Carl Plünnecke: Forskjell mellom sideversjoner

'''Carl Plünnecke''' (9. oktober 1850–1947) var [[Fredrikstad]]s første byhistoriker. Han var en handels- og håndverksborger, født i Hannover i Tyskland, som bosatte seg i byen i mars 1873 og arbeidet som barber. Han overtok landsmannen Th. Krauses salong i «Seleniushjørnet» (Storgaten 1), der den gaten som i årene 1935–1945 bar hans navn også lå. Etterhvert fattet han stor interesse for lokal historie, og forsket, spurte og publiserte jevnlig artikler i Fredrikstad-pressen. I annonser skrev han selv navnet med ck, mens ettertidens litteratur i regelen skriver uten c – ''Plünneke''.

Han var en bondegutt som arbeidet som barbersvenn i Hamburg frem til han fikk [[kopper]] og ble avskjediget. Plünnecke reiste først til [[Oslo|Kristiania]], før han som nevnt overtok salongen til Th. Krause. Krause forlot Fredrikstad fordi de frankofile kundene sjikanerte ham etter den tysk-franske krigen. Vennen [[Elias Kræmmer]] beskriver Plünnecke som en mann som i dannelse og kunnskaper stod høyt over andre av samme stand. I tillegg var han utstyrt med «et ubehersket munntøy», og hans kunder skal ha satt stor pris på hans prat og vitser.<ref>Dehli, Martin (1973) s. 49 ff.</ref> Nye kunder ble behørig eksaminert, og hans vitebegjærlighet viste seg etterhvert å være viktig for historieinteressen. I ''Fredrikstad bys historie : 1860-1914'' slipper Dehli ham til på side 50, og der sier Plünnecke at:

:''«Jeg gikk omkring og observerte forskjellig og spurte og grov [...] Når jeg så ikke kunne få svar av folk, så begynte jeg å granske selv». Hadde han vært født og oppvokset i Fredrikstad, ville det aldri ha skjedd, mener han. Han kom med utlendingens skjerpede blikk.''<ref>Dehli, Martin (1973) s. 50.</ref>

:''«De vet når ens eksistens skal baseres på eggen av en barberkniv, og man ved hjelp av den skal fø to voksne og 16 barn, så er det godt at solen skinner inn gjennom vinduene.»''<ref>Dehli, Martin (1973) s. 50.</ref>

Plünnecke var en kraftig motstander av loven av 14. april 1866 som innførte frihet i håndverksnæringen og opphevet beskyttelsestollen. Han ønsket å se loven med utgangspunkt i hensynet til hele samfunnets beste, og var e.}}n uttalt tilhenger av fri konkurranse. Standarden blant håndverkerne i byen var etter hans mening ikke høyere før næringen ble fri. Plünnecke hadde også lagt merke til en bestemmelse i [[håndverksloven]] som sa at håndverksborgerskap kunne forenes med handelsborgerskap og annen borgerlig næring. Dette nyttiggjorde han seg gjennom å selge ulike andre varer som for eksempel «celluloidsnipper og manskjetter» i barbersalongen sin.

[[Martin Dehli]] beskriver Plünneckes arbeid slik: ''«Uten jernflid og levende interesse for Fredrikstads historie hadde Plünnecke aldri maktet en så omfattende produksjon av l:okalhistoriske verker og spesialartikler. Hans uhyre detaljrike studier vil til alle tider være et arsenal for alle som er interessert i Fredrikstads fortid.»''<ref>Dehli, Martin (1973) s. 50.</ref>

Høsten 1873 tok han initiativ til å starte opp [[Fredrikstad Turnforening|Fredriksstads Turnforening]] som hadde blitt nedlagt i 1871 igjen. Den ble nedlagt vinteren 1877-78, for så igjen å bli startet opp av andre i 1881. Plünnecke eide og drev også «Fredrikstad Frugt= og Vinforretning», men denne ble begjært konkurs 12. mai 1888.