Bygdebok: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
(illustrasjon)
Ingen redigeringsforklaring
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 5: Linje 5:


Tradisjonelt har «bygdebok» tydd bokverk, gjerne i mange band, som i tillegg til gards-, slekts- og allmennhistorisk stoff også inneheld utgreiingar om til dømes geologien i området, flora og fauna, målføre, stadnamn, folkeminne og andre emne knytte til bygda. Ambisjonen har vore å samle heimstadlæra i mest mogleg uttømande og helst litt monumental form.
Tradisjonelt har «bygdebok» tydd bokverk, gjerne i mange band, som i tillegg til gards-, slekts- og allmennhistorisk stoff også inneheld utgreiingar om til dømes geologien i området, flora og fauna, målføre, stadnamn, folkeminne og andre emne knytte til bygda. Ambisjonen har vore å samle heimstadlæra i mest mogleg uttømande og helst litt monumental form.
 
{{thumb|Omslag Skedsmo-boka.jpg|''Skedsmo - En historie om samhold og splittelse''.}}
Denne typen historieskriving vart for alvor etablert frå byrjinga av 1900-talet, i eit nært samarbeid mellom faghistorikarar som [[Oscar Albert Johnsen]], [[Yngvar Nielsen]] og [[Edvard Bull den eldre|Edvard Bull d.e.]] på den eine sida, og dyktige amatørar som [[Lorens Berg]], [[Ivar Kleiven]] og [[Jacob Aaland]] på den andre. I [[1906]] vart det på initiativ av [[Den norske historiske forening]] utarbeidd ein storstila plan for bygdebokarbeid, som la mønster for ei systematisk utarbeiding av både gards- og slektshistorie, by-, bygde- og regionshistorie.
Denne typen historieskriving vart for alvor etablert frå byrjinga av 1900-talet, i eit nært samarbeid mellom faghistorikarar som [[Oscar Albert Johnsen]], [[Yngvar Nielsen]] og [[Edvard Bull den eldre|Edvard Bull d.e.]] på den eine sida, og dyktige amatørar som [[Lorens Berg]], [[Ivar Kleiven]] og [[Jacob Aaland]] på den andre. I [[1906]] vart det på initiativ av [[Den norske historiske forening]] utarbeidd ein storstila plan for bygdebokarbeid, som la mønster for ei systematisk utarbeiding av både gards- og slektshistorie, by-, bygde- og regionshistorie.


Linje 13: Linje 13:


På Landslagets initiativ oppretta Stortinget i [[1955]] [[Norsk lokalhistorisk institutt]] (NLI), eit statleg organ som på permanent basis kunne halde fram det faglege rettleiingsarbeidet innan den bygde-, by- og regionshistoriske verksemda.
På Landslagets initiativ oppretta Stortinget i [[1955]] [[Norsk lokalhistorisk institutt]] (NLI), eit statleg organ som på permanent basis kunne halde fram det faglege rettleiingsarbeidet innan den bygde-, by- og regionshistoriske verksemda.
[[Kategori:Bygdebøker]]
[[Kategori:Bygdebøker| ]]
[[Kategori:Metode]]
[[Kategori:Metode]]
Veiledere, Administratorer
172 820

redigeringer

Navigasjonsmeny