lokalhistoriewiki.no

Camilla Collett: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Camilla Collett (vis kilde)

Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:08

9 590 byte lagt til ,  4 mars
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(69 mellomliggende versjoner av 10 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Under arbeid}}
<onlyinclude>{{thumb|Camilla Collett 2.jpg|Camilla Collett var den første kvinnen som skrev om kvinnesaken i offentligheten.}}
'''[[Camilla Collett]]''' (født 23. januar [[1813]] i [[Kristiansand]], død [[6. mars]] [[1895]] i [[Kristiania]]) var forfatter og feminist. Hun var den første kvinnen som skrev en samfunnsrefsende roman. Det meste av forfatterskapet brukte hun til å vise skjevhetene i samfunnet, og da spesielt forholdet mellom menn og kvinner.</onlyinclude>


Camilla Collett er forfatteren av ''Amtmandens Døtre'' som er det sterkeste bidraget til kvinnesaken i Norge. Hun var en modig kvinne som sto imot pateriarkiet. Hun har skrevet en rekke tekster som har lagt grunnlag for kvinners stilling i dag.
== Slekt og familie==
{{thumb|Dronningens gate 19-21 i Kristiansand.JPG|Camilla Colletts fødested, Dronningens gate 19-21 i Kristiansand. Det opprinnelige huset brant i 1892, men ble gjenreist med kopi av fasaden.|Siri Johannessen (2013)}}
{{thumb|Camilla Collett statue Slottsparken 2008.jpg|Camilla Collett har blitt hedret på mange måter. Her med statue i Slottsparken, utført av Gustav Vigeland, 1911.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2008).}}
Camilla Collett ble født i Kristiansand. Hun ble døpt '''Jakobine Camilla Wergeland'''. Moren var [[Alette Dorothea Wergeland]], [[1780]]-[[1843]], født Thaulow. Faren var [[eidsvollsmann]]en og presten [[Nicolai Wergeland]], [[1780]]-[[1848]], født på [[Osterøy]].
Hun var søsteren til [[Henrik Arnold Wergeland]], [[1808]]-[[1845]]. De var fem søsken i alt, de tre andre søsknene var:
* [[Augusta Antonette Wergeland]], gift , 1810-1874
* [[Harald Titus Alexis Wegeland]], 1811-1893  
* [[Joseph Franz Oscar Wergeland]], 1815-1895


[[Fil:Camilla Collett statue Slottsparken 2008.jpg|Camilla Collett var den første som skrev om kvinnesaken i offentligheten|thumb]]
I 1841 ble hun gift med [[Peter Jonas Collett (1813–1851)|Peter Jonas Collett]], [[1813]]-[[1851]]. De var bare gift i 10 år før hun ble enke. De fikk fire barn sammen:  
*[[Robert Collett]], 1842-1913. Zoolog.
*[[Alf Collett]], 1844-1919. Genealog og historiker.
*[[Oscar Collett]], 1845-1911. Cand. Jur. Sekretær i utenrikskabinettet
*[[Emil Collett]], 1848-1904. Sivilingeniør. <ref>Collett, Alf (1872), ''Familien Collett''. Christiania: Alf Collett, s. 103.</ref>


== Biografi ==
== Barndom og oppvekst==
[[Camilla Collett]] ble født i Kristiansand 23. januar [[1813]], død [[6. mars]] [[1895]] i [[Kristiania]]). Hun ble døpt [[Jakobine Camilla Wergeland]] Moren var Alette Dorothea Wergeland, [[1780]] - [[1843]]. Hun var født Thaulow.Faren var Eidsvollmannen og presten [[Nicolai Wergeland]], [[1780]] - [[1848]]. Han er født på [[Osterøy]].
<onlyinclude>
Hun er søsteren til [[Henrik Arnold Wergeland]], [[1808]] - [[1845]]. De var fem søsken i alt. De tre andre søskene var:
Camilla Collett hadde en god og trygg oppvekst på prestegården på Eidsvoll. Hun var farens øyensten, og han greide ikke å nekte henne noe. De foretok reiser sammen, og han sørget for at hun fikk en mye bedre utdannelse enn det som var vanlig for kvinner på den tiden.  
* Augusta Antonette, 1810-1874
* Harald Titus Alexis, 1811-1893 
* Joseph Franz Oscar, 1815-1895


I 1841 ble hun gift med [[Peter Jonas Collett]], [[1813]]-[[1851]]. De var bare gift i 10 år før hun ble enke. De fikk fire barn sammen:
Småpiker skulle gjerne være pyntedokker og sitte stille med hendene i fanget. Dette er langt fra en beskrivelse på Camilla Collett. Hun var veldig god til å gå på stylter, og til manges forundring gikk hun opp prestegårdtrappa på stylter som ingenting. Noen ganger gikk det ikke så bra med henne.En gang  akte hun på holka ned mot elven sammen med lillebroren Oscar. Hun tok han på fanget og akte i full fart. Det gikk bra med broren, men Camilla fikk et gjenklistret øye og ble forslått.</onlyinclude>
*Robert, 1842-1913 
*Alf, 1844-1919 
*Oscar, 1845-1911
*Emil 1848-1904


== Bibliografi ==
== Enke ==
Det ble ikke et langt ekteskap mellom Jonas og Camilla. Hun ble tidlig enke, noe som ikke var enkelt på denne tiden. Som så mange andre i hennes situasjon måtte hun gå til det vanskelige valget og gi fra seg to av barna. Nå var hun heldigere enn de fleste, da hun hadde slektninger som kunne ta seg av dem. Den eldste, Robert, fikk bo hos sin onkel [[Johan Collett]], mens Oscar, den nest yngste, ble boende hos onkelen [[Carl Collett]].<ref>Collett, Alf (1872), ''Familien Collett''. Christiania: Alf Collett,s. 116-117</ref>
 
Camilla skriver om det å være enke, hvordan det var å leve på en knapp enkepensjon, og hvor ensomt dette livet var. Under ekteskapet med Jonas hadde hun mistet kontakten med mange av sine tidligere venner, og ikke mange av dem kom tilbake når hun ble alene. En enke ble ofte isolert fra det sosiale liv, og dersom hun var så heldig at hun hadde råd til noe nytt og fint, måtte hun regne med kritikk.<ref>Collett, Camilla (1913), Enker. I: ''Samlede Verker. Tredje bind'', Kristiania; Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag, s. 95 ff.</ref>
 
== Forfatteren Camilla Collett ==
Det var først etter at hun ble enke at Camilla Collett begynte å skrive for alvor. Hun skrev en del med mannen sin, men ga ikke så mye selv.
 
I [[1842]] skrev hun en eventyrfortelling, ''Kattekverna''. Den ble gitt ut under Kvernsagn i Asbjørnsens norske Folke-og Huldresagn. Og som en kan lese i forordet til denne boka hadde hun skrevet største del av inledningen til ''Graverens Fortællinger'' og inledende ord til ''Fra Fjeldet og Sæteren'' . Asbjørnsen skriver også at han er veldig takknemlig for at Peter Jonas og Camilla hadde lest gjennom samtlige huldre-eventyr og gitt han gode innspill om teksten. <ref>Krogvig, Anders (1914), Forord.  I: Asbjørnsen, P. Chr., ''Norske Huldre-eventyr og folkesagn''. Kristiania: Aschehoug.</ref>
 
Camilla skrev fortellinger, dikt, dagboknotater, essays og artikler. Som mange andre forfattere var hun en ivrig brevskriver, og mange av brevene er utgitt. I 1913 kom det ut en minneutgave av hennes samlede verker gitt ut av Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag. Den består av tre bind.
 
''Amtmandens døtre'' vil for alltid bli stående i en særstilling. Den blir betegnet som det dypeste og vektigste bidraget til kvinnesaken i vårt land. <ref> Agerholt, Anna Caspari (1973), ''Den norske kvinnebevegelses historie''. Oslo: Gyldendal., s.25.</ref>  Den første utgaven kom ut i 1854.
 
Camilla Collett ga hun ut det første hun skrev anonymt, noe som var vanlig for den skrivende kvinne på denne tiden. Det var først i 1873 når hun ga ut siste bind av ''Sidste Blade'' hun satte sitt virkelige navn på boken.
 
== Camilla og kvinnesaken ==
{{thumb|Camilla Collett statue ved Eidsvoll kirke.jpg| Bronsestatue av Camilla Collett (''Den unge Camilla'') utenfor Eidsvoll kirke, utført av Ada Madsen (1977).|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
{{thumb|Camilla Colletts veg Eidsvoll 2014.jpg|Motiv fra Camilla Colletts veg i [[Eidsvoll kommune]], nær [[Eidsvoll kirke]]. Camilla Collett bodde på Eidsvoll fra hun var fire år gammel, da faren ble sogneprest her.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
Camilla Collett sto opp for sine meninger. Hun skrev om skjevhetene i samfunnet og da spesielt forholdet mellom menn og kvinner, men hun var ikke den som sto på barrikadene. Det var ikke de ytre verdiene hun kjempet for. Det var den åndelige frigjøringen hun var opptatt av. For det var ikke noe unntak på Colletts tid, de med høy åndelig dannelse ble rangert over de som ikke hadde det. For å tilegne seg åndelig dannelse, ble det sett på som nødvendig å ha utdannelse, noe kvinnen ikke hadde tilgang til. Dermed ble kvinnen rangert nederst i hierarkiet. [5] Collett sier følgende om kvinners evner: «Venstre Haand akkurat konstueret som den høire, kun ikke øvet som den. […] Underlegenhed hos Kvinden[..]? Kjender I Kvindens Evner?» [6]
 
Camillas tekster rettet seg ofte til menn for å få dem til å engasjere seg i kvinnens sak. Camilla mente at det ville bli lettere å nå fram med kvinnenes sak dersom mennene argumenterte for den. «[…] hvergang en Mand opløfter sin Røst i vor Sag […] drages vi Aartier nærmere Opfyldelse.» <ref>Collett, Camilla (1913), Om Kvinden og hendes stilling. I: ''Samlede verker, Andet bind'', Oslo: Gyldendalske Bokhandel Nordisk Forlag, s. 209</ref> Men hun hadde selvfølgelig en visjon og et mål:
*«En Dag vil komme, da Sagen foløser sig selv. Bevidstheden om den Ret vil da have gjennemtrængt hele Samfundsatmosfæren. Vi indaander den med Luften; den vil gaa som Blomsterstøvet med Vinden, usynlig, ufattelig, og med uimodstaaelig Magt vil den gribe alle, baade Underkuerne og de fokuede. Da[…] vil det være ligegyldigt, hvem der taler, Mand eller Kvinde.»
 
Camilla Collett var den første kvinnen som fikk diktergasje fra staten. I ''Om Kvinden og hennes stilling'' har hun gjort om begrunnelsen til å gjelde en mann for å få fram hvor lite verdsatt du blir som kvinne:
*Hans Fader var en af Rigsforsamlingens mere fremdragende Mænd.
*Hans Broder maa regnes til en af Landets første Digtere.
*Han havde en Fætter, der har beklædt en hæderlig Post ved vort Universitet.
* Dertil kommer, at han ved Digterverker, der hører til det mest fremragende i vor Litteratur, har erhvervet sig grundet Krav på Nationens Erkjendlighet [...].
 
Hun snur rundt på ting for å vise hvilken urettferdig behandling kvinnen får. Selv om det ofte var menn hun prøvde og nå, prøvde hun også å vekke kvinnene. Hun viste hvordan likegyldighet og misunnelse ødela for det samholdet som skulle til for at kvinnesaken skulle få en seier.
 
''I de lange Nætter'' (1862) er selvbiografisk. Den er skrevet ut fra hennes egen erindring, og hun har muligens tatt seg noen kunstneriske friheter. Camilla skriver selv at det ikke kan finnes en reell kvinnelig selvbiografi da de vil bli sett på som angiveri. <ref>Om Kvinden og hendes stilling. I: ''Samlede verker, Andet bind'', Oslo: Gyldendalske Bokhandel Nordisk Forlag, s. 240</ref> Hennes egen selvbiografi ble blant annet karakterisert som «kun Jeremiader og Tale om sig selv» <ref>Om Kvinden og hendes stilling. I: ''Samlede verker, Andet bind'', Oslo: Gyldendalske Bokhandel Nordisk Forlag, s. 241</ref> Og spør seg: «Kan den lille Mundsmag af en Selvbekjendelse, […] kan den endog virke afskrækkende, saa tænke man sig, hvordan et ordentlig Skriftemaal vilde blive modtaget!» <ref>Om Kvinden og hendes stilling. I: ''Samlede verker, Andet bind'', Oslo: Gyldendalske Bokhandel Nordisk Forlags, s. 242</ref> Camilla mener dessuten at en kvinnes selvbiografi vil være så deprimerende at ingen vil orke å lese den. <ref>Hareide, J. (1988). Den norske romanen vokser fram. I Norsk kvinnelitteraturhistorie: bind 1 1600-1900 (ss. 49-62). Oslo: Pax.</ref> Dette viser hvilket ørkesløst liv hun mente kvinnen levde.
 
Hvilken betydning Collett hadde for denne saken kan blant annet Alexander Kiellands ord beskrive: «[Jeg] tror aldrig, jeg har fremstillet noget Kvindeforhold, uten jeg har spurgt mig selv: Hvad vil Fru Collett sige om det». <ref>Steinfjeld, T. (1993). Kvindehjertets historie. I: ''Nordisk kvindelitteraturhistorie 2. Faderen: 1800-tallet''. (ss. 272-282). København: Rosinante.</ref> Kielland var en samfunnsengasjert forfatter, og dessuten tilhenger av Stuart Mill. <ref>Agerholt, A. (1973). Den norske kvinnebevegelses historie. Oslo: Gyldendal</ref>
 
Hennes stemme rekker langt inn i vår tid, og det er ikke tvil om at hun la et viktig grunnlag for de godene vi nyter i dag.
 
== Bibliografi ==  
{{Thumb | Camilla Colletts vei Oslo 2014.jpg|Motiv fra Camilla Colletts vei i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
{{thumb|Camilla Collett gravminne.jpg|Camilla Collett er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo, nær sin bror [[Henrik Wergeland]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012).}}
=== Romaner ===
=== Romaner ===
* '''''Amtmannen Døtre.I''''', Johan Dahl forlag, 1854.
* '''''Amtmannen Døtre.I''''', Johan Dahl forlag, 1854.
Linje 33: Linje 78:
=== Skrifter ===
=== Skrifter ===
*'''''I de lange Nætter''''', I.W. Cappelen, 1862
*'''''I de lange Nætter''''', I.W. Cappelen, 1862
*'''''Paa et gammelt Hærresede."'''
*'''''Paa et gammelt Hærresede.'''''
*'''''En Undersøisk Debat.'''''
*'''''En Undersøisk Debat.'''''
*'''''Sidste Blade. 1ste række.''''', Gyldendalske Boghandel, 1868.
*'''''Sidste Blade. 1ste række.''''', Gyldendalske Boghandel, 1868.
Linje 40: Linje 85:
**Besøge eller ikke besøge.
**Besøge eller ikke besøge.
**Tyske Forfatterinder.
**Tyske Forfatterinder.
**En Aften i Charlottenburg.
**Pensioner i Paris.
**Pensioner i Paris.
**Tre Dage i Versailles.
**Tre Dage i Versailles.
Linje 55: Linje 99:
**Om Kvinden og hendes Stilling.
**Om Kvinden og hendes Stilling.
**Dyreskikkelser.
**Dyreskikkelser.
**Hvile.
**Per Skytte og en gammel Kjærring.
**To ruiner.
**Den hjemvendte.
**Til [[Tina Steenstrup]].
**Urner og Cypresser.
**Urner og Cypresser.
**[[Natalie Diriks]].
**[[Josephine Welhaven]].
**Tre Kongemonumenter.
**Tre Kongemonumenter.
**Engle og Drenge.
**Engle og Drenge.
*'''''Sidste Blade, 4de og 5te række''''', P.T. Mallings Boghandel, 1873.
*'''''Sidste Blade, 4de og 5te række''''', P.T. Mallings Boghandel, 1873.
**Byen og Stranden.
**Byen og Stranden.
**Efter Opførelsen af "Et Rigt Parti".
**Efter Opførelsen af «Et Rigt Parti».
**Strikketøisbetragtninger.
**Strikketøisbetragtninger.
**Brevveksling med en ung Digter.
**Til [[Caroline Kaltenborn]].
**Bloksbjerg.
**Bloksbjerg.
**En gammel Sag og en gammel Landevei.
**En gammel Sag og en gammel Landevei.
**En Drøm i Skoven.
**En Drøm i Skoven.
**Fra et hjemligt Standpunkt.
**Fra et hjemligt Standpunkt.
**Tilegnelse til [[Caroline Kaltenborn]].
**Til bedre Forstaaelse.
**Til bedre Forstaaelse.
**Til [[Ole Bull]].
**Til [[Halfdan Kjerulf]].
**Til [[J.S. Welhaven]].
**Afsked til de unge paa J.
**Bryllupssang.
**En Døende.
**I Kirken.
**Novemberrose.
*'''''Fra de stummes Leir''''', P.T. Mallings Boghandel, 1877.
*'''''Fra de stummes Leir''''', P.T. Mallings Boghandel, 1877.
**I.
**I.
***Kvinden i Litteraturen (1ste afdeling).
***Kvinden i Litteraturen (1ste afdeling).
***Fremmede Forfattere.
***Fædrelandske Forfattere.
***Kvinden i Litteraturen (2den afdeling).
***Kvinden i Litteraturen (2den afdeling).
***Arbeiderliv.
***Til [[Goethedyrkelsen]].
***Et Tilbageblik paa Lytton Bulwer.
***"Lord Byron" af [[Karl Elze]].
***[[Marie Grubbe]].
***L`homme-femme af Alexandre Dumas.
***Et Aarhundretdets Tantalus.
***Et Aarhundretdets Tantalus.
**II.  
**II.  
***Breve og Tilegnelser til forskjellige.
***Breve og Tilegnelser til forskjellige.
***Til fru Ibsen.
*'''''Mod Strømmen. Første Række''''', Andr. Schous Forlag, 1879.
***Til August Bournonville.
**Hjemlige Tilstande, Første Række.
***Til Ernest Legouve.
**Hjemlige Tilstande, Anden Række.
***Brev til H.C. Andersen.
'''''Mod Strømmen. Anden Række''''', Andr. Schous Forlag, 1885
***Til Hr. B.C., Forfatteren af Øiebliks-Fotegrafier.
**Udefra hjemad.
**Efter Læsingen.
'''''Efterslæt''''', 1837-1895
<ref>Collett, Camilla (1913), ''Samlede verker,Bind 1-3'', Oslo: Gyldendalske Bokhandel Nordisk Forlag.</ref>


== Referanser ==
<references/>


== Litteratur ==
*Steinfeld, Torill(1996). ''Den unge Camilla Collett''. Oslo: Gyldendal.
*Ørjasæter, Kristin (2003).''Camilla''. Oslo: Cappelen.


==Eksterne lenker==
* {{hbr1-1|pf01052055029143|Camilla Collett}}.
*[https://www.nb.no/bibliografi/collett/description Collett-bibliografi : litteratur av og om Camilla Collett, Nasjonalbiblioteket]
{{DEFAULTSORT:Collett, Camilla}}
{{DEFAULTSORT:Collett, Camilla}}
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Kvinnesak]]
[[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]]
[[Kategori:Personer fra Eidsvoll kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Eidsvoll kommune]]
[[Kategori:Kristiansand kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1813]]
[[Kategori:Fødsler i 1813]]
[[Kategori:Dødsfall i 1895]]
[[Kategori:Dødsfall i 1895]]
{{Kvinner i lokalhistoria}}
{{bm}}
{{f1}}
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/312456...2101129»