Bygdeborga på Rudskulen: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 1:

<onlyinclude>{{thumb|Rudskulen 3.jpg|Rester etter sammenrast festningsmur|Nils Steinar Våge}}'''[[Bygdeborga på Rudskulen]]''' er et festningsanlegg i [[Skedsmo kommune]]. Borga stammer fra [[folkevandringstida]], som i Norge dateres til perioden 400-550. Rudskulen har fått navn etter gården [[Rud (gard i Fet)|Rud]] i [[Fet kommune]], som ble ryddet i middelalderen, og som lå sør for denne høyden. Den ligger mellom Øgarsgrenda i Fet og Torgenrud i Skedsmo. Høyden har bratte skrenter de fleste steder, men det er lettest å ta seg opp til toppen fra nordvest. I øst og sør er det stupbratte sider.

<onlyinclude>{{thumb|Rudskulen 3.jpg|Rester etter sammenrast festningsmur|Nils Steinar Våge}}'''[[Bygdeborga på Rudskulen]]''' er et festningsanlegg i [[Skedsmo kommune]]. Borga stammer fra [[folkevandringstida]], som i Norge dateres til perioden 400-550, og var mest sannsynlig ment som et tilfluktssted for folk og husdyr i et avgrenset område. En slik [[bygdeborg]] finnes det rester av på Rudskulen. Fjellet har fått navn etter gården [[Rud (gard i Fet)|Rud]] i [[Fet kommune]], som ble ryddet i middelalderen, og som lå sør for denne høyden. Den ligger mellom Øgarsgrenda i Fet og Torgenrud i Skedsmo. Høyden har bratte skrenter de fleste steder, men det er lettest å ta seg opp til toppen fra nordvest. I øst og sør er det stupbratte sider. </onlyinclude>

[[Bygdeborg]] er det vanlige navnet på forsvarsanlegg som ble bygd på åstopper og fjellknauser som fra naturens side var vanskelig å angripe. På de stedene hvor det var lettest for fienden å gå til angrep, ble det bygd murer som ofte ble forsterket med [[palisadeverk]] av trestokker. En bygdeborg var mest sannsynlig ment som et tilfluktssted for folk og husdyr i et avgrenset område. En slik borg finnes det rester av på Rudskulen.

De omkring 400 bygdeborgene i landet, et stort antall graver med våpen og mange bortgjemte skatter gir et inntrykk av ufred. Få bygdeborger er undersøkt arkeologisk, og bare et fåtall kan dateres med sikkerhet. Likevel kan en gå ut fra at festningsanlegget på Rudskulen ble bygd på denne tida.

Mellom 300 og 700 gikk det en folkevandringsbølge over Europa. Sjøl om Skandinavia lå i utkanten av denne bølgen, forteller de arkeologiske funnene at denne perioden har sammen med vikingtida vært den sterkeste vekstperioden i forhistorisk tid både i omfang og variasjon. Dessuten var det en sterk folkevekst som naturlig førte til kamp om ressursene.</onlyinclude>

==Rester etter borgmurene og brønnen==

Linje 21:

Linje 14:

==Borgbyggingen krevde arbeidskraft==

Å bygge en borg av denne typen krevde at de bofaste bøndene gikk sammen om byggingen. Anleggsarbeidet krevde langt flere menn enn de som bodde på en gård. De største steinblokkene som skulle fraktes med datidens hjelpemidler til toppen av Rudskulen, tilsier at det trengtes muskelkraft fra mange menn. Et stormangrep fra en stor styrke tok seg likevel lett gjennom slike murer av løsstein. Det ville koste noen menneskeliv, og det var naturlig nok angriperne som fikk de første falne.

==Kilder==

Linje 27:

Linje 19:

*Solberg, Bergljot 2000: ''Jernalderen i Norge: ca. 500 f. Kr.- ca. 1030 e. Kr.'' Oslo.

*[http://lokalhistorie.skedsmo.kommune.no/default.asp Lokalhistorisk nettsted for Skedsmo.]

[[Kategori: Arkeologiske anleggstyper]]

Bygdeborga på Rudskulen: Forskjell mellom sideversjoner

Navigasjonsmeny

Søk