Cappelen: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m (→Kjente medlemmer av slekten: en til m m) |
m (navnet) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:D v C tegning seglvåpen 1814.jpg|thumb|250px|Slektsvåpen i seglet som [[Didrich (von) Cappelen]] satt på Grunnloven i 1814, med et signet som også hadde vært brukt av faren Diderich v. C. (død 1794), Skien.]] | [[Fil:D v C tegning seglvåpen 1814.jpg|thumb|250px|Slektsvåpen i seglet som [[Didrich (von) Cappelen]] satt på Grunnloven i 1814, med et signet som også hadde vært brukt av faren Diderich v. C. (død 1794), Skien.]] | ||
'''Cappelen''' er en norsk slekt som stammer fra byen Wildeshausen i [[Tyskland]], og som har spredt seg fra Norge til Danmark, Sverige, USA og flere andre land. Navnets opprinnelse er antakelig stedet | '''Cappelen''' er en norsk slekt som stammer fra byen Wildeshausen i [[Tyskland]], og som har spredt seg fra Norge til Danmark, Sverige, USA og flere andre land. Navnets opprinnelse er antakelig stedet Cappeln (av ordet ''kapell'') som ligger ca 30 km fra Wildeshausen. Stedsnavnet kommer av et tidlig kapell på stedet som i middelalderen finnes betegnet som «Cappelen». | ||
Slekten [[migrasjon|innvandret]] i 1653 til Norge med Johan von Cappelen (død 1688). Han arbeidet ved flere jernverk, ervervet flere eiendommer og endte som [[fogd]] i [[Lier (Buskerud)|Lier]]. Han har idag et høyt antall etterkommere gjennom tre av sønnene. Disse etterkommerne har både navnet Cappelen gjennom manns- og kvinnelinjer, og en lang rekke andre slektsnavn gjennom kvinneledd. | Slekten [[migrasjon|innvandret]] i 1653 til Norge med Johan von Cappelen (død 1688). Han arbeidet ved flere jernverk, ervervet flere eiendommer og endte som [[fogd]] i [[Lier (Buskerud)|Lier]]. Han har idag et høyt antall etterkommere gjennom tre av sønnene. Disse etterkommerne har både navnet Cappelen gjennom manns- og kvinnelinjer, og en lang rekke andre slektsnavn gjennom kvinneledd. | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Slektsmedlemmer har - til dels i flere generasjoner - eid noen større jord-, skog- og industrieiendommer i Eiker, Drammensdistriktet og Telemark: bl.a. Fossesholm, Austad gård, Eidsfoss jernverk, Cappelengården i Drammen, Vivelstad gård, Store Mæla gård, Borgestad gård, [[Gjemsø kloster]], Cappelengården i Skien, Holden hovedgård, Ulefoss jernverk og Kviteseid gamle prestegård. | Slektsmedlemmer har - til dels i flere generasjoner - eid noen større jord-, skog- og industrieiendommer i Eiker, Drammensdistriktet og Telemark: bl.a. Fossesholm, Austad gård, Eidsfoss jernverk, Cappelengården i Drammen, Vivelstad gård, Store Mæla gård, Borgestad gård, [[Gjemsø kloster]], Cappelengården i Skien, Holden hovedgård, Ulefoss jernverk og Kviteseid gamle prestegård. | ||
Noe slektskap er ikke kjent mellom Cappelen-slekten fra Wildeshausen og den selverklærte «narkobaronen» Gjermund Cappelen som har tatt navnet og som tidligere hadde slektsnavnet Thorud. | |||
==Slektsvåpen== | ==Slektsvåpen== | ||