Skribenter
27 219
redigeringer
Bygdøy, fra ladegård til kongsgård (vis kilde)
Sideversjonen fra 6. des. 2019 kl. 14:09
, 6. des. 2019→Sommerresidens for stattholdere og stiftamtmenn: La til lenke.
Axel Scheel (samtale | bidrag) (→Sommerresidens for stattholdere og stiftamtmenn: Presiserte kingend besøkelsestid og tilføyde en hendelse samme sted samme måned, juni 1749.) |
Axel Scheel (samtale | bidrag) (→Sommerresidens for stattholdere og stiftamtmenn: La til lenke.) |
||
| Linje 41: | Linje 41: | ||
Når embetsmennene flyttet fra Bygdøy, ble gården med hus, hage og tilliggende «herligheter» vurdert og taksert. Hadde standarden sunket i forhold til det tidspunktet da de overtok, måtte de betale for de nødvendige reparasjoner. Disse takseringsforretningene er derfor gode kilder til gårdens historie. | Når embetsmennene flyttet fra Bygdøy, ble gården med hus, hage og tilliggende «herligheter» vurdert og taksert. Hadde standarden sunket i forhold til det tidspunktet da de overtok, måtte de betale for de nødvendige reparasjoner. Disse takseringsforretningene er derfor gode kilder til gårdens historie. | ||
Stiftamtmann von Rappe hevdet at han hadde satt i stand gården for nesten 1600 riksdaler. Han skal særlig ha interessert seg for hagen, men det er rimelig å tro at også andre deler av gården var i god stand da Fredrik 5. ankom som gjest den 14. juni 1749. Samme sted den 24. samme måned ble den første [[Frimurerlosje]] i Norge grunnlagt av Christian Conrad greve Danneskiold-Laurvig. Da Rappe flyttet fra Bygdøy, kunne han dokumentere at han hadde satt opp nye uthus, grinder og bruer og rensket opp de fire fiskedammene. | Stiftamtmann [[Frederik Otto von Rappe]] hevdet at han hadde satt i stand gården for nesten 1600 riksdaler. Han skal særlig ha interessert seg for hagen, men det er rimelig å tro at også andre deler av gården var i god stand da Fredrik 5. ankom som gjest den 14. juni 1749. Samme sted den 24. samme måned ble den første [[Frimurerlosje]] i Norge grunnlagt av Christian Conrad greve Danneskiold-Laurvig. Da Rappe flyttet fra Bygdøy, kunne han dokumentere at han hadde satt opp nye uthus, grinder og bruer og rensket opp de fire fiskedammene. | ||
Visestattholder [[Jacob Benzon]] overtok Bygdøy i [[1752]], og forpaktet bort gårdsdriften mot at forpakteren leverte grønnsaker og melk til Benzons husholdning. Benzon brukte mye penger på å sette hovedbygningen i god stand. Likevel var nestemann som overtok Bygdøy, geheimeråd og stiftamtmann Caspar Herman Storm, misfornøyd med vedlikeholdet og krevde betydelig erstatning fra sin forgjenger. Da Benzon døde i 1775, måtte Storms etterfølger, stiftamtmann Albert Philip Levetzau, føre striden til slutt med Benzons arvinger. | Visestattholder [[Jacob Benzon]] overtok Bygdøy i [[1752]], og forpaktet bort gårdsdriften mot at forpakteren leverte grønnsaker og melk til Benzons husholdning. Benzon brukte mye penger på å sette hovedbygningen i god stand. Likevel var nestemann som overtok Bygdøy, geheimeråd og stiftamtmann Caspar Herman Storm, misfornøyd med vedlikeholdet og krevde betydelig erstatning fra sin forgjenger. Da Benzon døde i 1775, måtte Storms etterfølger, stiftamtmann Albert Philip Levetzau, føre striden til slutt med Benzons arvinger. | ||