Skribenter
313
redigeringer
(→Litteratur: korr.) |
(suppleringer) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Cappelen''' er en norsk slekt som stammer fra byen Wildeshausen i [[Tyskland]], og som har spredt seg fra Norge til Danmark, Sverige, USA og flere andre land. Navnets opprinnelse er antakelig stedet Cappeln som ligger ca 30 km fra Wildeshausen. | '''Cappelen''' er en norsk slekt som stammer fra byen Wildeshausen i [[Tyskland]], og som har spredt seg fra Norge til Danmark, Sverige, USA og flere andre land. Navnets opprinnelse er antakelig stedet Cappeln (av ordet ''kapell'') som ligger ca 30 km fra Wildeshausen. | ||
Slekten [[migrasjon|innvandret]] i 1653 til Norge med Johan von Cappelen (død 1688). Han arbeidet ved flere jernverk, ervervet flere eiendommer og endte som [[fogd]] i [[Lier]]. Han har idag et høyt antall etterkommere gjennom tre av sønnene | Slekten [[migrasjon|innvandret]] i 1653 til Norge med Johan von Cappelen (død 1688). Han arbeidet ved flere jernverk, ervervet flere eiendommer og endte som [[fogd]] i [[Lier]]. Han har idag et høyt antall etterkommere gjennom tre av sønnene. Disse etterkommerne har både navnet Cappelen gjennom manns- og kvinnelinjer, og en lang rekke andre slektsnavn gjennom kvinneledd. | ||
Etterkommere Cappelen bor eller har bodd i de fleste deler av Norge. De har de fleste typer av yrker, men flere har vært jurister, leger, ingeniører, arkitekter og økonomer. Et berømt medlem er kunstmaleren August Cappelen fra Ulefoss. | |||
Slektsmedlemmer har - til dels i flere generasjoner - eid noen større jord-, skog- og industrieiendommer i Eiker, Drammensdistriktet og Telemark: bl.a. Fossesholm, Austad gård, Eidsfoss jernverk, Cappelengården i Drammen, Vivelstad gård, Store Mæla gård, Borgestad gård, Gjemsø Kloster, Cappelengården i Skien, Holden hovedgård, Ulefoss jernverk og Kviteseid gamle prestegård. | |||
==Slektsvåpen== | |||
Våpenskjoldet finnes bl.a. på antependium i Kongsberg kirke, på maleriramme i Mælum kirke, vogndør på Norsk Folkemuseum og jernmonument ved Brekke museum. | |||
Skjoldet er delt med i første felt en pelikan som hakker seg til blods for å mate ungene, og i annet felt tre roser med blader og stilker som vokser fra jorden. Hjelmtegnet er en Fortuna mellom to vesselhorn. | |||
Dette våpenet ble tatt i bruk fra 1683 av innvandrerens sønner og brukes av etterkommerne med noe forskjellige farger og med noen midnre varianter. | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
*[[Hans Cappelen (1945-)|Cappelen, Hans]]: «Familien Cappelens tyske opprinnelse. Noen antagelser og hypoteser», [[Norsk Slektshistorisk Forening|Norsk slektshistorisk tidsskrift]], bind 31 (1988), side 378–396 | *[[Hans Cappelen (1945-)|Cappelen, Hans]]: «Familien Cappelens tyske opprinnelse. Noen antagelser og hypoteser», [[Norsk Slektshistorisk Forening|Norsk slektshistorisk tidsskrift]], bind 31 (1988), side 378–396 | ||
* Cappelen, Hans: «Tre gamle Cappelen-signeter», i ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 9 nr 88, København 2003, side 354-365 | |||
*Haugen, Lambrecht: «Cappelen-slekten 1627-2008», [[Rosendal]] 2008. | *Haugen, Lambrecht: «Cappelen-slekten 1627-2008», [[Rosendal]] 2008. | ||
*[[Haagen Krog Steffens|Steffens, Haagen Krog]]: «Norske Slægter 1912», [[Kristiania]] 1912. | *[[Haagen Krog Steffens|Steffens, Haagen Krog]]: «Norske Slægter 1912», [[Kristiania]] 1912. |