Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
puss
(++) |
(puss) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Carl_Plunnecke,_annonse_(Fredriksstad_Tilskuer_1873-04-09_s2).jpg|Annonsering av Plünneckes overtagelse av Krauses barbersalong i 1873}} | <onlyinclude>{{thumb|Carl_Plunnecke,_annonse_(Fredriksstad_Tilskuer_1873-04-09_s2).jpg|Annonsering av Plünneckes overtagelse av Krauses barbersalong i 1873}} | ||
'''[[Carl Plünnecke]]''' (født [[9. oktober]] [[1850]], død [[1947]]) var [[Fredrikstad]]s første byhistoriker. Han var en handels- og håndverksborger, født i Hannover i Tyskland | '''[[Carl Plünnecke]]''' (født [[9. oktober]] [[1850]], død [[1947]]) var [[Fredrikstad]]s første byhistoriker. Han var en handels- og håndverksborger, «Friseur og Barber», født i Hannover i Tyskland. I mars 1873 kom han til byen og overtok landsmannen Th. Krauses salong på «Seleniushjørnet» (Storgaten 1), der den gaten som i årene 1935–1945 bar hans navn også lå. Etterhvert fattet han stor interesse for lokal historie, og forsket, spurte og publiserte jevnlig artikler i Fredrikstad-pressen. Totalt ble det omtrent 500 artikler, 16 bøker/hefter i tillegg til andre trykksaker. Plünnecke arbeidet som lokalhistoriker i 67 år. Han var en av stifterne av Fredrikstad historielag, og er et av lagets æresmedlemmer. Han og konen Hanna fikk 16 barn. Ti vokste opp. I annonser skrev han selv navnet med ck, mens ettertidens litteratur og folketellinger i regelen skriver uten c – ''Plünneke''. | ||
</onlyinclude> | |||
Han var en bondegutt fra landsbyen Gross Lafferde i Hannover som arbeidet som barbersvenn i Hamburg frem til han fikk [[kopper]] og ble avskjediget. Plünnecke reiste i 1871 først til [[Oslo|Kristiania]], før han som nevnt overtok salongen til Th. Krause. Krause forlot Fredrikstad fordi de frankofile kundene sjikanerte ham etter den tysk-franske krigen. Vennen [[Elias Kræmmer]] beskriver Plünnecke som en mann som i dannelse og kunnskaper stod høyt over andre av samme stand. I tillegg var han utstyrt med «et ubehersket munntøy», og hans kunder skal ha satt stor pris på hans prat og vitser.</onlyinclude><ref>Dehli, Martin (1973) s. 49 ff.</ref> Nye kunder ble behørig eksaminert, og hans vitebegjærlighet viste seg etterhvert å være viktig for historieinteressen. I ''Fredrikstad bys historie : 1860-1914'' slipper Dehli ham til på side 50, og der sier Plünnecke at: | == Bondegutt, barbermester, byhistoriker === | ||
<onlyinclude>Han var en bondegutt fra landsbyen Gross Lafferde i Hannover som arbeidet som barbersvenn i Hamburg frem til han fikk [[kopper]] og ble avskjediget. Plünnecke reiste i 1871 først til [[Oslo|Kristiania]], før han som nevnt overtok salongen til Th. Krause. Krause forlot Fredrikstad fordi de frankofile kundene sjikanerte ham etter den tysk-franske krigen. Vennen [[Elias Kræmmer]] beskriver Plünnecke som en mann som i dannelse og kunnskaper stod høyt over andre av samme stand. I tillegg var han utstyrt med «et ubehersket munntøy», og hans kunder skal ha satt stor pris på hans prat og vitser.</onlyinclude><ref>Dehli, Martin (1973) s. 49 ff.</ref> Nye kunder ble behørig eksaminert, og hans vitebegjærlighet viste seg etterhvert å være viktig for historieinteressen. I ''Fredrikstad bys historie : 1860-1914'' slipper Dehli ham til på side 50, og der sier Plünnecke at: | |||
:''«Jeg gikk omkring og observerte forskjellig og spurte og grov [...] Når jeg så ikke kunne få svar av folk, så begynte jeg å granske selv». Hadde han vært født og oppvokset i Fredrikstad, ville det aldri ha skjedd, mener han. Han kom med utlendingens skjerpede blikk.''<ref>Dehli, Martin (1973) s. 50.</ref> | :''«Jeg gikk omkring og observerte forskjellig og spurte og grov [...] Når jeg så ikke kunne få svar av folk, så begynte jeg å granske selv». Hadde han vært født og oppvokset i Fredrikstad, ville det aldri ha skjedd, mener han. Han kom med utlendingens skjerpede blikk.''<ref>Dehli, Martin (1973) s. 50.</ref> | ||
| Linje 24: | Linje 25: | ||
Samtidig som gatenavnet ble omgjort, ble Plünnecke også fratatt æresmedlemsskapet i historielaget. Årsaken var at Plünnecke under krigen ikke offisielt tok avstand fra nazistenes handlinger og skal ha gitt uttrykk for kjærlighet til sitt fedreland, selv om han ikke var medlem av [[Nasjonal Samling]].<ref>''Fredriksstad Blad'' (09. februar 2011)</ref> Plünnecke ble i 1966 gjeninnsatt som [[Fredrikstad historielag#Æresmedlemmer|æresmedlem]], noe som ble støttet av mostandsmennene [[Erling Arntsen]] og [[Lars Aker]].<ref>''Fredriksstad Blad'' (05. februar 2010)</ref> | Samtidig som gatenavnet ble omgjort, ble Plünnecke også fratatt æresmedlemsskapet i historielaget. Årsaken var at Plünnecke under krigen ikke offisielt tok avstand fra nazistenes handlinger og skal ha gitt uttrykk for kjærlighet til sitt fedreland, selv om han ikke var medlem av [[Nasjonal Samling]].<ref>''Fredriksstad Blad'' (09. februar 2011)</ref> Plünnecke ble i 1966 gjeninnsatt som [[Fredrikstad historielag#Æresmedlemmer|æresmedlem]], noe som ble støttet av mostandsmennene [[Erling Arntsen]] og [[Lars Aker]].<ref>''Fredriksstad Blad'' (05. februar 2010)</ref> | ||
Historielaget har flere ganger sendt forespørsler til Fredrikstad kommune om å få en gate oppkalt etter Plünnecke, i 2010 begrunnet kommunen avslaget slik: ''Fredrikstad Historielag [...] foreslår at Doktor Giebelhausens gate endrer navn til Carl Plünnekes gate. Rådmannen finner det vanskelig å endre navnet på Dr. Giebelhausens gate til Carl Plünnekes gate etter så mange år, spesielt når det foreslås å ta vekk navnet på en person som også har hatt betydning for byen. Rådmannen ber administrasjonen arbeide videre med å finne en egnet gate i Sentrum som kan vurderes å bytte navn til Carl Plünnekes gate.''<ref>Fredrikstad kommune (2010), s. 3/24, Saksnr.: 2010/1285 .</ref> I diskusjonen forut for denne beslutningen hevdet en politiker at | Historielaget har flere ganger sendt forespørsler til Fredrikstad kommune om å få en gate oppkalt etter Plünnecke, i 2010 begrunnet kommunen avslaget slik: ''Fredrikstad Historielag [...] foreslår at Doktor Giebelhausens gate endrer navn til Carl Plünnekes gate. Rådmannen finner det vanskelig å endre navnet på Dr. Giebelhausens gate til Carl Plünnekes gate etter så mange år, spesielt når det foreslås å ta vekk navnet på en person som også har hatt betydning for byen. Rådmannen ber administrasjonen arbeide videre med å finne en egnet gate i Sentrum som kan vurderes å bytte navn til Carl Plünnekes gate.''<ref>Fredrikstad kommune (2010), s. 3/24, Saksnr.: 2010/1285 .</ref> I diskusjonen forut for denne beslutningen hevdet en politiker at Plünnecke hadde hatt artikler både i lokale nazistorgan og i ''Deutsche Zeitung'', Wehrmachts avis. Påstanden ble straks kontant tilbakevist. Skribenten var en av hans sønner.<ref>''Fredriksstad Blad'' (05. februar 2010)</ref> | ||
I 2011 sendte så historielaget for fjerde gang et forslag.<ref>''Fredriksstad Blad'' (2011)<br />Fredrikstad kommune S 12/18 (12/295)</ref> I denne anledning skrev [[Georg Apenes]] i et leserbrev følgende om Plünneckes betydning for Fredrikstads historieskrivning: | I 2011 sendte så historielaget for fjerde gang et forslag.<ref>''Fredriksstad Blad'' (2011)<br />Fredrikstad kommune S 12/18 (12/295)</ref> I denne anledning skrev [[Georg Apenes]] i et leserbrev følgende om Plünneckes betydning for Fredrikstads historieskrivning: | ||
:''«Carl Plünneke bygde grunnmuren som andre lokalhistorikere har bygd videre på. Vi har svært mye å takke ham for. Han fortjener en gate»''. Rådmannen innstilte på avslag, og på sitt møte 25. april 2012 avslo Kulturutvalget.<ref | :''«Carl Plünneke bygde grunnmuren som andre lokalhistorikere har bygd videre på. Vi har svært mye å takke ham for. Han fortjener en gate»''. Rådmannen innstilte på avslag, og på sitt møte 25. april 2012 avslo Kulturutvalget.<ref>Fredrikstad kommune 25.04.2012</ref> | ||
== Familie og bosteder == | == Familie og bosteder == | ||
Ved folketellingen i 1875 var Carl Plünnecke ugift og logerende (leieboer) hos bakermester Carl Emil Asbjørnsen i Brogade 169. Han gifter seg etterhvert med Hanna Mathilde f. Johans. (1862–1909) som er handlende i kolonial. I 1880 fødes datteren Kirsten Schwalenberg 10. mai og familien er da bosatt i [[Nygaardsgaten (Fredrikstad)|Nygaardsgaten]]. Barbermester Plünnecke og familien flytter, og befinner seg i 1891 på matrikkelnummer 116h som ikke har en gateadresse, men ligger i tellingskrets 5 og ellers bare er angitt som «Vestre Bydel, Nygaardsgaden og Storgaden». I første etasje i forhuset bor familien på ti på to rom og kjøkken. Hanna og Carls familie består nå av fire døtre og fire sønner. Når folketellingen 1900 finner sted bor Carl og Hanna i Thorbjørnsgade 445r med åtte barn, født mellom 1880 og 1898, tre av barna arbeider og fire går på skole. Plünnecke har nå yrkene barbermester og skribent. Ti år senere er han enkemann, bosatt i et «Vaaningshus med Butik» (Thorbjørnsgate 12) sammen med ti barn født mellom 1880 og 1905. Nå er syv av ti barn i arbeid og to er skoleelever. | Ved folketellingen i 1875 var Carl Plünnecke ugift og logerende (leieboer) hos bakermester Carl Emil Asbjørnsen i [[Brogata (Fredrikstad)|Brogade 169]]. Han gifter seg etterhvert med Hanna Mathilde f. Johans. (1862–1909) som er handlende i kolonial. I 1880 fødes datteren Kirsten Schwalenberg 10. mai og familien er da bosatt i [[Nygaardsgaten (Fredrikstad)|Nygaardsgaten]]. Barbermester Plünnecke og familien flytter, og befinner seg i 1891 på matrikkelnummer 116h som ikke har en gateadresse, men ligger i tellingskrets 5 og ellers bare er angitt som «Vestre Bydel, Nygaardsgaden og Storgaden». I første etasje i forhuset bor familien på ti på to rom og kjøkken. Hanna og Carls familie består nå av fire døtre og fire sønner. Når folketellingen 1900 finner sted bor Carl og Hanna i Thorbjørnsgade 445r med åtte barn, født mellom 1880 og 1898, tre av barna arbeider og fire går på skole. Plünnecke har nå yrkene barbermester og skribent. Ti år senere er han enkemann, bosatt i et «Vaaningshus med Butik» (Thorbjørnsgate 12) sammen med ti barn født mellom 1880 og 1905. Nå er syv av ti barn i arbeid og to er skoleelever. | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
| Linje 58: | Linje 59: | ||
* [http://www.f-b.no/arkiv/carl-pl-nneke-barberen-som-ble-byens-snorre/s/2-2.952-1.2103532 Teistung, Lisbeth: «Carl Plünneke barberen som ble byens Snorre» i ''Fredriksstad Blad'' 4. desember 2005] (Besøkt 23. desember 2015) | * [http://www.f-b.no/arkiv/carl-pl-nneke-barberen-som-ble-byens-snorre/s/2-2.952-1.2103532 Teistung, Lisbeth: «Carl Plünneke barberen som ble byens Snorre» i ''Fredriksstad Blad'' 4. desember 2005] (Besøkt 23. desember 2015) | ||
{{DEFAULTSORT: | {{DEFAULTSORT:Plünnecke, Carl}} | ||
[[kategori:Personer]] | [[kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Fredrikstad kommune]] | [[Kategori:Fredrikstad kommune]] | ||