Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828
redigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 17: | Linje 17: | ||
Bygland er en innlandskommune, og ligger høyt - det meste av området ligger over 700 meter over havet. Kommunen ligger på begge sider av elva [[Otra]] og [[Byglandsfjorden]]. Det er i dalbunnen man finner det meste av bosetningen i kommunen. Kommunesenteret har også navnet Bygland. I nord er bygda [[Ose]] viktige, mens i sør er senteret [[Byglandsfjord]]. I tillegg kommer blant annet de mindre stedene [[Grendi]], [[Åraksbø]] og [[Jordalsbø]]. Byglandsfjord er endestasjon for [[Setesdalsbanen]], som er fredet, og utnevnt til tusenårssted for kommunen. | Bygland er en innlandskommune, og ligger høyt - det meste av området ligger over 700 meter over havet. Kommunen ligger på begge sider av elva [[Otra]] og [[Byglandsfjorden]]. Det er i dalbunnen man finner det meste av bosetningen i kommunen. Kommunesenteret har også navnet Bygland. I nord er bygda [[Ose]] viktige, mens i sør er senteret [[Byglandsfjord]]. I tillegg kommer blant annet de mindre stedene [[Grendi]], [[Åraksbø]] og [[Jordalsbø]]. Byglandsfjord er endestasjon for [[Setesdalsbanen]], som er fredet, og utnevnt til tusenårssted for kommunen. | ||
Bygland er en [[landbruk|landbrukskommune]], og navnet har sin opprinnelse i kornslaget [[bygg]]<ref>''Aschehougs og Gyldendals store norske leksikon.'' Kunnskapsforlaget. Oslo 1989.</ref> Bygland var sammen med Hosanger i Hordaland den første kommunen til å ta i bruk Ivar Aasens landsmål som opplæringsspråk i skolen - to¨år før denne retten ble lovfesta. | Bygland er en [[landbruk|landbrukskommune]], og navnet har sin opprinnelse i kornslaget [[bygg]]<ref>''Aschehougs og Gyldendals store norske leksikon.'' Kunnskapsforlaget. Oslo 1989.</ref> | ||
Bygland var sammen med Hosanger i Hordaland den første kommunen til å ta i bruk Ivar Aasens landsmål som opplæringsspråk i skolen - to¨år før denne retten ble lovfesta. | |||
== Arkeologi == | == Arkeologi == |