Carl Gustav Fleischer: Forskjell mellom sideversjoner

General Fleischer er i likhet med general [[Otto Ruge]] grundig hedret som en av de mest fremtredende norske generalene fra krigen [[1940]]. Fleischer ble også en symbolperson for den nordnorske krigsinnsatsen. Dette har gjort at det er spunnet en del myter om ham. Rett etter krigen ble det på privat initiativ av nordnorske gymnasiaster reist statue og minnesmerker over ham og han fikk gater og veier oppkalt etter seg. Denne heder skulle stå uimotsagt til år 2000. Da kom pensjonert generalmajor Torkel Hovland med en fyldig biografisk bok om Fleischer. Budskapet var at Fleischer ikke hadde fått den heder han fortjente, og at dette skyldtes at Arbeiderpartiet fortsatt hadde en agenda om å underkommunisere Fleischers innsats. Samtidig som Hovland tegnet et særdeles glansfullt bilde av Fleischer, rettet han drepende kritikk mot enkeltpersoner i Forsvaret og medlemmer av den norske London-regjeringen. Han sparte ikke på karakteristikken på dem han hevdet hadde motarbeidet Fleischer og undret seg bl. a. på om  en av dem «solgte sin sjel til djevelen» (side 350). Boken fikk kjente historikere som Kjetil Skogrand, Olav Riste og Hans Olav Lahlum til å gå sterkt i rette med Hovlands historiefremstilling. Dette førte til at Hovland og flere av hans meningsfeller tok til motmæle. Diskusjonen gikk i avisspaltene med historikere på den ene siden og eldre offiserer på den annen. På den måten kom også en del negative fremstillinger av «Fleischer-historien» for dagen.