By (Bærum gnr 106)

By, gårdsnr. 106 i Lommedalen i Bærum var en halvgård ryddet i eldre jernalder. I 1625 tilhørte By Nesøygodset. Via Knud Franzen på Kjørbo kom gården i 1674 under Bærums Verk. Etter den tid har By gård alltid vært en del av Bærums Verk. Fra 1694 har det vært to brukere på By. I 1828 hadde By gård 150 mål innmark, og en besetning på 4 hester, 14 kuer og 15 sauer. Utsæden var 17 tønner korn og 17 tønner poteter. Det ble solgt 22 tylfter sagtømmer og 180 favner ved. I dag drives begge Bygårdene og Jordbærhaugen sammen som ett bruk. Vesleelva har vært grensen mellom By og Aamot. Øst for Byveien mot Vesleelva lå grustaket Søthølet. Brukerne på de tre leilendingsbrukene drev med hugst og kjøring for Bærums Verk i Byskogen. Nedenfor Aurevannsdammen ble det bygd en kraftstasjon. I ca 1960 ble ny demning bygd og vannet ble drikkevann for Bærum kommune.

Bakken og Jordbærhaugen

Bakken og Jordbærhaugen var husmannsplasser under By. Bakken er forlatt og lagt under Jordbærhaugen, som er utvidet til et gårdsbruk.

Østre By

Hadde i 1939 totalareal på 110 dekar, hvorav 107 dekar var jordbruksareal. Besetningen var 3 hester,1 kalv, 2 kviger, 10 kyr, 3 sauer, 4 lam, 3 svin, 18 høns og 23 kyllinger. Det ble dyrket 7 dekar hvete, 4 dekar bygg, 27 dekar havre, 1 dekar grønnfôr, 6 dekar poteter og 10 dekar fôrnepe. I hagen var det 21 frukttrær og 8 bærbusker. Omkring 1960 overtok Bærums Verk driften av gården.

Vestre By

Hadde et jordbruksareal på ca 100 dekar. Martin E. Slora var bruker fra 1896 og en dyktig hesteoppdretter. Han var den første formannen i Bærum og Omegns Hesteavlsforening fra 1914. Hans sønn Johan M. Bye overtok etter faren. Jordbærhaugen hadde i 1939, da Anton Jordbærhaugen var bruker på leilendingsbruket etter sin far Olaus Kristensen Burudhaugen, 83,5 dekar jordbruksareale, med en besetning på 3 hester, 2 kalver, 8 kviger, 1 ku, 15 høns og 2 svin. Det ble dyrket 4 dekar hvete, 30 dekar havre, 3 dekar poteter og 1,5 dekar kålrot. I hagen var det 8 frukttrær og 4 ripsbusker.