Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
Bygland er en innlandskommune, og ligger høyt - det meste av området ligger over 700 meter over havet. Kommunen ligger på begge sider av elva [[Otra]] og [[Byglandsfjorden]]. Det er i dalbunnen man finner det meste av bosetningen i kommunen. Kommunesenteret har også navnet Bygland. I nord er bygda [[Ose]] viktige, mens i sør er senteret [[Byglandsfjord]]. I tillegg kommer blant annet de mindre stedene [[Grendi]], [[Åraksbø]] og [[Jordalsbø]]. Byglandsfjord er endestasjon for [[Setesdalsbanen]], som er fredet, og utnevnt til tusenårssted for kommunen. | Bygland er en innlandskommune, og ligger høyt - det meste av området ligger over 700 meter over havet. Kommunen ligger på begge sider av elva [[Otra]] og [[Byglandsfjorden]]. Det er i dalbunnen man finner det meste av bosetningen i kommunen. Kommunesenteret har også navnet Bygland. I nord er bygda [[Ose]] viktige, mens i sør er senteret [[Byglandsfjord]]. I tillegg kommer blant annet de mindre stedene [[Grendi]], [[Åraksbø]] og [[Jordalsbø]]. Byglandsfjord er endestasjon for [[Setesdalsbanen]], som er fredet, og utnevnt til tusenårssted for kommunen. | ||
Bygland er en [[landbruk|landbrukskommune]], og navnet har sin opprinnelse i kornslaget [[bygg]]<ref>''Aschehougs og Gyldendals store norske leksikon.'' Kunnskapsforlaget. Oslo 1989.</ref> | Bygland er en [[landbruk|landbrukskommune]], og navnet har sin opprinnelse i kornslaget [[bygg]]<ref>''Aschehougs og Gyldendals store norske leksikon.'' Kunnskapsforlaget. Oslo 1989.</ref> Bygland var sammen med Hosanger i Hordaland den første kommunen til å ta i bruk Ivar Aasens landsmål som opplæringsspråk i skolen - to¨år før denne retten ble lovfesta. | ||
== Arkeologi == | == Arkeologi == | ||
Det er gjort funn så langt tilbake som til steinalderen i Bygland, men mye tyder på at disse bosetningene ikke ble varige. Den neste perioden med arkeologiske funn av betydning er jernalderen: man har funnet gravhauger i mange deler av Bygland. De eldste er fra rundt 400-500 etter Kristus, og de fleste er såkalte branngraver. | Det er gjort funn så langt tilbake som til steinalderen i Bygland, men mye tyder på at disse bosetningene ikke ble varige. Den neste perioden med arkeologiske funn av betydning er jernalderen: man har funnet gravhauger i mange deler av Bygland. De eldste er fra rundt 400-500 etter Kristus, og de fleste er såkalte branngraver. | ||
== Folkekultur == | == Folkekultur == | ||
Setesdalen er generelt kjent for en rik og særegen folkekultur, og dette gjelder også Bygland. Herfra har det kommet mange kjente spelemenn, kvedere og andre. En av de mest kjente var felespilleren [[Tarkjell Aslakson Austad]], født i 1802. Det står minnestein over ham på Austad gamle kirkegård. | |||
== Landeskogen og Langerak == | == Landeskogen og Langerak == | ||
Landeskogen tuberkulosesanatorium ble planlagt oppført i 1911, som en statlig satsning mot tuberkulosen. Arbeidet ble noe forsinket av krigen, men stedet ble oppført 1913-1916 nær bygda Grendi. De første pasientene kom den 1. mai 1916. Det første elektrisitetsverket i Setesdal, Langerak kraftverk, ble bygget i tilknytning til sanatoriet. | Landeskogen tuberkulosesanatorium ble planlagt oppført i 1911, som en statlig satsning mot tuberkulosen. Arbeidet ble noe forsinket av krigen, men stedet ble oppført 1913-1916 nær bygda Grendi. De første pasientene kom den 1. mai 1916. 1962 ble Landeskogen hjem for utviklingshemmede, og i nyere tid har pinsemenigheten Filadelfia åpnet et rehabiliteringssenter for rusmisbrukere her. Det første elektrisitetsverket i Setesdal, Langerak kraftverk, ble bygget i tilknytning til sanatoriet og åpnet i 1916. | ||
==Kjente personer med tilknytning til Bygland== | ==Kjente personer med tilknytning til Bygland== | ||
| Linje 34: | Linje 32: | ||
*[[Eivind Torkjelson Lande]], [[Eidsvoldsmenn|Eidsvoldsmann]] | *[[Eivind Torkjelson Lande]], [[Eidsvoldsmenn|Eidsvoldsmann]] | ||
*[[August Schneider]], kunstmaler, illustratør og folkeminnesamler | *[[August Schneider]], kunstmaler, illustratør og folkeminnesamler | ||
*[[Grete Faremo]], politiker/direktør | |||
*[[Kjell Kristian Rike]], sportskommentator | |||
*[[Knut Austad]], folkemusiker | |||
*[[Eivind Danielson Aakhus]], folkemusiker | |||
*[[Tarkjell Aslakson Austad]], folkemusiker | |||
*[[Gunnar Stubseid]], folkemusiker | |||
*[[Johannes Skar]], lærer og folkeminnesamler | |||
*[[Olav Bø]], professor og folklorist | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||