Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
Bygland er en [[landbruk|landbrukskommune]], og navnet har sin opprinnelse i kornslaget [[bygg]]<ref>''Aschehougs og Gyldendals store norske leksikon.'' Kunnskapsforlaget. Oslo 1989.</ref> | Bygland er en [[landbruk|landbrukskommune]], og navnet har sin opprinnelse i kornslaget [[bygg]]<ref>''Aschehougs og Gyldendals store norske leksikon.'' Kunnskapsforlaget. Oslo 1989.</ref> | ||
Bygland var sammen med Hosanger i Hordaland den første kommunen til å ta i bruk Ivar Aasens landsmål som opplæringsspråk i skolen - | Bygland var sammen med Hosanger i Hordaland den første kommunen til å ta i bruk Ivar Aasens landsmål som opplæringsspråk i skolen - to år før denne retten ble lovfesta. | ||
== Arkeologi == | == Arkeologi == | ||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
== Folkekultur == | == Folkekultur == | ||
Setesdalen er generelt kjent for en rik og særegen folkekultur, og dette gjelder også Bygland. Herfra har det kommet mange kjente spelemenn, kvedere og andre. En av de mest kjente var felespilleren [[Tarkjell Aslakson Austad]], født i 1802. Det står minnestein over ham på Austad gamle kirkegård. | Setesdalen er generelt kjent for en rik og særegen folkekultur, og dette gjelder også Bygland. Herfra har det kommet mange kjente spelemenn, kvedere og andre. En av de mest kjente var felespilleren [[Tarkjell Aslakson Austad]], født i 1802. Det står minnestein over ham på Austad gamle kirkegård. Folkeminnesamleren Johannes Skar kom til Bygland på oppfordring fra Magnus Brostrup Landstad, og ble så fascinert at han slo seg ned her, og skrev åttebindsverket Gamalt or Sætesdal. Han ble blant annet huslærer hos legen Kinck i Bygland, for Hans E. Kinck. | ||
== Landeskogen og Langerak == | == Landeskogen og Langerak == | ||