Buskerud fylkeskommune: Forskjell mellom sideversjoner

Buskerud fylkeskommune (vis kilde)

Sideversjonen fra 30. jan. 2019 kl. 17:32

Ingen endring i størrelse , 30. jan. 2019

m

ingen redigeringsforklaring

Bent Ek (Bent)

Administratorer, Skribenter

26 140

redigeringer

Sideversjonen fra 30. jan. 2019 kl. 17:32 (vis kilde) Bent Ek (Bent) (samtale \| bidrag) mIngen redigeringsforklaring ← Forrige endring		Sideversjonen fra 30. jan. 2019 kl. 17:32 (vis kilde) Bent Ek (Bent) (samtale \| bidrag) mIngen redigeringsforklaring Neste endring →
Linje 1:		Linje 1:
	[[Buskerud fylkeskommune]] er det regionale forvaltningsnivået i [[Buskerud fylke]] (tidligere [[Buskeruds amt)]] og en av de 17 fylkeskommunene i landet. Fylkeskommunen ble en selvstendig forvaltningsenhet i 1976, men har røtter tilbake til amtstinget (seinere [[fylkesting]]), som ble opprettet ved innføringen av [[Formannskapslovene]] i [[1837]]. Amtstinget besto av [[fylkesmannen i Buskerud]] og [[fogd\|fogdene]], som var statlige [[embetsmann\|embetsmenn]], samt de folkevalgte [[ordfører\|ordførerne]] i [[herredskommune\|herredskommunene]]. Amtstinget møttes en gang i året, i begynnelsen på [[Tingstua (Hokksund)\|Tingstua]] i [[Hokksund]], seinere på [[Fylkeshuset i Drammen]].		[[Buskerud fylkeskommune]] er det regionale forvaltningsnivået i [[Buskerud fylke]] (tidligere [[Buskeruds amt]]) og en av de 17 fylkeskommunene i landet. Fylkeskommunen ble en selvstendig forvaltningsenhet i 1976, men har røtter tilbake til amtstinget (seinere [[fylkesting]]), som ble opprettet ved innføringen av [[Formannskapslovene]] i [[1837]]. Amtstinget besto av [[fylkesmannen i Buskerud]] og [[fogd\|fogdene]], som var statlige [[embetsmann\|embetsmenn]], samt de folkevalgte [[ordfører\|ordførerne]] i [[herredskommune\|herredskommunene]]. Amtstinget møttes en gang i året, i begynnelsen på [[Tingstua (Hokksund)\|Tingstua]] i [[Hokksund]], seinere på [[Fylkeshuset i Drammen]].

	[[Buskerud fylkesting\|Amtstinget i Buskerud]] (fra 1919 kalt «Fylkestinget») var et organ for diskusjon og samarbeid mellom [[Kommune\|herredskommunene]] (fra 1954 kalt bare «Kommune»), særlig med hensyn til bygging av veier og bruer, men også driften av [[Amtsskoler i Buskerud\|amtsskoler]] og andre utdanningstilbud. Med opprettelsen av [[Buskerud fylkeskraftforsyning]] i 1919 ble også kraftforsyning et viktig område for fylkestinget. På 1930-tallet ble det bygget nytt [[Buskerud fylkeshus\|fylkeshus]] i [[Drammen]], og fylkeskommunens oppgaver fortsatte å vokse etter [[andre verdenskrig]]. Fra 1964 fikk fylkeskommunen økt ansvar for de [[Videregående skoler i Buskerud\|videregående skolene]], og fra 1969 fikk den også ansvar for driften av sykehusene, med [[Drammen sykehus]], [[Kongsberg sykehus]] og [[Ringerike sykehus]] på [[Hønefoss]].		[[Buskerud fylkesting\|Amtstinget i Buskerud]] (fra 1919 kalt «Fylkestinget») var et organ for diskusjon og samarbeid mellom [[Kommune\|herredskommunene]] (fra 1954 kalt bare «Kommune»), særlig med hensyn til bygging av veier og bruer, men også driften av [[Amtsskoler i Buskerud\|amtsskoler]] og andre utdanningstilbud. Med opprettelsen av [[Buskerud fylkeskraftforsyning]] i 1919 ble også kraftforsyning et viktig område for fylkestinget. På 1930-tallet ble det bygget nytt [[Buskerud fylkeshus\|fylkeshus]] i [[Drammen]], og fylkeskommunens oppgaver fortsatte å vokse etter [[andre verdenskrig]]. Fra 1964 fikk fylkeskommunen økt ansvar for de [[Videregående skoler i Buskerud\|videregående skolene]], og fra 1969 fikk den også ansvar for driften av sykehusene, med [[Drammen sykehus]], [[Kongsberg sykehus]] og [[Ringerike sykehus]] på [[Hønefoss]].