Byområder i Mosjøen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
(Avdelingen 'Byflata' fjernes; se Byflata.)
Linje 2: Linje 2:
'''[[Byområder i Mosjøen]]'''
'''[[Byområder i Mosjøen]]'''


==Byflata==
==Liste==
;Byflata
* [[Byflata]]
[[Bilde:C.M._Havigs_gate_4_Mosjoeen.jpg|C.M. Havigs gate 4.|thumb|250px]]
[[Bilde:Sjoesiden Mosjoeen.jpg|Sjøsiden Senter.|thumb|250px]]
Gatene på [[Byflata]], som utgjør opprinnelige [[Mosjøen|Mosjøen by]], har fått sitt navn hovedsakelig etter byens store menn, blant andre sokneprest [[Christian Qvale]] (Chr. Qvales gate), lensmann [[Christian M. Havig|Christian Møinichen Havig]] (C.M. Havigs gate) og handelsmann [[Andreas Bech Jürgensen]] (Jürgensens gate). Andre gatenavn viser til historiske personer, som [[Hårek på Tjøtta]] (Håreks gate) og [[Tore Hund]] (Tore Hunds gate). Videre finnes gater med selvforklarende navn som Elvegata, Jernbanegata, Kirkegata, Rådhusgata og Skolegata.
 
Byflata er kjent for sine velordnede gater, som ovenfra fremstår som et nett av rettvinklede ruter. Grunnlaget for gatenettet ble lagt etter at [[Mosjøen]] ble bykommune i [[1875]]. Det var ''Kontoret for private Opmaalinger i det Nordenfjeldske'' som stod for reguleringsplanen. Denne reguleringsplanen bestod frem til rundt [[1924]], da byarkitekt [[Sverre Pedersen]] foretok kraftige forandringer.
 
Som tidligere by hvis bebyggelse har vokst uavbrutt siden 1800-tallet, har Byflata et bredt arkitektonisk spekter i sin bebyggelse. Man finner ytterst på vestsiden landskjente [[Sjøgata (Mosjøen)|Sjøgata]], som har [[Nord-Norge]]s lengste sammenhengende bebyggelse av trehus og -brygger fra 1800-tallet. Sentrum har en rekke bygg fraogmed femtitallet, men også eldre hus. Videre innover finnes hovedsakelig boligområder, hvor bebyggelsen varierer i alder, beskaffenhet og størrelse.
 
Byflata ligger på et flatt landområde mellom elvene [[Vefsna]] og [[Skjerva]] og ved begynnelsen av [[Vefsnfjorden]]. Dette er også Byflatas grenser i vest, nord og øst. Grensen i sør, som tilsvarer opprinnelige Mosjøen bykommunes grenser, går omtrent likt med [[Mathias Bruuns gate (Mosjøen)|Mathias Bruuns gate]] fra [[Vefsna]] og til [[Nordlandsbanen]].
 
;Liste over gater
* [[C.M. Havigs gate (Mosjøen)|C.M. Havigs gate]]
* [[Chr. Qvales gate (Mosjøen)|Chr. Qvales gate]]
* [[Elvegata (Mosjøen)|Elvegata]]
* [[Håreks gate (Mosjøen)|Håreks gate]]
* [[Jernbanegata (Mosjøen)|Jernbanegata]]
* [[Jürgensens gate (Mosjøen)|Jürgensens gate]]
* [[Kapellvegen (Mosjøen)|Kapellvegen]]
* [[Kirkegata (Mosjøen)|Kirkegata]]
* [[Rådhusgata (Mosjøen)|Rådhusgata]]
* [[Sjøgata (Mosjøen)|Sjøgata]]
* [[Skjervgata (Mosjøen)|Skjervgata]]
* [[Skolegata (Mosjøen)|Skolegata]]
* [[Strandgata (Mosjøen)|Strandgata]]


==Breimoen==
==Breimoen==

Sideversjonen fra 10. aug. 2011 kl. 15:58

Tiår med vekst og utvidelse har ført med seg byområdenavn som benyttes av både folk og Vefsn kommune selv. Disse navnene er godt innarbeidet, noe som gjenspeiles i denne pizzamenyen.

Byområder i Mosjøen

Liste

Breimoen

Breimoen

Breimoen er navnet på et gårdsbruk under gården Hals. Breimoen er idag et boligområde.

Liste over veier

Halsøya

Halsøya

Halsøya (talemål: Halsøyæ; feilaktig, men vanlig i tale og skrift: Halsøy) er et byområde i Mosjøen. Halsøya var tidligere en forstad til Mosjøen, men ansees idag som en del av byen som følge av tettere og mere sammenhengende bebyggelse etter 1980-tallet. Som næringsområde betjener Halsøya boligområdene Breimoen og Kulstadlia.

Halsøya var i sin tid et handelssted, og området har fremdeles nesten utelukkende dagligvareforretninger og andre vare- og tjenestetilbud.

Til Halsøya hører også halvøyen som har gitt sitt navn til området. Halsøya har en liten bebyggelse, og den øvre del av halvøyen går på folkemunne under navnet Toppen. Der ligger også Vefsn Folkehøgskole.

Halsøya har sitt navn etter denne halvøyen, som tilhører gården Hals, hvorav navnet.

Det er utstrakt, men etymologisk galt å si Halsøy (ubestemt form eller apokopert).[1] Folkelig motstand mot navneformen Halsøya begrenser seg hovedsakelig til hoderistende uenighet, men det er forekommet at veiskilter med den riktige navneformen er blitt overmalt i protest.

Halsøya, samt deler av boligområdene Breimoen og Kulstadlia, hviler på leiregrunn. Det er trolig også opphavet til navnet Halsøyleira eller Leira. Byområdet er forøvrig grønt og frodig og med umiddelbar nærhet til landet.

Liste over veier

Halsåsen

Liste over veier

Hammarheim

Kippermoen

Kulstadlia

Kulstadlia

Kulstadlia er et nyere boligområde. Navnet kommer av gården Kulstad. I Vefsn kommune er det vanlig å gi veiene i nye boligområder navn etter et bestemt emne, og således fikk veiene i Kulstadlia navn etter fuglearter.

Liste over veier

Mo

Nervollan

Store deler av byområdet Nervollan ble rasert for å gi plass til Mosjøens største industrietablering noensinne.
Nervollan

Nervollan, også kjent som Dolstadøyra (dels foreldet) og Dolstadlandet, ligger nord for elven Skjerva og på vestsiden av Nordlandsbanen og Dolstad, og områdets navnet har sammenheng med Vollan, som ligger på østsiden av jernbanen.

Nervollan var frem til 1950-tallet et byområde med et velutviklet gatenett likt det på Byflata, men store deler av byområdet ble på jevnet med jorden for å gi plass til Mosjøen Aluminiumsverk. Således består Nervollan idag kun av hovedgatene Dolstadgata og Havnegata, samt noen mindre gater.

Liste over gater

Nyrud

Nyrud preges av tyngre næringer og lettindustri. Her fra Mathias Bruns gate 17, som har huset bl.a. et vulkaniseringsverksted.
Nyrud

Nyrud har for det meste tyngre næringer og lettindustri, og lite av boligbebyggelse.

Liste over gater

Olderskog

Olderskog

Olderskog ble under Den annen verdenskrig tilholdssted for en stor tysk militærbase. Området ble i 1947 regulert til boligformål, hvorpå byggingen påbegyntes. Utviklingen skjøt fart fra 1958, da Mosjøen Aluminiumsverk ble åpnet. Arbeidstakere strømmet til byen, og Olderskog, hvor der ble oppført billige boliger og rekkehus, ble raskt en slags arbeiderbydel sør for Mosjøen, som dermed også ble stående i sosioøkonomisk kontrast til Halsøya nord for Mosjøen, som med handelssted, storgårder og liknende alltid hadde hatt et noe fornemmere preg.

Liste over veier

Skjervengan

Liste over veier

Trudvangen

Øya

Politisk regulering har gjort Øya til et sted for tyngre næringer og industri.
Vegvesenet har funnet seg tilrette i industriområdet som Øya er.
Øya

Øya består, som følge av politisk regulering, nesten utelukkende av tyngre næringer og lettindustri. Av tyngre næringer finnes eller fantes blikkenslagerverksteder, bilverksteder og liknende. Også Statens Vegvesens avdeling i byen er blitt flyttet dit. Store deler av grunnen i byområdet er blitt til som følge av at sjøen er blitt oppfylt med brutt sten.

Liste over gater

Åsbyen

Åsbyen

Det som idag er byområdet Åsbyen, begynte på begynnelsen av 1900-tallet å vokse frem som et selvstendig lite sted på nordsiden av elven Skjerva, som skilte Åsbyen fra Mosjøen by. I byområdet ligger blant annet Dolstad kirke, prestegården og gjestgiveri.

Liste over veier

Smått

  • Alle veier i Vefsn kommune har ordformen veg. Grunnen er at den lokale uttalen /vej/ kommer av den bestemte formen vegjen (det ble i gamle dager uttalt /veg/ i ubestemt form og /vejen/ i bestemt form), og ikke bokmålsordet vei.

Se også

Litteratur og kilder

  • Rygh, Olaf: Norske Gaardnavne: Halsøen (Oppslått den 08.12.2010.)

Referanser

  1. ↑ Se kilde: Rygh.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Byområder_i_Mosjøen&oldid=218948»