. De fleste innvandrerne var lesekyndige. Flere hadde med seg bøker. "Sions sanger og salmer" og "Utvalgte salmer og sanger" var de vanligste salmebøkene blant [[Læstadianere|læstadianerne]]. En religiøs tekstskrivingstradisjon med religiøse sanger og taler var mer naturlig enn annen litteratur på den tiden, fordi læstadianismen var den dominerende bevegelsen i flere finske bosettingsområder.<ref>"Kristendom" i Salangi, Alf: ''Bugøynes-Pykeijä''. Utg. Hugin. 2010. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013030506231}}.</ref> | ||
| Linje 34: | Linje 35: | ||
Den skjerpede språkpolitikken fikk også følger for utgivelse av lærebøker med dobbel tekst. I 1884 og tiden etterpå kom det ikke ut flere finsk-norske lærebøker til bruk i skolen. Dette gjaldt også i kristendomsundervisningen, hvor norsk tekst skulle legges til grunn når læreren gjennomgikk pensum. Alle finske og samiske barn skulle lære å lese, snakke og skrive på norsk. Dette falt ikke i god jord hos [[Læstadianere|læstadianerne]]. I Bugøynes uteble den forventede fremgangen i norsk. De sosiale kreftene utenfor skolen gjorde slik at barna fikk få muligheter til å praktisere det norske språket. Språket hjemme var finsk. Samtalene i skolegården foregikk ofte på finsk. De finskspråklige barna var i flertall på skolen og i skolegården. Dette gjør at det finske også står sterkt i Bugøynes i dag (2020).<ref>"Skole og Kristensdom" i Salangi, Alf: ''Bugøynes-Pykeijä''. Utg. Hugin. 2010. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013030506231}}.</ref> | Den skjerpede språkpolitikken fikk også følger for utgivelse av lærebøker med dobbel tekst. I 1884 og tiden etterpå kom det ikke ut flere finsk-norske lærebøker til bruk i skolen. Dette gjaldt også i kristendomsundervisningen, hvor norsk tekst skulle legges til grunn når læreren gjennomgikk pensum. Alle finske og samiske barn skulle lære å lese, snakke og skrive på norsk. Dette falt ikke i god jord hos [[Læstadianere|læstadianerne]]. I Bugøynes uteble den forventede fremgangen i norsk. De sosiale kreftene utenfor skolen gjorde slik at barna fikk få muligheter til å praktisere det norske språket. Språket hjemme var finsk. Samtalene i skolegården foregikk ofte på finsk. De finskspråklige barna var i flertall på skolen og i skolegården. Dette gjør at det finske også står sterkt i Bugøynes i dag (2020).<ref>"Skole og Kristensdom" i Salangi, Alf: ''Bugøynes-Pykeijä''. Utg. Hugin. 2010. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013030506231}}.</ref> | ||
= Bruken av kven-begrepet i Bugøynes = | == Bruken av kven-begrepet i Bugøynes == | ||
'''[[Kvener]]''', også kalt ''norskfinner'', ''kven-finner'', ''finskættede'' eller ''etterkommere av finske innvandrere'', er medlemmer av ei folkegruppe med kjerneområde i [[Nord-Norge]] og med [[Finland|finsk]] opphav.<ref>https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kvener&oldid=1335513</ref> Blant befolkningen i Bugøynes har ikke ordet "kven" blitt brukt. De fleste i fiskeværet opplevde ordet som en negativ betegnelse, og derfor unngikk man å bruke det. Debatten om kven-begrepet har blusset opp flere ganger de siste tiårene, og er spesielt pågående i dag (2020).<ref>"Bruken av kvenbegrepet i Bugøynes" i Salangi, Alf: ''Bugøynes-Pykeijä''. Utg. Hugin. 2010. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013030506231}}.</ref> | '''[[Kvener]]''', også kalt ''norskfinner'', ''kven-finner'', ''finskættede'' eller ''etterkommere av finske innvandrere'', er medlemmer av ei folkegruppe med kjerneområde i [[Nord-Norge]] og med [[Finland|finsk]] opphav.<ref>https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kvener&oldid=1335513</ref> Blant befolkningen i Bugøynes har ikke ordet "kven" blitt brukt. De fleste i fiskeværet opplevde ordet som en negativ betegnelse, og derfor unngikk man å bruke det. Debatten om kven-begrepet har blusset opp flere ganger de siste tiårene, og er spesielt pågående i dag (2020).<ref>"Bruken av kvenbegrepet i Bugøynes" i Salangi, Alf: ''Bugøynes-Pykeijä''. Utg. Hugin. 2010. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013030506231}}.</ref> | ||
= Kilder = | == Kilder == | ||
* ''Lane, Pia. "Språkskifte og identitet blant kvener og canada-finner" i Kvenene: i går og i dag''. Utg. Tromsø museum - Universitetsmuseet. 2008. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015020208033}}. | * ''Lane, Pia. "Språkskifte og identitet blant kvener og canada-finner" i Kvenene: i går og i dag''. Utg. Tromsø museum - Universitetsmuseet. 2008. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015020208033}}. | ||
* Salangi, Alf: ''Bugøynes-Pykeijä''. Utg. Hugin. 2010. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013030506231}}. | * Salangi, Alf: ''Bugøynes-Pykeijä''. Utg. Hugin. 2010. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013030506231}}. | ||